Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Utbrente lærere

Dr. philos. Reidar J. Mykletun intervjuet av Gudrun Vinsrygg

- Et særtrekk ved skolen som arbeidsplass er pliktrelasjonen; læreren må bære konsekvensene av feil og mangler lenger oppe i systemet. Det skriver Reidar J. Mykletun i sin artikkel i boken ”Utbrent. Krevende jobber – gode liv?” (Fagbokforlaget 2002). Her setter han søkelyset på lærernes arbeidssituasjon og faktorer som kan føre til utbrenthet, og gir gode råd om forebygging.

- Når det gjelder utbrenthet, er lærere og helsepersonell de yrkesgruppene som har vært best undersøkt. I 1997-1998 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant 2200 norske grunnskolelærere. Det viste seg at utmattelse og tretthet var et problem for minst en av fire lærere. Siden vedvarende opplevelse av disse to symptomene er et sentralt kjennetegn ved utbrenthet, kan dette tyde på at forekomsten av utbrenthet blant lærere kan ligge på ca. 20 % eller mer. Det sier Reidar J. Mykletun, dr. philos. og førsteamanuensis ved Høgskolen i Stavanger. I de siste tyve årene har han arbeidet med forskning på stress og arbeidsmiljø i tjenesteytende virksomhet, og han har skrevet flere bøker og artikler om dette. - Det er mange måter å oppdage utbrenthet på hos lærere. Minst 132 ulike trekk og væremåter har vært benyttet for å kjennetegne denne tilstanden, og de kan deles i fem hovedgrupper.

Fem hovedgrupper

Den første er følelsesmessige reaksjoner som utmattelse, tristhet, nedtrykthet, irritabilitet, overfølsomhet og en følelse av å være mislykket.

Den andre er tankemessige reaksjoner som kan innebære hjelpeløshet, håpløshet og maktesløshet, eller mangel på kontroll. Man utvikler lett en negativ opplevelse av kolleger, ledere og arbeidsplass. For mange lærere er det karakteristisk at de sliter med en permanent opplevelse av hjelpeløshet i forhold til spesielle problem, eller til sin egen eller organisasjonens mestringsevne.

Den tredje er fysiske kjennetegn: en rekke kroppslige plager som kan knyttes til stress, bl.a. hodepine, tretthet, kvalme, søvnvansker, muskelsmerter, fordøyelsesplager osv.

Den fjerde er atferdsmessige problemer som konsentrasjonsvansker, ubesluttsomhet, en tendens til å utsette, og bruk av stimulerende eller beroligende midler (alkohol, medisin). Noen nekter for at de har problem, andre blir aggressive og isolerer seg sosialt. Mange mangler evne til å skille mellom arbeid og fritid.
Den femte er motivasjonelle vansker som kan gå på en endring fra entusiasme og iver – til skuffelse, misnøye, resignasjon og tilbaketrekking.

Alle disse fem gruppene kan identifiseres hos utbrente lærere. Man kan finne kjennetegnene både i personens opplevelse av seg selv, i forholdet mellom personen og kolleger, elever og rektor.

Risikofaktorer

- Det er hevet over tvil at lærere er en risikogruppe med hensyn til utbrenthet, fastslår Reidar J. Mykletun. – Lærere og helsepersonell er også de mest studerte yrkesgruppene hva angår utbrenthet internasjonalt.

- Hva er det lærere plages mest av?

- Utmattelse. Yrket i seg selv synes altså å være en risikofaktor sammenlignet med andre yrker.

- Hvorfor er det slik?

- Det er utviklet mange teorier på hvorfor utbrenthet oppstår. En kan bl.a. finne forklaringer i individet, i forholdet til andre mennesker og i arbeidsorganisasjonen.

Individorienterte teorier forklarer utbrenthet som følge av forhold og prosesser i personen, for eksempel starter noen ut med sterk motivasjon og stor entusiasme, urealistiske forventninger, eller de lar jobben få mesteparten av tid og krefter og forsømmer familie, venner og andre interesser. Utbrenningsprosessen kan da gå fra entusiasme gjennom stagnasjon og frustrasjon til likegyldighet. En annen innfallsvinkel kan være at lærere stadig avbrytes i arbeidet sitt, noe som kan føre til frustrasjon og følelsen av å miste kontrollen over arbeidet. Spesielle personlighetstrekk kan øke risikoen for utbrenthet, det gjelder bl.a. følsomhet (nevrotisisme) og innadvendthet. Relasjonsorienterte teorier vektlegger risikofaktorer i krevende medmenneskelige forhold, for eksempel mellom lærer og elev, lærer og elevens foreldre, lærer og kolleger, og lærer og skoleledelse. Dette er nok den mest utfordrende siden av lærerarbeidet, og mestrer man ikke disse forholdene, kan det føre til redusert motivering og utbrenthet. Når det gjelder organisasjonsorienterte teorier, er det vist relativt sterke sammenhenger mellom arbeidsbelastning og tidspress på den ene siden – og utbrenthet på den andre. De farligste risikofaktorene er forandringer (overgang til nye oppgaver og arbeidsmåter), konflikter og spenninger mellom lærer og elev, og overbelastning og tidspress.

- Er det forskjell om læreren har hel eller redusert stilling?

- Ja, norske lærere som arbeider i deltidstillinger, har høyere grad av utbrenthet enn de som har full stilling. Årsakene kan være at de med deltidstillinger ofte har omsorgsarbeid, annen næring eller lønnet arbeid i tillegg til skolearbeidet. En annen årsak kan være at det å jobbe deltid er et forsøk fra vedkommende lærers side på å mestre sin situasjon etter at utbrenthet er et faktum.

Pliktrelasjonens forbannelse

- Et særtrekk ved skolen som arbeidsplass er det man kan kalle pliktrelasjonen. Når støttesystemene rundt læreren og skolen svikter, er det læreren som er det siste leddet i forvaltningskjeden, og som må bære konsekvensene av de øvrige manglene. Eleven har plikt til å komme på skolen og læreren kan ikke velge bort elever hun/han kommer dårlig overens med – det handler om en pliktrelasjon som er spesiell for læreryrket.

- Er det andre forhold som gjør arbeidssituasjonen vanskelig for lærere?

- En stor del av lærere og rektorer gir uttrykk for mangelfull oppfølging fra skolens støttesystemer, for eksempel dårlig samsvar mellom tilgangen på ressurser i forhold til arbeidskrav. Det er for eksempel lang ventetid i saker som er meldt opp til PPT og barnevernet for utredning, og PPT’s anbefalinger om t-timer til elever blir ofte sterkt redusert. De fleste yrker har måter arbeidstakerne kan beskytte seg på om de får umulige oppgaver, de kan få profesjonell støtte og veiledning slik at de får drøftet sine problemer og osv, men lærere har ikke adgang til den typen støtteordninger. Undersøkelser har vist at pliktrelasjonens forbannelse har en sentral posisjon i den jevne slitasjen av lærere over tid. Men den har også en sentral plass som utløsende faktor ved de komplikasjoner som oppstår omkring læreren, klassen og foreldrene når det topper seg med en vanskelig elev.

Kur mot utbrenthet

- Hva er kuren mot utbrenthet hos lærere?

- På kort sikt finnes en del løsninger:

  • Sett realistiske mål og krav til deg selv. Lær deg å si nei, og lær deg betydningen av ”godt nok”.
  • Kjenn faresignalene, trekk deg ut, og lad batteriene mens der ennå er tid. Sykmeld deg hvis du har behov for det, ta ovale weekender eller permisjon. Med et sykefravær på bare 4 % har grunnskolen litt å gå på før den når igjen andre institusjoner som også arbeider med mennesker – der er fraværet minst det doble.
  • Ta ferie når du har ferie. Ferie reduserer opplevelsen av utbrenthet, men problemene gjenoppstår etter noen ukers jobbing. Fordi lærere har lange sommerferier, og i tillegg jule-, vinter- og påskeferie, gir dette muligheter til pusterom og til å gjenvinne energi.
  • Søk råd og hjelp hos kolleger – eller søk profesjonell veiledning.
  • Mener du at du står i fare for å bli utbrent, eller om du har fått diagnosen utbrenthet, bør du ikke gå inn i aktiv eller gradert sykmelding, eller vurdere en deltidstilling i skolen. Utbrente lærere som søkes attført til skolen og får ulike strøjobber med vikaroppgaver og spesialundervisning, taper ofte meningen med arbeidet og mister nettverket både til elever og kolleger. Søk heller alternative oppgaver i andre etater i kommunen eller i andre yrker.

- På lang sikt bør man vurdere om arbeidssituasjonen er for krevende. I så fall kan redusert arbeidspress være den beste måten å unngå utbrenthet på., sier dr. philos. Reidar J. Mykletun til slutt.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 27.07.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook