Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Den økende volden...

Volden øker. Volden blir stadig mer brutal, rå. Volden er meningsløs. Og volden har en lang rekke tragiske konsekvenser. Professor Tore Scherstèn ved kirurgisk klinikk, Sahlgrenska sjukhuset i Gøteborg har som mange kolleger både i Norge og Sverige i en årrekke stått ansikt til ansikt med voldens ofre. Enorme ressurser og et stort arbeid er nedlagt for å redde menneskers liv og deres fremtidige muligheter til å leve et mest mulig meningsfylt liv.

- Vi leger ser konsekvensene av den økende voldsbølgen. Vi får se ofrenes vanskelige vei tilbake til samfunnsfunksjoner og arbeidsliv – i den grad det i det hele tatt finnes noen vei tilbake, fremholder professor Scherstèn.

"Underholdningsvold" uten konsekvenser

Som lege reagerer han mot underholdningsvolden.

- Voldsfilmene gir ofte inntrykk av at mishandlingen ikke er så farlig. Heltene påfører hverandre kraftige slag i hodet - uten at dette får noen konsekvenser. I virkeligheten ville meget alvorlige skader oppstå etter så hardhendt oppførsel. Manglende informasjon om de alvorlige konsekvenser et uoverveid slag kan få, er en årsak til at volden øker i samfunnet, fastslår Gøteborg-legen.

- Det er ofte ansatte ved sykehusenes akuttavdelinger eller legevakten som må rydde opp etter voldshandlingene. Ofrene ligger der, sønderknust, i verste fall døde.

Voldens forherligelse på video, i TV- og kinofilmer, den såkalte underholdningsvolden, har fått mange til å miste kontakten med virkeligheten. De synes ikke lenger å tro at et eneste slag kan ende i en menneskelig tragedie.

- Underholdningsvolden er en gigantisk bløff og utrolig desinformasjon – og en indirekte årsak til menneskelig elendighet i det virkelige livet. Ytterst få ofrer en tanke på det faktum at de fleste av de slag som utdeles på Tv-skjermen eller på kinolerretet, kan være direkte dødelige, sier professor Scherstèn.

- Kampen mot aggresjon og vold bør være en av folkehelsearbeidets høgest prioriterte oppgaver.

Smerter og angst i lang tid

Etter den første medisinske behandling av mennesker som på ulike måter er mishandlet, kreves ofte psykiatrisk behandling, rehabiliteringsarbeid, iblant i flere måneder og år, hjelpemidler for funksjonshemmede som krykker, rullestoler, spesiallagede senger, hjemmesykepleie, hjemmehjelp, tannlegebehandling, medisiner av ulik slag – inklusive smertestillende og angstdempende medikamenter.

En god del av de som har vært ofre for volden, kan aldri vende tilbake til arbeidet, men forblir funksjonshemmede for livet. Uføretrygd og førtidspensjonering i denne sammenheng koster også store summer for samfunnet.

- Volden har alvorlige konsekvenser for helsetjenestens samlede ressurser. Behandling av voldsofre krever store uttellinger på allerede hardt pressede sykehusbudsjetter, påpeker professor Tore Scherstèn.

Skadene kan aldri repareres

Men han skynder seg å tilføye:

- At volden koster er naturligvis av underordnet betydning i forhold til de menneskelige lidelser. Selv om vi hadde hatt uendelige ressurser, går det aldri an å reparere skadene. Såret sitter i resten av livet. Ofte er det slik at voldsofferet utsettes for mye lengre straff og lidelse enn voldsutøveren.

- Det er absolutt nødvendig at alle tar sitt ansvar for å redusere volden og angripe roten til det onde. Her må alle gode krefter gå sammen, fastslår initiativtakeren til kampanjen "Voldens konsekvenser".

- Det store spørsmålet er: "Vil vi ha all denne volden?" Hvilket normalt tenkende menneske svarer ja på slike spørsmål", spør Tore Scherstèn.

Hva hender når man utsettes for vold?

For å konkretisere voldens følger har de svenske legene gjennon ulike informasjonskanaler vist hvordan hjernen fungerer, hva som hender med den når den utsettes for vold og hvordan den ser ut etter volden. På en forståelig måte har man vist hvordan for eksempel ansiktskjelettet deformeres av spark og slag, og at det ofte kan være små legemsskader som leder til døden. På samme måte har medisinere med ulik spesialistbakgrunn orientert om de fysiske og psykiske virkninger av vold som rammer andre kroppsdeler enn hodet.

Det gjør inntrykk når medisinske fagpersonale åpent og nøkternt informerer om de mange, sammensatte og alvorlige følger av mishandling i ulike former. De kan fortelle om voldsofre som trenger omfattende rehabilitering i måneder og år for å få igjen bevegelsesevne, lære seg å tale, trene sin hukommelse og dempe sin uro. Om skadede som sliter i en kortere periode eller livet ut med svakhet og smerter i armer, ben og ansikt. Mange av dem får aldri leve et liv på samme måte som før de ble et voldsoffer.

Legene i Gøteborg har blant annet presentert følgende kasus om vold i hverdagen:

Tilfelle nummer en:

Pasienten er en middelaldrende mann som en uke før han kom til sykehuset, fikk et knyttneveslag mot venstre øye av en medpassasjer på en sporvogn. De nærmeste dagene fikk han stadig verre hodeverk. Han ble trett, apatisk og etter hvert så sløv at mannens nærmeste hadde vanskelig for å kunne snakke med ham. Da han kom til sykehuset, var han bevisstløs. Han hadde en stor blødning under hjernehinnen og ble straks operert. Etter to uker var han så bra at han kunne skrives ut og komme på et rehabiliteringshjem. Dersom mannen ikke var blitt operert i tide, ville han ha dødd.

Tilfelle nummer to:

En 30 år gammel kvinne ble transportert til sykehuset. Hun hadde vanlige tegn på vold mot ansiktet. Sår, en sprukket overleppe, blåmerker og oppblåst hud. I begge kinnene syntes merker etter den metallgjenstand hennes samboer hadde slått henne med. Ømhet og smerter forhindret en detaljert inspeksjon av munnhulen. Det viste seg imidlertid snart at en gullbro, som omfattet hele tannraden i overmunnen, var slått ut. Først etter at sårene var legt og hevelsen hadde lagt seg, kunne man konstatere at flere tenner var slått i stykker.

I dette, som i så mange andre tilfeller, var voldsmannen beruset. Følgene av voldshandlingen var for pasienten smerte og lidelser, sykehusopphold, kjeveoperasjon samt en lang tannlegebehandling. Sårene i sinnet kan ingen bedømme.

Tilfelle nummer tre:

Pasienten er en tenåring som havnet i et slagsmål. Han ble slått ned og fikk deretter flere spark i hodet med en tresko slik at ha svimte av noen minutter. Etterpå var han trett og sløv og hadde vanskelig for å snakke. Han hadde en stor kul til venstre i skallen. Da gutten kom til sykehuset, var han sterkt sløvet. Først ved meget høg tale og bestemt tiltale fikk man ham til å titte opp en kort stund og svare med enstavede ord. Det viste seg at skallebenet hadde gått i stykker. I tilknytning til dette hadde han en blødning som lå utenfor den harde hjernehinnen.

Hans tilstand var livstruende og var han ikke blitt operert i tide, hadde han i dag vært død. Etter en uke var han ved bevissthet, men hadde fortsatt taleproblemer.

Tilfelle nummer fire:

Etter et knivslagsmål kom en 35-årig mann til sykehuset ved midnatt med et ca. 1 ½ cm stort knivstikksår på halsen. Pulsen og blodtrykket var normalt. Blødningen fra såret og hevelsen rundt ble bedømt som moderat. Men skaden var likevel alvorlig. Såret ble sydd igjen og pasienten ble lagt til overvåkning. Etter to døgn uten komplikasjoner ble han utskrevet. En uke senere oppsøkte han igjen akuttavdelingen. Han hadde lite krefter i høyre arm og nedsatte følelse over akselpartiet. Han ble sendt til en spesialkirurgisk avdeling, hvor man konstaterte en skade på armens nervegrener. Ytterligere to uker senere oppdaget man at en svulst hadde vokst seg stor på halsen. Svulsten ble fjernet ved en operasjon.

Da mannen ble utskrevet, hadde det gått to og en halv måned siden knivslagsmålet. På grunn av nerveskaden kunne han – tross rehabiliteringsforsøk – ikke gå tilbake til arbeidslivet. Han måtte uføretrygdes.

Alkohol er som oftest med i bildet

Overlege Jan Kewenter ved kirurgisk avdeling, Sahlgrenska sjukhuset i Gøteborg, har sammen med politiet gjennomgått en rekke voldssaker som har resultert i livstruende skader.

- Hva er det viktigste fellestrekk ved disse voldssakene?

- Alkoholen. Dette er uten sammenligning den viktigste enkeltårsaken. Minst fire av fem var alkoholpåvirket i gjerningsøyeblikket. Alkohol er i denne sammenheng et langt større problem enn narkotika, fastslår overlege Kewenter overfor "Helsenytt –for alle". Han peker videre på at offer og gjerningsmann i svært mange tilfeller er bekjente. - Meget vanlig er det at mishandlingen skjer innenfor hjemmets fire vegger, men ikke sjelden er det helt utenforstående, tilfeldig forbipasserende eller andre helt uskyldige som blir rammet av voldsforbrytelser. Mer og mer kommer kniv til anvendelse. Det er viktig å spre kunnskap om voldens konsekvenser. Dette må frem i lyset. Hva vi leger fremfor alt reagerer mot er forandringen i volden, en forandring mot økt brutalitet. Et eneste slag kan føre til livslang invaliditet. Det har vi sett mange eksempler på. Vi må skape en sterk folkelig opinion mot volden. Og vi må være villige til å sette inn virkemidler for å bremse den negative utviklingen. Restriktive alkoholtiltak er ett av mange virkemidler i denne sammenheng, mener overlege Jan Kewenter ved Sahlgrenska sjukhuset.

P.S.

Teksten beskriver svenske forhold. Forholdene her til lands er svært like.

Intervjuer: Jan Arild Holbek

Publisert: 1996

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook