Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


FLÅTTBITT

Flått eller skaubjønn finnes i kyststrøk med fuktig klima og milde vintre. Det vil si fra svenskegrensen i sør til Helgeland i nord. Flåtten kan overføre en bakterie fra smågnagere til menneske. Minst 15 prosent av Norges befolkning har en eller annen gang fått dette smittestoffet i seg.

Forekomst

For at flått skal kunne utvikle seg fra larve via nymfe til voksen flått, må den suge blod. Den voksne hunnen må også suge blod for å kunne legge egg. Opp til 50 prosent av flåtten er smittet med bakterien Borrelia burgdorferi. Når flåtten suger blod fra mennesker, vil bakterien kunne overføres via flåttens spytt når den biter. Risikoen for å bli smittet av en infisert flått øker desto lengre tid den har fått sitte fast og suge blod. Etter at bakterien har kommet inn i blodet, går det mellom 3 og 32 dager før de første sykdomstegnene viser seg.

De fleste blir bitt av flått i perioden juli til november, og risikoen for sykdom er like stor i alle aldersgrupper.

Sykdomstegn

Sykdommen som flåtten overfører, kalles for Lynne borreliose. Denne sykdommen inndeles i tre stadier. Den kan starte med sykdomstegn fra et hvilket som helst stadium. Det er ikke nødvendig å gjennomgå alle stadiene.

Stadium 1: Etter at bakterien har kommet inn i blodet, sprer den seg sirkelformet i huden og gir en lokal hudbetennelse (Erythema migrans). Denne ses som en rød, rund flekk som i løpet av dager blir avbleket i midten og da ser ut som en rød ring. I forbindelse med dette kan det samtidig være lett feber, slapphet, hodepine og leddsmerter. Enkelte ganger kan lymfeknutene i nærheten av bittstedet hovne opp.

Stadium 2: I dette stadiet har infeksjonen spredd seg fra bittstedet og ut i kroppen. I tillegg til feber, muskel- og leddsmerter vil det komme spesielle sykdomstegn fra de steder hvor bakterien har slått seg ned. Fra nervesystemet kan bakterien gi ischiaslignende plager med utstrålende smerter i det ene benet. Det kan også oppstå lammelser i enkelte nerver, for eksempel ansiktsnerven. Hjernehinnebetennelse kan også forekomme.

I huden kan det oppstå forskjellige rødlige utslett som ligner det opprinnelige utslettet, I leddene kan det også komme betennelse med smerter, hevelse og nedsatt bevegelse. Leddplagene finnes oftest i et av de store leddene, for eksempel kneleddet, men de kan også flytte seg fra ledd til ledd. I hjertet kan både hjertemuskelen og hjerteposen bli betente. Dette kan gi uregelmessige hjerteslag som en sjelden gang kan være livstruende.

Stadium 3: Når plagene har vedvart i over ett år, kalles de for kroniske. Sykdommen har da utviklet seg til stadium 3. Ofte forekommer det da et spesielt utslett rundt leddene på armer og ben. Huden blir etter hvert blålig misfarget, tynn og får nedsatt følsomhet. Ved kronisk betennelse i leddene kan disse bli varig skadet. Kroniske plager fra nervesystemet kan variere fra hodepine, tretthet og svimmelhet til varige lammelser.

Hvordan kan sykdommen påvises?

Kun halvparten av de syke vet at de er blitt smittet av flått. Det kan derfor være vanskelig å finne sammenheng mellom sykdomsplagene og årsaken til disse. Det typiske ringformede utslettet i stadium 1 er så karakteristisk at legen med stor sikkerhet kan konstatere Lynne borreliose selv om du ikke vet at du er blitt bitt av en flått.

I tidlige stadier er laboratorieprøver til liten nytte. Antistoff mot Borrelia-bakterien kan først påvises etter at du har hatt sykdommen en stund.

Hva kan du gjøre selv for å unngå flåttbitt?

Hvis du oppholder deg i kystområder i sommer- og høstmånedene, bør du ta visse forholdsregler for å unngå å få flåttbitt. Flåtten trives best i områder med vekslende åpen mark og blandingsskog med løvtrær og bartrær. I fuktig, lav vegetasjon er du spesielt utsatt for flått. Påkledning som hindrer flåtten i å feste seg på huden er da avgjørende. Høye gummistøvler, langbukser og langermede skjorter er fornuftig. Hode og hals hos små barn er et yndet sted for flåttbitt. Bruk av myggolje kan være til hjelp.

Ved flåttbitt fjernes flåtten så raskt som mulig. Dette gjøres ved å ta et godt tak med en pinsett eller med fingrene og vri flåtten ut av huden. Tidligere var det anbefalt å smøre inn flåtten med olje for å få den til å slippe taket. Dette anbefales ikke, fordi det tar for lang tid før den slipper. Sjansen for at smittestoff overføres øker dermed.

Egenbehandling

Flåttbitt kan gi betennelse i selve bittet med vanlig sårbakterier. Slik betennelse opptrer i løpet av et par dager og må ikke forveksles med erythema migrans, som oftest kommer etter 7-14 dager. Du kan selv behandle den lokale sårinfeksjonen med sårsalve som inneholder antibiotika (for eksempel Bacimycin).

Dersom noe av flåttens biteredskap skulle sitte igjen i huden, vil dette komme ut av seg selv.

Etter at du har fått et flåttbitt, bør du selv følge godt med for å se om det utvikler seg en rød ring rundt bittstedet. Husk også på at andre sykdomstegn (se over) kan etterfølge et flåttbitt. Hvis noen av sykdomstegnene skulle inntreffe, bør du straks søke lege.

Legebehandling

Dersom sykdommen Lynne borreliose påvises, er det nødvendig med antibiotikabehandling. Tidlig behandling med antibiotika vil stoppe utviklingen av sykdommen. Oftest vil en 10-dagers penicillinkur helbrede sykdommen.

Søk lege ved:

  • ringformet, rødlig utslett (med eller uten kjent flåttbitt)
  • slapphet, feber, hodepine og leddsmerter etter flåttbitt.

Publisert: 1996

 


Dette nettstedet består av 3 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege, hvordan behandle?
  • Vegviseren: Vi kvalitetsvurderer fortløpende andre norske helsenettsteder og legger ut pekere til informasjon vi spesielt anbefaler.


Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook