Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


De vanskelige tenårene...

- Det er i tenåringsalderen den veldige overgangen fra barndom til den voksne verden finner sted. Dette er den ytre rammen om denne kritiske utviklingsperioden. Hos enkelte mennesker utvikler den seg med voldsomme kast mellom sinnsstemninger. Hos andre kan det se ut til at det hele skjer langsomt - slik at det virker som individet glir inn i en voksen identitet uten større omveltninger, sier tidligere overlege, nå pensjonist Johan Cullberg.

Ofte familiekonflikter

- Familiekriser i hjem med pubertetsungdommer kan kverne i filler familiemedlemmenes psykiske likevekt, fremholder den svenske psykiateren.

Familiekonflikter oppstår meget ofte nettopp i den livsfase da husets barn er i tenårene. Harmonien kan bli fullstendig ødelagt – i hvert fall for en stund. Barnets frigjøring betyr ofte en smertelig avskjed for foreldrene, som da må finne andre interesser for at livet ikke skal føles tomt og meningsløst. Både barn og foreldre trenger å få vite mer om hvordan kroppen og sinnet fungerer, og hvordan konflikter kan unngås og bearbeides. Større tiltro til begge parters dømmekraft kan minske behovet for trass og prestisjeholdninger. Samtidig er det viktig at foreldrenes individuelle interesser får utvikle seg og at hver part får leve sitt eget liv og gjøre sine egne feilgrep i litt større utstrekning enn det som oftest er tilfelle.

Tre avsnitt i tenåringsperioden

Det er vanlig å inndele tenåringsperioden i tre avsnitt: Førpuberteten, puberteten og ungdomstiden.

- Hvordan vil du kort beskrive førpuberteten?

- Denne perioden virker ofte som et tilbakeskritt, som om individet tar rennefart før spranget inn i kjønnsmodenhet og voksent liv. Det annet kjønn oppleves ofte som mer truende og fremmed enn tidligere. Hos guttene er det ofte gjengmentaliteten som gjør seg gjeldende; det hender at de holder jentene på avstand med makt. Det er heller ikke sjelden at den forbudte interesse for jenter slår ut i erting, ondskap eller til og med brutalitet. Ofte kan den psykiske spenningen kanaliseres på en konstruktiv måte i retning av interesser og hobbyvirksomhet av forskjellig type. Spenningen overfor familiemedlemmer kan ofte tilspisses i denne perioden.

I førpuberteten har jentene vanligvis bestevennine-bånd. Den utfordrende seksualiteten de stundom kan vise i denne perioden, har som regel liten dekning i noen virkelig økning i kjønnsdriften. Den bør mer betraktes som et uttrykk for eksperimentering med roller. For en del jenter er hester eller andre dyr noen de uten risiko kan sløse kjærlighet og hengivenhet på. Et annet ufarlig uttrykk for det samme er dyrkingen av fjerne popidoler. De kan bli tilbedt med stor varme nettopp fordi det ikke er noen risiko for gjensvar.

- Puberteten er perioden da kjønnsorganene utvikles sterkt?

- Ja, puberteten er et faktum med den første menstruasjonen eller sæduttømmingen.

- Når inntreffer vanligvis puberteten?

- Guttenes første sæduttømming skjer gjerne en gang mellom det trettende og sekstende året. Det er det tydeligste tegn på at deres pubertet er i gang. Mange jenter opplever utviklingen av brystene som det viktigste tegn på puberteten, og denne utviklingen foregår gjerne ett eller flere år før menstruasjonen. I dag er det ikke unormalt om menstruasjonen begynner allerede i 10 –11-årsalderen. Men den kan også utebli helt til 16-årsalderen uten at det er noen grunn til å stille spørsmål om jenta er normal eller ikke.

Mange unge lurer på om de er "normale"

- Men mange jenter og gutter stiller selv spørsmål om "de er normale" med hensyn til utvikling av kjønnsorganer?

- Det store aldersspennet når det gjelder når puberteten inntrer, kan føre til forskjellige plager hos følsomme ungdommer – særlig følelsen av å være utenfor. Av anatomiske og sosiale grunner kan jenter ha lettere enn gutter for å fortrenge sine seksuelle impulser og følelser. Onani er for begge kjønn en viktig mulighet til å lære å kjenne sine egne seksualfunksjoner. For jenter som har opplevd forbud mot å interessere seg for sine kjønnsorganer kan menstruasjonen medføre ubehagelige seksuelle følelser. Ikke sjelden øker seksualspenningen i denne tiden, og sysling med erogene soner (seksuelle følsomme områder) kan føre til onani.

- Du mener onani er sunt og naturlig?

- Ja. Men det hender nok også at onanibehovet kan bli så sterkt at det bør betraktes som et symptom på underliggende problemer. Seksuelle behov kan vekkes av en alminnelig stigning av indre spenninger som ensomhetsfølelse og angst. Den seksuelle lysttilfredsstillelse kan da bli en lindring for angsten, en flukt fra en spenningstilstand. På den måten kan onani få en tvangsbetont karakter som ofte er sterkt preget av skyldfølelse.

Aksepterer ikke sin egen kropp

- Mange ungdommer har et problematisk forhold til sin egen kropp i forbindelse med denne utviklingsprosessen?

- Kroppsutviklingen er i disse årene mange ganger koblet sammen med ulystopplevelser. Hårvekst, utvikling av henholdsvis bryster og penis, utformingen av hofter og muskulatur forgår ofte i ujevn takt. Både hos jenter og gutter kan kroppen derfor ofte gi et slags hjelpeløst, "valpete" inntrykk. Konfrontasjoner kan bli plagsomme, ikke bare med kamerater, men også med søsken og foreldre som ofte ikke vil respektere de unge menneskers behov for å bli behandlet som et eget, selvstendig individ. Den følelsesmessige og psykiske kontakt med foreldre har selvsagt svært mye å si for hvordan den unge opplever sin kroppsutvikling.

Velger å bli "som de andre"

Cullberg peker på at enhver påfallende endring i kroppsutvikling vil ha følger for menneskers "jeg-følelse".

- Noen individer har en god "innebygd" stabilitet. Andre får i denne perioden en sterk fremmedfølelse overfor seg selv og andre. En utvei fra denne tildels foruroligende, ofte forbigående situasjonen er å anlegge konforme atferdsmønstre – å streve for å opptre som "de andre". Det er velkjent hvor viktig tenåringers valg av klær er: Alt skal stemme med de uskrevne lover for klassen og kameratkretsen. "Tenåringskulturen" er et ord som ofte er blitt brukt for å beskrive de samfunnsforhold som er vokst frem i løpet av de siste årtier. Et slikt uttrykk betyr en stadfestelse av at denne perioden ikke bare er en mellomlanding mellom barn og voksen, men er perioden i livet som har sin selvstendige verdi og sine særpreg.

Plagsom kampsituasjon - i verste fall

- Men etter hvert som barnet blir mer voksent og dermed også sterkere kan hevde sine interesser, kan det oppstå en plagsom kampsituasjon som kan føre til langvarig stillingskrig.

- Hvordan vil du som psykoanalytiker forklare bakgrunnen for denne situasjonen?

- Barnet har to behov som er motsatte, men like sterke. Dels vil det være selvstendig og fritt menneske, slippe mas og kontroll. Dels vil det være et lite barn og holde mamma og pappa i hånden. Pendlingen mellom disse ytterlighetene kan iblant gi seg det konkrete utslag at barnet vil ha godnattritualer som før, men også kreve muligheten til å være ute sammen med kamerater til langt på natt. Mange reagere med aggressive angrep og krangel med foreldrene. Spesielt moren kan bare ved sitt nærvær minne om de barnslige behovene. Hun kan representere en uklar trussel om passivisering og maktesløshet. En mor med pubertetsungdommer er ofte selv i sin middelalderkriser: Da kan for eksempel sårende ytringer om hennes fysiske mangler ryste hennes selvtillit med full kraft. Hennes rynker, neseformen, stemmen, hennes måte å gå eller snakke på, og klærne kan utnyttes i denne kampen. Moren forstår som regel ikke at det er "båndet" mellom henne og barna som er gjenstand for angrepene. Det virker jo som slagene er retter mot henne selv.

Barnet skjønner heller ikke dette, men fortsetter sin skånselløse kamp som en ren tvangshandling – og så kommer skyldfølelsen. Dermed øker igjen den indre spenningen, og det kan igjen føre til større aggressivitet. Også faren kan bli gjenstand for denne frigjøringskampen:

De har alle sammen betraktet ham som et avgudsbilde. Hans hverdagsside har jo stort sett vært skjult for barna. Mamma har hatt pappa der som en ankeinstans. Han har vært rettferdighetens håndhever som en gang iblant har kunnet utdele straff, men som ellers har klart å beherske seg. Kanskje har han også i søndagstilværelsen hatt stor glede av samværet med barna og på den måten klart å ha kontakt. Om han så har en yndlingsdatter i puberteten som begynner å utfordre hans verdensbilde og ikke lar ham være den avholdte eneherskeren, da kan det nok hende at han mister selvbeherskelsen – særlig hvis datteren er ulydig, får dårlige karakterer, viser seksuelle interesser, overnatter borte eller blir med på noe kriminelt. Farens uro over datteren blander seg med sjalusi på hennes liv og hennes kamerater. Derfor blir han lett autoritær og desperat straffende. På denne måten kan det utvikle seg til en stillingskrig hvor den unge jenta vil vise hvor uavhengig hun er av sin (og avholdte) far. Hun opplever med forakt, undring og smerte hvordan faren forvandles først til det falne avgudsbildet, siden til det ynkeligste av alle levende vesener: "Jeg hater ham, han er et null."

Samtidig velger hun kanskje venner som er mest mulig forskjellig fra faren.

På denne måten kan familiens ytre harmoni plutselig bli rystet i sine grunnvoller.

- Og resultatet kan bli?

- Sjokk og brudd: Den unge kan få flere asosiale trekk, slutte skolen, flytte hjemmefra osv. Foreldrene på sin side kan oppvise forskjellige andre symptomer: Bli sykemeldt for vondt i ryggen, magesmerter eller depresjon. Det hender også ofte at barnet blir et våpen mellom foreldre som tidligere har kunnet kompensere sine skuffelser over seg selv og hverandre med utadrettet aktivitet. Det blir kanskje mer og mer vanlig at de finner feil hos hverandre, anklager hverandre. Men det er grunn til å understreke at konflikten i de fleste tilfeller vil gli over etter hvert. Problemet er at det i mange tilfeller da ikke har foregått noen konstruktiv bearbeiding i den kriserammede familien.

Intervjuer: Jan Arild Holbek.

Publisert: 1996

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook