Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Tenårene - en forelderutfordring

Psykolog Atle Solbue intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Er det før så lydige barnet blitt en opprørsk tenåring på vei bort fra deg – mot en tilværelse du ikke lenger kan kontrollere? Som forelder står du overfor mange nye utfordringer uten at der finnes hundre prosent sikre retningslinjer. Men to ting bør du innprente den unge: du har ansvar for deg selv og for vennene dine og uansett hva du gjør, så kom hjem!

- Tenårene innebærer endring, sier Atle Solbue, psykolog ved BUPA (Barne- og Ungdomspsykiatrisk Avdeling), Haukeland Universitetssykehus i Bergen. – Den unge jenta eller gutten er i endring, deres forhold til foreldrene er i endring, og foreldrenes takling av forelderrollen er i endring. Samtidig som hormonene herjer og kroppen i perioder er i sprintutvikling, er tenåringenes viktigste oppgave strevet med å danne sin første (nesten) voksne identitet: de skal finne ut hvem de er, og de skal finne ut hvilke holdninger de skal basere sine valg på. Dette er et stort sosialt prosjekt, gjennom hele livet finner vi stadig nye svar, men i disse årene er spørsmålene aller mest påtrengende. Den største utfordringen du som forelder står overfor er å takle endringen i forelderrollen – fra rollen som allviter i tidlig barndom til rollen som veileder, venn og tydelig (demokratisk) leder i tenårene.

Den moderne forelderen

- Hva er forskjellene mellom før og nå?

- Prosjektet med å løsrive seg fra foreldrene og finne sin egen ståplass er det samme, og foreldrenes prosess med å finne nye roller er også den samme. Men tidene forandrer seg og utrykkene blir ulike – hver tidsepoke har sine spesielle problemer – og gleder. Forventningene til forelderrollen, både fra den unge og fra samfunnet, har endret seg mye fra 1950-tallet til nå. Undersøkelser viser at tenåringer er mer selvstendige, og at de fleste tenåringer trives bedre nå enn for 50 år siden. Det som preger vår tids foreldre er at de ønsker å være venn og veileder. Men her får mange problemer fordi de takler rollen som tenåringsforeldre dårligere enn rollen som foreldre til småbarn. Den første er vanskeligere fordi barnet nå er på vei til å løsrive seg fra foreldrene. For foreldrene er det da en stor utfordring å skulle innstille seg på en ny epoke. Du er ikke lenger den viktigste personen i ditt barns liv, i hvert fall må du dele førsteplassen med venner og de som ungdommen din velger. Du får ikke lenger alle betroelsene. Det er ikke lenger noen selvfølge at dere skal være sammen i helger og ferier. Som forelder mister du litt etter litt grepet og må stadig gi ut line, du har ikke full kontroll og kan ikke beskytte barnet ditt lenger, og det kan være skremmende å oppdage. Den unge velger deg vekk i situasjoner der du tidligere fikk være med, der dine råd og meninger var Lov. Det er vanskelig å la ungdommen prøve og feile, men kanskje like vrient når de prøver og lykkes der du feilet.

Når du mister den fulle oversikten over ditt barns liv

- Ett av mine hovedpoeng er at du som forelder skal ha oversikt og delta i ungdommens liv, men på en annen måte enn tidligere, sier Atle Solbue. – Der feiler en del foreldre, de slipper oversikten helt. Noe av det vanskeligste er nemlig at den unge vil forholde seg mer kritisk og utrykke denne kritikken mer effektivt. Det kan være smertefylt for mor og far. På samme måten som du holdt ut spedbarnsskrikene under våkenettene, må du nå holde ut motstanden du møter i større eller mindre grad, og gi det nesten voksne barnet ditt større frihet og tumleplass.

Det skjer ikke over natten, men det går den veien. Og alle disse tingene er en del av en normal atskillelsesprosess som alle foreldre og barn skal gjennom. Uansett hvor turbulent denne perioden er, og hvor dårlig du iblant synes at tenåringen oppfører seg, så er barnet likevel glad i deg og du betyr fremdeles veldig mye for det.

Forelderkjærlighet har alltid følge med bekymring: er barnet ditt bra nok rustet til å klare alle utfordringene og farene det vil møte? Hvem er det sammen med, hvor de er, hva de gjør… Ruser de seg, har ubeskyttet sex, eksperimenterer med stoff eller roter seg opp i andre ulovligheter? Du tenker på din egen ungdomstid og vil jo heller ikke at barnet skal gjøre de samme tabbene som du selv eventuelt gjorde.

- Er ungdomsmiljøene så ille som vi tror?

- Både ja og nei, men stort sett har nok mange foreldre en litt overdreven forestilling om hva som foregår i de miljøene der barna deres vanker. Det flyter ikke nødvendigvis med alkohol og ecstasy over alt, og har du greidd å gi barnet ditt tilstrekkelig selvtillit, kan det også takke nei uten å føle seg presset.

Slik takler du fyll – og en uspiselig kjæreste

- Hva gjør jeg hvis tenåringen kommer full hjem eller får en kjæreste jeg slett ikke liker?

- La oss begynne med en liten fysisk test for å vise hva som sjelden virker. Press hånden din mot en annens. Desto hardere du presser, jo sterkere motkraft får du.

Kommer tenåringen full hjem, så sjekk at alt står bra til, be henne/ham drikke mye vann, skyss vedkommende til sengs - og gi klar beskjed om at vi tar praten i morgen.

Neste dag: Gi ros for at hun/han kom hjem. Ungdommen skal fortelles at uansett hva du gjør, så kom hjem! Snakk litt om alkohol, spør hvilken opplevelse hun/han har hatt, bekreft disse opplevelsene - både de negative og de positive. Gjenta at du ikke aksepterer at hun eller han drikker seg full, at det er problematisk å anslå alkoholens virkninger og at ungdommens kroppslige utvikling bidrar til at det er vanskelig å beregne hvor full en blir, at det å være beruset er å sette seg i en risikosituasjon, at noen gutter (og jenter) tror at hvis du drikker og blir med dem, betyr det sex.

Når det gjelder sex bør du si at å debutere seksuelt i beruset tilstand med fremmede aldri er smart, og at det er svært risikabelt, snakk om følelser og spenning og del noen av dine egne erfaringer uten å pådytte tenåringen detaljer. Det finnes mange hyggelige jenter og gutter der ute, det finnes en god del manipulerende, og i beruset tilstand er det vanskelig å bedømme hvilken kategori ”hun/han skjønne” befinner seg i. Du skal lytte til den unge, og du skal være veileder og grensesetter. Ikke vær naiv. La deg bare ”lure” når du ser at det ikke skader. Når det gjelder den ”uspiselige” kjæresten, er sjansen for at forelskelsen snart går over ganske stor. Men det gjelder ikke alltid, ungdomsforelskelser kan være både seriøse og langvarige. Du kan forsøke å bli kjent med ham/henne, kanskje vedkommende ikke er så ille som du trodde. Vær forsiktig med hva du sier, kritiserer du vedkommende, kan det hende at forholdet varer lenger enn det ellers ville gjort fordi dette blir en del av ungdommens protest mot deg. Det finnes også direkte destruktive kjærester – og da bør du være tydelig og si fra. Den unge skal ikke komme tilbake til deg og bebreide deg: Men du sa ikke noe! Poenget er å bli kjent med venner og kjærester samtidig som du ikke forstyrrer for mye.

Klare avtaler

- Hvordan kan jeg håndheve faste regler?

- Faste regler for hvor stor frihet en tenåring bør ha, finnes ikke, men der er noe du skal pode inn i hodet til ungdommen din: du har ansvar for deg selv og vennene dine.

Som forelder skal du ha oversikt over hvor de unge befinner seg, og når det gjelder innetid er det lurt å samkjøre reglene med andre foreldre. Se også tenåringen an, i hvilken grad hun/han er moden nok til å vises tillit. Lag avtaler med den unge om når hun/han skal komme hjem, at mobilen skal være slått på, at du henter til avtalt tid og sted, at de alltid har penger til taxi om de havner et sted de vil bort fra og du ikke kan hente dem osv. Har den unge brutt en regel, betyr det brudd på tillit og bør få konsekvenser i en begrenset periode.

- Finnes det noen forskning som kan være en rettesnor når tenåringen kommer med argumentet ”alle andre får lov/gjør det”?

- Ja, forskning viser at det ikke er normalt å drikke seg full for 14 – 15-åringer, at det ikke er normalt å røyke hasj blant 16 – 18-åringer, at den seksuelle lavalder ikke har bevegd seg like mye nedover i alder som media gir inntrykk, og at ungdom selv tror at annen ungdom hopper til sengs, drikker mer og benytter illegale rusmidler i større grad enn virkeligheten (dvs. forskningen) viser.

Behold kontakten

Kunsten er å gi slipp, og samtidig være tilgjengelig i bakgrunnen når tenåringen har bruk for det.

- Det viktigste du kan gjøre i denne perioden er å beholde kontakten med den unge, sier Atle Solbue. – Bruk tid sammen når barnet gir deg sin tid, snakk med det, la det fortelle, inviter vennene og bli kjent med dem. Ha en dialog, og håp at det du formidler tas imot. Det gjør det ikke om du moraliserer med hevet pekefinger og straff når det har skåret seg. Sett heller fokus på det barnet eventuelt gjorde riktig, og hva man kan lære av det som hendte. Forskning viser at ungdom foretrekker foreldre som er tydelige, gir dem motstand når de bryter opplagte regler, veileder- kort sagt: bryr seg. Likegyldighet er nemlig det verste; ingen barn – uansett hvor store de er blitt – vil at foreldrene skal være likegyldige. Der skal alltid finnes grenser, og de grensene skal ungdommen utfordres på å delta i å skape gjennom diskusjoner og argumenter. Som forelder må du våge å stå for noe og våge å ta konflikter – men du må også våge å lytte, det kan faktisk hende du får nytt syn på ett og annet, og at du til og med kan lære noe nytt.

Forbered ditt nye liv

Og en dag flytter barnet som nå er blitt voksent. Det skjer kanskje gradvis, men så er det definitivt – og det merkes, det blir så stille i huset. Og det blir mye ryddigere.

- Hvordan kan jeg forberede mitt ”nye” liv?

- Begynn i god tid å innstille deg på at denne dagen kommer, og fyll tomrommet som barnet ditt skal etterlate. Gled deg over at badet nå er ryddig og at du får mer tid til deg selv, og mer tid til parforholdet om du har en partner. Gjør hjemmet ditt til en møteplass for de unge. Vær til stede på en diskret måte, tydelig, men ikke invaderende. Se på det som en tillitserklæring at du får lov å bli kjent med tenåringen sine venner, og at du til og med kan få bli brukt som støtte av de som enten mangler det hjemme hos seg selv, eller som ønsker en ”second opinion”. I den grad du får være med i diskusjonen om det som opptar ungdommen, så se på det som en gave. Men sjekk sidesynet - om din egen tenåring bifaller din tilstedeværelse. Forsøk ikke å overta vennene. Det kan oppleves som en innblanding. Vis og fortell din egen tenåring at det er henne eller ham du elsker.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 06.08.05

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook