Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Trikotillomani - trangen til å rive ut hår

Psykolog og forskingsstipendiat Truls Ryum intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Anslagsvis 30 – 40 000 personer her i landet lider av trikotillomani – trang til å rive ut hår. Dette er en relativt ukjent psykisk lidelse som rammer flest kvinner og som ofte begynner i tenårene. De fleste søker ikke hjelp, dels fordi de opplever at trangen til å plukke ut hår er skambelagt og ”syk”, dels fordi de ikke vet at det finnes hjelp å få.

Som selvstendig diagnose er trikotillomani bare 15 år gammel, den ble klassifisert av WHO (Verdens Helseorganisasjon) i 1989. Men fenomenet har vært kjent i lang tid, sikkert over 100 år. Ordet er gresk og betyr egentlig ”konstant håruttrekking”. Basert på amerikanske estimater, anslås det at ca 1 prosent av befolkningen lider av denne relativt ukjente sykdommen.

- Trikotillomani hører inn under det vi kaller impulsforstyrrelser, og minner også om tvangshandlinger (for eksempel tvangsmessig håndvasking) og selvskading, sier psykolog Truls Ryum, stipendiat ved Psykologisk Institutt, NTNU, hvor han forsker på virksomme terapifaktorer i psykoterapi. Man antar at 9 av 10 som rammes er kvinner. Sykdommen debuterer ofte i tenårene, noen ganger før den tid også. Mange fortsetter å plukke av seg hår gjennom hele livet.

- Hvor på kroppen plukker de ut hår?

- Det er vanligst å plukke av seg hodehår, men også øyebryn, øyevipper og skjegg. Mange plukker også bort håret i armhulene og kjønnshårene. Iblant kan de ha store skadde flekker i hodebunnen, eller være uten øyebryn og vipper.

Forsøker å skjule

Man skulle tro dette var en veldig synlig sykdom i og med at det rives ut hår på synlige steder som i ansiktet og på hodet. Men de fleste forsøker å skjule det manglende håret med sminke, noen bruker hodeplagg eller parykk. Manglende hår andre steder på kroppen skjules av klær. For de som er verst rammet, kan sykdommen føre til sosial isolasjon fordi de helst vil skjule seg.

- Er dette med å rive ut hår noe man gjør i enerom?

- Ja. Og nesten alltid er det stor skamfølelse forbundet med sykdommen. De som har den føler at det er ”sykt” og ”galt”, og er veldig ukomfortable med dette problemet som de ikke greier å mestre, og som får dem til å se på seg selv som annerledes.

Utløser spenninger

- Men hvorfor gjør de det?

- Det vet vi ikke, og ofte vet de det ikke selv heller. Noen forteller om en vanskelig barndom med omsorgssvikt og overgrepsproblematikk, men det gjelder på langt nær alle. Felles for dem er at de ikke greier å undertrykke impulsen til å rive ut hår, det er derfor vi kaller dette en impulsforstyrrelse, og at de river ut mer hår i stressperioder. Noen sier også at de gjør det for hyggens skyld, eller fordi de kjeder seg. For noen som lider av trikotillomani kan det å rive ut hår føles som en tvang, for andre kan det være motivert av andre ting som det å straffe seg selv – eller av mer ubestemte følelser som sinne, aggresjon eller savn og tristhet. Et annet fellestrekk er oppbygging av spenning i forkant, en følelse av glede og lettelse mens man holder på – og en reduksjon av spenningen, men også skamfølelse, etter at man har revet ut hår.

- Kan trikotillomani føre til andre psykiske lidelser?

- Ja, særlig depresjon fordi man ikke klarer å stoppe, blir ensom og isolert, føler skam, manglende selvrespekt osv. En del av disse pasientene kan også ha spiseforstyrrelser, tvangstanker eller de kan være selvskadere. Fordi de føler seg skamfulle og er dypt fortvilet over denne uforklarlige trangen som de ikke har styring med og ikke klarer å slutte med, har mange også angst. I sjeldne tilfeller blir lidelsen oppdaget fordi den gir fysiske symptomer. Noen få av disse pasientene spiser nemlig hårene de river ut, eller hårrøttene, og da kalles lidelsen trikofagi. Fordi hår ikke fordøyes, kan dette skape problemer i fordøyelsessystemet, i svært sjeldne tilfeller må pasientene opereres.

Vet ikke at det finnes hjelp

- Veldig få søker hjelp, sier Truls Ryum. – Lidelsen er lite kjent, også i helsevesenet, derfor har de fleste aldri hørt om den, de vet ikke at det finnes noe navn på den, og de vet ikke at det går an å få hjelp.

- Når bør man søke lege?

- Når man opplever store subjektive plager som går ut over daglige fungering og generelt velbefinnende. Det kan for eksempel være at sykdommen virker så begrensende at man unngår gymnastikk, fellesdusjing, gå i svømmehaller eller overnatte hos fremmede fordi man ikke har kontroll med dette å rive ut hår.

Behandling

- Hvordan kan trikotillomani behandles?

- For det første er det viktig å fortelle de som søker hjelp at de ikke er ”gale”, men at de lider av en sykdom som innebærer at de har problemer med å holde impulsene sine nede. Det er en impuls å rive ut hår, akkurat som spillegalskap er en impuls.
Disse pasientene er en veldig uensartet gruppe, noen har lidelsen i alvorlig, andre i mildere grad, og behandlingen må derfor bli individuell. Vi har dessverre ikke funnet noe som hjelper alle, og vi har heller ingen etablert behandling slik som ved for eksempel depresjon. Prinspippet for behandlingen henter vi fra behandling av andre impulsforstyrrelser og tvangslidelser. Såkalt kognitiv (tankemessig) atferdsterapi har vist lovende resultat. Det innebærer at pasient og terapeut forsøker å analysere forholdet mellom det pasienten tenker og føler - og hvordan hun/han handler, og går inn for å endre handlingene for å få dem under kontroll.

- Har man forsøkt med ”lykkepiller”?

- Ja, det har også vært prøvd, og hos noen reduserer det trangen til å nappe ut hår. I starten på en terapifase, kan såkalte ”lykkepiller” være en nyttig tilleggsbehandling.

Andre behandlingsformer som har vært forsøkt er selvterapi i form av pusteøvelser, avslapningsterapi, å skrive dagbok hvor man noterer hvor mange hår man river ut hver dag for å få et visuelt bilde av lidelsen, bruk av stressball - og kun plukke hår på bena hvor det ikke vises. Noen har hatt god hjelp av dette.

Her får du vite mer:


www.netpsykiater.dk
www.Trich.org

Publisert: 29.04.05

Vurdert for oppdatering i 2011: Ingen endringer

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook