Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Ungdom - helse og livsstil

Professor Bente Wold intervjuet av Gudrun Vinsrygg

En av fem gutter og nesten en av tre jenter i 10. klasse rapporterer om minst en psykisk eller kroppslig helseplage ukentlig. Det betyr at i en klasse med 25 elever vil gjennomsnittlig seks elever ha plager de sliter med jevnlig. Jentene er mest utsatt, og problemene er økende. Ungdommer er sårbare – men dette er også en god alder for å veilede og forebygge både nåværende og fremtidige helseskader.

I det 21. århundredet er psykososiale helseproblem kommet mer frem. Det handler både om samsykdommer (som har med samliv, samarbeid og samfunn å gjøre), og om såkalte subjektive helseplager, dvs. egen opplevelse av uhelse, for eksempel muskelskjelettlidelser og psykiske plager. Dette er lidelser ingen andre kan se, men følgene av dem belaster både den enkelte, familien, arbeidslivet, helsevesen og trygdebudsjetter. De økonomiske omkostningene for samfunnet er også store.

- Skal vi forebygge slike helseproblemer bør tiltak settes inn overfor barn og ungdom, sier Bente Wold, professor ved HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen. I sitt arbeid har hun interessert seg spesielt for forsking rundt subjektiv helse og livsstil blant barn og unge, og hun har vært ansvarlig for flere store internasjonale undersøkelser på dette området. - Barne- og ungdomsårene er spesielt sårbare, og alvorlige belastninger som man utsettes for tidlig i livet, kan på kort sikt føre til redusert trivsel og livskvalitet, og en økning i psykiske og kroppslige plager. Lenger frem kan de lede til øket risiko for utvikling av mer alvorlige helseproblemer. Samtidig er dette en god alder for positiv påvirkning, veiledning og forebygging av helseskader både på kort og lang sikt. Men for å kunne utvikle forebyggende metoder og tiltak, er det viktig å ha gode kunnskaper om hvor vanlig helseproblemer er, hvem som rammes, hva som øker risikoen - og hva som virker beskyttende.

Undersøkelser viser vei

Norge er ikke det eneste landet i verden som har slike problemer, og HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen deltar i et internasjonalt prosjekt der man hvert fjerde år siden 1983 har gjennomført landsomfattende spørreundersøkelser om helsevaner og selvvurdert helse hos skolebarn.

- Hvilke andre land deltar?

- I den første undersøkelsen startet vi opp med fire land; foruten Norge var det Finland, England og Østerrike. I den andre deltok 14 land, og i den siste som vi nå er i ferd med å analysere svarene fra, er hele 34 land med, bl.a. flere russiske delstater, USA og Israel. Prosjektet er etablert av forskere ved Universitetet i Bergen sammen med et par andre land, og gjennomføres i samarbeid med Verdens Helseorganisasjon (WHO). Den siste undersøkelsen som er offentliggjort er fra 1997/98. Her så forskerne nærmere på barns psykiske og kroppslige plager, hvordan plagene hang sammen innbyrdes og forskjellen mellom jenter og gutter på ulike klassetrinn. Når vi har gjort omfattende statistiske analyser av plagene, finner vi to mønster. Ett sett av plager er mest relatert til kroppslige symptomer som smerter i mage og rygg, mens ett sett er mer av psykisk art som depressive tendenser, problemer med å sovne og nervøsitet. Vi ser da en tydelig sammenheng mellom disse to; de som har mange kroppslige plager har også mange psykiske.

- Hvordan gjennomføres en slik undersøkelse i Norge?

- Forskere i flere land utvikler et spørreskjema. Noen av spørsmålene er felles, andre varierer litt fra land til land. Klassene og elevene som deltar, blir tilfeldig utplukket. Undersøkelsen utføres i skoletiden, og elevenes svar er anonyme, de opplyser bare om klassetrinn, alder og kjønn. Deltakere er elever på 6., 8. og 10. klassetrinn som på undersøkelsestidspunktet er 11, 13 og 15 år gamle.

- Hva slags plager er det spørsmål om?

- I denne undersøkelsen var følgende plager med: hodepine, vondt i magen, vondt i ryggen, kjent deg nedfor (trist), vært irritabel eller i dårlig humør, nervøs, vanskelig for å sove, svimmel, vondt i nakken, lei og utslitt (sliten), redd. Svaralternativene var: omtrent hver dag, mer enn en gang per uke, omtrent hver uke, omtrent hver måned, sjelden eller aldri.

Jenter har det verst

Nesten alle typer plager var vanligere blant jenter enn blant gutter, særlig gjaldt dette kroppslige plager, men flere gutter enn jenter oppgav at de var nervøse. De som hadde en plage hadde også ofte flere plager, men forholdsvis få rapporterte om hyppige plager.

- Hva var det mest utbredte daglige plagene?

- Hodepine og irritabilitet scoret høyest. Ellers var det å være lei og utslitt ganske vanlig (8 % blant gutter og 11 % blant jenter), å ha vanskelig for å sovne (4 % og 8 %), og å ha vondt i ryggen (4 % og 9 %). Hos jentene fant vi en tydelig økning i plager med økende klassetrinn, noe som ikke ble funnet blant guttene. Dette er også oppdaget i lignende studier.

- Hvorfor tror du det er slik?

- Forskere har forsøkt å forklare det på ulike måter. For det første kan det tenkes at gutter i større grad enn jenter underrapporterer plager, noe som kan ha sammenheng med kjønnsroller. Å fortelle om psykiske og kroppslige plager passer kanskje dårlig med den mannlige kjønnsrollen slik den oppfattes i vårt samfunn.
For det andre kan det hende jenter er flinkere til å oppfatte signaler fra egen kropp, og at de derfor rapporterer riktigere om kroppslige plager.
En tredje mulighet er at psykiske og kroppslige plager faktisk er mer utbredt blant jenter. Dette har vi ikke gått inn og studert, men det kan kanskje forklares både ut fra hormonelle forskjeller, og ut fra den krevende kvinnerollen som disse unge jentene er på vei inn i. Vi vet jo også at jenter røyker mer enn gutter, og at flere går store deler av dagen uten å spise.

- På hvilket klassetrinn hadde elevene mest helseplager?

- Hvis vi ser på psykiske og kroppslige plager under ett, har tiendeklassingene flest plager. Men dette varierer litt ut fra typen plager. Yngre elever rapporterer mest om kroppslige plager som vondt i mage og rygg. Jo eldre elevene blir, desto bedre kan de skille mellom kroppslige og psykiske symptomer. I likhet med tidligere undersøkelser, viser også denne at kroppslige og psykiske plager er ganske utbredt blant ungdom. En av fem gutter og nesten en av tre jenter i 10. klasse rapporterer om minst en psykisk eller kroppslig helseplage ukentlig. Det betyr at i klasser med 25 elever vil det være gjennomsnittlig seks elever som har plager de sliter med jevnlig.

Ugunstig utvikling

- Er problemene blant ungdom minkende eller økende?

- Undersøkelser viser en klar økning. Men det er vanskelig å vite om dette skyldes en faktisk økning, eller om det er rapporteringsvilligheten som øker.

- Hva er de viktigste utviklingstrendene blant elever i grunnskolen?

- Det ser dessverre ut til at både røyking, kosthold, alkoholbruk og fritidsaktiviteter er inne i en negativ utvikling, samtidig som subjektive helseplager som hodepine, nakkesmerter og depressive tendenser øker i omfang. Slike plager betraktes vanligvis som kroppslige og psykiske reaksjoner på belastninger og stress. Forskning har antydet at viktige traumatiske livshendelser som dødsfall i familien, skilsmisser og mobbing kan utløse stressreaksjoner. Det samme gjelder kroniske hverdagsbelastninger, for eksempel knyttet til skolearbeid. Dersom man ikke mestrer stresset, kan kroppslige symptomer oppstår som en følge av den kroppslige spenningen som kjennetegner en stressreaksjon.

- Du nevnte kosthold. Har vi ikke et bedre kosthold enn noen gang tidligere i vårt land?

- Kostholdstilbudet er bedre enn noen gang, men ikke alle nyttiggjør seg dette tilbudet, og utviklingen av kostholdsmønstrene blant ungdom er ugunstige.
I 1989 sa 11 % av guttene i 10. klasse at de sjelden eller aldri spiste frukt. Åtte år senere hadde denne andelen økt til hele 21 %. Blant jentene økte prosenten fra 5 til 9. Selv om tallene er gunstigere for jentene, går utviklingen klart i gal retning.
Inntaket av brus, cola og andre leskedrikker øker på alle klassetrinn både blant jenter og gutter. Og andelen jenter som sjelden spiser frokost og lunsj (skolemat), økte fra 14 % i 1989 til 21 % i 1997. Dette tyder på at den positive utviklingen fra 1989 til 1993 der stadig flere spiste skolemat, har snudd. Og det til trass for at Statens Ernæringsråd i dette tidsrommet hadde en stor kampanje med retningslinjer og opplysningsmateriell for skolemåltidet.

- Hvorfor lever ungdommer mer usunt i dag enn på 1980-tallet?

- Det kan bla. skyldes samfunnsmessige endringer, bl.a. at unge i dag stadig utsettes for reklamepåvirkning via flere kanaler enn tidligere. Når det gjelder psykisk helse, preges dagens Norge i større grad enn på 1990-tallet av fremmedgjøring; oppsplittede familier og usikkerhet omkring fremtiden. Teoretisk kan det tenkes at kroniske hverdagsbelastninger oppstår hvis man ikke fått tilfredsstillet sine basale behov for tilhørighet og selvstendighet, og at sosial støtte er avgjørende for hvordan man mestrer belastninger. Studier har for eksempel vist at elever med gode sosiale nettverk har mindre helseplager enn elever med dårlige sosiale nettverk.
Men det er mye vi ikke vet, og for at vi skal kunne sette inn positive mottiltak, er det viktig å finne ut hva slags endringer som kan ha negativ betydning for unges helse.

- Hvordan ligger vårt land sammenlignet med andre?

- I hovedsak blir de norske trendene også observert i de tre andre landene i den refererte undersøkelsen. Norge har tidligere hatt gunstigere resultater, nå ser det ut til at vi begynner å nærme oss nivåene i andre land.

Konsekvenser

- Hvilke konsekvenser ser du av denne negative utviklingen?

- Fordi vaner og livsstil ofte blir etablert i ungdomsårene, kan det bety at omfanget av helseproblemer der trenden nå var snudd, for eksempel nedgangen av hjerte- og karsykdommer, igjen kan øke i befolkningen. Resultatene tyder på at utviklingen er mer negativ blant jenter enn blant gutter, både når det gjelder røyking, fysisk aktivitet, TV-vaner, kostholdsmønster og subjektive helseplager. En slik utvikling er særlig bekymringsfull siden disse risikofaktorene i utgangspunktet ser ut til å gjøre kvinner mer utsatt for å utvikle hjerte- og karsykdommer og kreftlidelser i yngre alder enn menn. Det er også betydningsfullt med tanke på at disse helsevanene er knyttet til sannsynligheten for at unge kvinner skal kunne bære frem friske og velskapte barn. De samfunnsmessige konsekvensene av en slik ugunstig trend i jenters helsevaner vil derfor kunne bli svært store.

De viktigste risikofaktorene

- Er noen mer utsatt for uhelse i ungdomsskolealderen enn andre?

- De studiene som er gjort hittil tyder på at plagenivået er spesielt høyt blant elever som mobbes, som opplever isolasjon og ensomhet, som føler stort forventningspress fra foreldre og lærere, som rapporterer om liten sosial støtte, og som har et negativt forhold til skolen.

- Er det andre faktorer som har betydning?

- En finsk studie viser at psykosomatiske plager er mest utbredt blant ungdom fra arbeiderklassefamilier, fra det de kaller ikke-intakte familier, dvs. skilsmissefamilier eller barn av aleneforeldre, og blant elever som gjør det dårlig på skolen. En norsk studie har vist at plagenivået er høyt blant ungdommer som har opplevd familieoppløsning. I dag opplever nesten halvparten av norske barn at foreldrene skiller seg, og de fleste barna klarer seg godt. Når det likevel ser ut til at andelen av de som ikke klarer seg så bra, er større blant skilsmissebarn enn blant barn der foreldrene holder sammen, kan dette i stor grad gjenspeile miljøet barna vokser opp i. Er det mange barn i miljøet som har skilte foreldre, er det kanskje lettere enn å være det eneste skilsmissebarnet der man bor.

- Hvilken rolle spiller sosialklasse?

- Studier fra videregående klassetrinn viser at en større del av elevene ved allmennfaglig studieretning oppgav at de var fysisk aktive, spiste frokost, lunsj og middag regelmessig, og at de ikke røykte. Disse resultatene er i overensstemmelse med andre undersøkelser, som viser omfattende sosiale ulikheter i helse og helsevaner både blant ungdom og voksne. Personer med kortere utdanning blir i større grad røykere, og de har en mer usunn livsstil enn personer med lang utdanning. Slike sammenhenger forklares delvis ut fra at barn tar etter foreldrene sine både når det gjelder utdannelse og livsstil. Folk tenker og handler i samsvar med det som verdsettes innenfor deres sosiale klasse eller gruppering. Helsevaner som røyking, fysisk aktivitet, alkoholbruk og kostvaner inngår som elementer i livsstilen som føres videre til neste generasjon.

Utfordringer

- Hvordan kan vi snu den negative trenden disse undersøkelsene har vist?

- Det handler om tilrettelegging, både når det gjelder skole, familiepolitikk og nærmiljø. Og jeg tror også det handler om å tenke nytt. Vi lever i et rikt land, og skoleungdom har mye penger mellom hendene – vi ser økt konsum blant ungdommer både når det gjelder en rekke typer matvarer som ikke er spesielt sunne (brus, gatekjøkkenmat) og når det gjelder røyking, alkohol og narkotika. Forbruket av underholdningsprodukter har økt veldig, og tilbudet som er rettet mot ungdom er stort. Mange unge kommer hjem fra skolen, setter på TV og ser på passiviserende såpeoperaer, ofte mens de gjør leksene sine. Når vi skal tenke forebyggende, vet vi at det finnes en rekke aktører som har veldig stort potensiale når det gjelder å tjene penger på ungdoms forbruk. Markedet har utviklet seg temmelig mye, og stadig flere produkter kommer på banen. Det er en stor utfordring å begynne å spille på lag med, og utfordre, aktørene som produserer og gjør tilgjengelig de nevnte produktene.

- Hvordan kan det gjøres?

- Det er det store spørsmålet, og vi har begynt å tenke og legge planer, men ennå har vi ikke gjort noe konkret. Men jeg tror vi må jobbe på en helt annen måte enn det som har vært gjort innenfor tradisjonelt helseopplysningsarbeid – noe som har gått mest på å informere og påvirke gjennom kunnskap. Det må vi fortsette med, men det er også viktig at vi kommer mer i dialog med kjeder som Mac Donalds og Coca Cola, for eksempel ved at vi prøver å unngå at det blir satt opp brusautomater på skoler og i læreområder der det finnes ungdom. I hvert fall bør der da også finnes fornuftige og gode produkter tilgjengelig, som kaldt vann, isbiter, juice, melk osv. Vi vet at brusindustrien ønsker å komme inn på skoler med brusautomater, i USA betaler de ganske mye til skolene for å få sette opp automater, noe som hjelper skoleøkonomien. Vi vet også at tilgjengeligheten av brusautomater på skoleområdet vil øke konsumet enda mer. Da er det viktig å komme inn med alternativer, å gjøre sunne produkter tilgjengelige på samme måte, og helst like attraktive.

Vi må også jobbe med rollemodeller, det gjelder både foreldre og lærere – og det gjelder bl.a. på områder som har med livsstil å gjøre, som kostvaner, røyking og fysisk aktivitet.

- Hva kan gjøres i forhold til såpeoperaer og reklame?

- Det tror jeg må gå på bevisstgjørende arbeid overfor ungdom; å lære dem å stille spørsmål ved hva som er vitsen med disse seriene, hvilke budskap de har, hva de gir oss, hvilken type utvikling de fremmer osv. Her er skolen en viktig samarbeidspartner, både når det gjelder å fremme en kritisk holdning til hva man ser, på og hvordan man ser på det.

- Barn og unge beveger seg mindre enn tidligere, hvordan kan dette rettes på?

- Igjen er det tilrettelegging som blir nøkkelbegrepet. Det har lenge vært tatt til orde for at ungdom skulle få anledning til å være mer aktive i skoletiden. I dag har de to timer kroppsøving, oftest som en dobbelttime en gang i uken, og mye av tiden går med til pauser og venting. Undersøkelser viser at hver elev er aktiv bare i noen få minutter i løpet av kroppsøvingstimene. Men det vi trenger, er ikke nødvendigvis flere tradisjonelle kroppsøvingstimer, men mer fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. De fleste liker jo å bevege seg, og det bør gis muligheter for mer bruk av utemiljøen, og for å legge inn små trimpauser med lavt ferdighetsnivå - som kan oppleves som hyggelige, positive og morsomme avbrekk i skolearbeidet.

- Hvordan kan elevene få et bedre kosthold?

- Dette er et av prosjektene vi jobber med, og her har ulike skoler satset på forskjellige tiltak. Det har vært opp til elevene å velge innsatsområde, og mange valgte å jobbe med bedring av kostholdet. Noen laget kantiner som elevene drev selv som valgfag - og der sunn mat skulle gjøres tilgjengelig (yoghurt, bagetter med salat osv.) Mange fagområder ble trukket inn, for eksempel heimkunnskap, natur- og miljøfag, samfunnsfag, praktisk prosjektarbeid, matematikk (regnskap og budsjetter) osv. Noen skoler laget felles frokostordninger for å bevisstgjøre foreldre og elever, og der foreldrene ble invitert, et populært tiltak som var både samlende og sosialt.

- Men er det ikke nettopp foreldrene som først og fremst har ansvar for barnas og de unges matvaner?

- Jo, tradisjonelt har det jo vært slik, men morgenstellet går raskt i mange hjem der begge foreldrene skal på arbeid og barna skal på skolen, så utviklingen går nok mot at skolen også må gå inn og ta ansvar for elevenes matvaner. Derfor tror jeg det er viktig at vi arbeider for å få skolefrokost, skolekantiner, evt. utdeling av matpakker på skolen, og at alle elever får frukt og grønnsaker av høy kvalitet i løpet av skoledagen. Jeg tror også det er viktig at elevene får tid til å spise, og at man gjør måltidet til et hyggelig sosialt samvær.

- Men dette blir vel dyrt?

- Ja, det koster penger, men det handler om prioritering av vår viktigste ressurs – barna våre.

Familiepolitikk og nærmiljø

- Hva kan gjøres når det gjelder familier og nærmiljø?

- Her handler det om gode sosiale nettverk, noe som ofte er mangelvare i dag fordi vi flytter mer enn tidligere. Mange familier blir stående alene, enten der er en eller to foreldre, belastningen på den lille enheten familien er, blir større, og barn vokser opp i miljøer der voksne i mindre grad enn før kjenner hverandre. Her har helsestasjonene og skolene en viktig rolle fordi dette er instanser barnefamilier kommer i kontakt med. Når det gjelder helsestasjonene, går de på sparebluss og burde kunne utnyttes på en bedre måte i nærmiljøet. Skolen er et samlingspunkt, for alle barn går på skolen og samler dermed de voksne som kan bli kjent med hverandre og komme i posisjon for å jobbe med lokalsamfunnet og tilhørigheten der.

Nabolagsarbeid er også et politisk satsningsområde. Skoler, menighetshus og grendahus bør kunne brukes for å aktivisere både barn og voksne.

Bente Wold trekker frem natteravnene som et positivt eksempel på hvordan voksne kan ta ansvar for å forebygge ungdomsproblemer.

- Vi må gjøre mange ting samtidig, og på nye områder, fremholder hun.

Ungdomsmedisin – et nytt fagfelt?

- Hva er de vanligste årsakene til at ungdommer søker lege?

- I Levekårsundersøkelsen angir 39 % luftveisinfeksjoner, allergi eller astma, 22 % hodepine eller migrene, 10 – 20 % angst eller depresjon, og 12 % muskel/skjelettplager som årsak. ”Frykten for ikke å være normal” ligger også ofte bak unges henvendelser, noe som må føre til at leger får mer kunnskaper på dette området.

Det sier Ole Rikard Haavet, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin

- Vet vi noe om hvordan ungdommer oppfatter legebesøk?

- I en skotsk undersøkelse der 11-åringer ble fulgt til de var 16, mente en av tre at det ville være vanskelig å snakke med en lege om prevensjon, følelsesmessige problemer og problemer hjemme. Likevel svarte ni av ti at de var fornøyde med sin siste legekontakt.

- Bør vi følge Sverige og USA der ungdomsmedisin er en egen spesialitet, eller bør alle leger øke sin kompetanse omkring denne aldersgruppens spesielle helseproblemer?

- For mange er allmennlegen en kjent person, og fastlegeordningen vil gjøre at man møter den samme legen fra man er liten. At legen kjenner familien, miljøet og oppvekstforholdene kan være både en fordel og en ulempe. Det er viktig at ungdom vet at de kan bytte fastlege slik at de finner en lege de har tillit til. Det er også viktig at de vet at fastlegen samarbeider med andre – fra lokale helsestasjoner til sentrale tiltak som SUSS (Senter for ungdom, samliv og seksualitet) som dekker hele landet og er tilgjengelig på grønt telefonnummer, E-post og mobil.

Kanskje bør vi satse på regionale kompetansesentre for ungdomsmedisin forankret i de allmennmedisinske instituttene?

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 21.02.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook