Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Syk av kjærlighet?

Professor Lars Mehlum intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Alle vet at kjærlighetssorg kan være grusomt, men i de fleste tilfeller dreier det seg om en kortvarig tilstand. Nå sier en britisk forsker at personer som ikke kan hanskes med en kjærlighetssorg er i risikosonen for selvmord, og at det er på tide å anse denne tilstanden som en behandlingstrengende psykisk lidelse. Norske spesialister er ikke enige: Kjærlighetssorg er en normaltilstand som verken skal diagnostiseres eller behandles med medisinerer, sier professor Lars Mehlum, leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, Universitetet i Oslo.

”Alle vet vel det…”, synger Kari Bremnes, og de fleste av oss vet det av bitter erfaring: Vi kjenner disse ustyrlige følelsene som kan kaste oss fra den høyeste lykke til den dypeste fortvilelse – og tilbake. Hjertet jubler eller sykner hen, livet er rosa eller helsvart, alt etter om forelskelsen er gjengjeldt og mulig eller ikke. Og hvem har ikke tenkt tanken at livet ikke var verd å leve om man ikke fikk dele det med den utkårede?

I en artikkel i det britiske tidsskriftet Psychologist, hevder psykiateren Frank Tallis at forelskelse i tidligere tider ble ansett som en naturlig sinnstilstand, og at det er først i vår tid at det ikke lenger anerkjennes som en lidelse på linje med andre sinnslidelser. Ulykkelig forelskelse som sykdom har trekk både fra manisk-depressive lidelser og tvangslidelser; kjærlighetssyke personer pendler mellom mani, depresjon og tvangshandlinger som å ustanselig sjekke mailen sin for å se om de har fått nye beskjeder.

- Det er på tide å sette fokus på ulykkelig kjærlighet som årsak til psykisk vanhelse, mener Frank Tallis. – Vi har mye forskning på relasjoner og sex og hvordan problemer på disse områdene skal løses, men når det gjelder følger av ulykkelig kjærlighet, vet vi nesten ingen ting. Han har fått medhold fra britiske kolleger som hevder at kjærlighetssorg er svært vanlig, kan ramme i alle aldre og kan føre til utmattelse, håpløshet – og i verste fall selvmord.

- Kjærlighetssyke personer som ikke greier å handskes med intensiteten i følelsene sine, ligger i risikosonen for å ta sitt eget liv hvis følelsene deres ikke besvares, sier professor Alex Gardner, klinisk psykolog i Glasgow. - Mennesker kan faktisk dø av et knust hjerte.

Sorg er ingen diagnose

- Jeg svarer gjerne på spørsmål om disse tingene, men ikke ut fra en aksept av Tallis sine synspunkt, for dem tror jeg ikke det er hold i, sier professor Lars Mehlum, leder for Seksjon for selvmordsforskning og – forebygging, Universitetet i Oslo. Han mener at det gagner verken mennesker eller samfunn at dagens medisin og psykiatri i stadig sterkere grad skal definere normale reaksjoner som sykelige og behandlingstrengende.

- Det er mange måter å bli lei seg på over en viss tid, og hvis medisinen og psykiatrien skulle ete seg inn på normale hendelser, prosesser og reaksjoner, måtte vi begynne å helle antidepressiver i drikkevannet for at ingen skulle få problemer, sier han.

- Men har ikke depresjon og kjærlighetssorg mange av de samme symptomene?

- Der er klare likhetstrekk, for eksempel at man gråter og er lei seg, føler seg trist, tenker bare på det negative osv. Noen ganger er kjærlighetssorgen så sterk at vi vil kalle den for depresjon. Men i de fleste tilfeller handler det om sorg og ikke om sykdom. Man kan bli slått ut av sorg og fungere dårligere en tid, uten at vi kaller dette en sykdom. Det finnes likevel ingen knivskarp grense mellom det normale og det sykelige. Som hovedregel bør vi likevel betrakte kjærlighetssorg og annen sorg som normale reaksjoner på tap av viktige relasjoner, personer eller andre goder. Disse reaksjonene vil gå over etter en tid og de fleste klarer å mestre dem ved egen hjelp og ved støtte fra familie, venner og kolleger.

Kjærlighetssorg er normalt

Ved kjærlighetssorg føler du kanskje at dette er det verste du har opplevd. Men det er ikke bare styrken i smerten og det vonde som definerer alvorsgraden i følelsesmessige reaksjoner, det er også noe med det eksistensielle perspektivet.

Når det gjelder kjærlighetssorg vet du, ut fra det du har opplevd tidligere, ut fra det du bruker din fornuft til å forstå, og ut fra det kulturen har av begreper rundt dette, at reaksjonene dine er normale. Du er ikke syk, du har kjærlighetssorg. Selv om smerten kan være like intens som ved en depresjon, er den ikke uvant, meningssløs og skremmende på samme måten.

- Jeg tror vi som menneske er meningssøkende, og jeg tror at hvis vi opplever noe som vi oppfatter som totalt meningløst, blir det vanskelig å bære det, vi mister litt av tåleevnen, sier Lars Mehlum. - Slik føler mange det ved depresjon. Men har man en kjærlighetssorg, har man også i bakhodet at ”jeg er ikke syk”, ”dette kommer jeg over”, ”andre har kommet over det” osv. Men der er grader av alt, og det er ingen tvil om at kjærlighetssorg i enkelte tilfeller kan utløse behandlingstrengende psykiske lidelser eller alkoholmisbruk, og gjennom dette øke risikoen for selvmord. Men kjærlighetssorg er i seg selv som regel ikke tilstrekkelig til å utløse selvmord. Hvis det var tilfellet, ville mange flere tatt livet sitt.

Stemmer ikke med selvmordstatistikken

Hvert år tar ca. 500 personer her i landet livet sitt. Ser man på forekomsten per 100 000 er risikoen for selvmord om lag tre ganger så stor for menn som for kvinner. Bortsett fra at selvmord er betydelig sjeldnere hos de yngste, er risikoen for øvrig ganske lik på tvers av aldersgrupper.

- Vi skal ikke undervurdere at kjærlighetssorg er noe som kan ramme alle gjennom hele livet, sier Lars Mehlum. – Men det er en allmenn erfaring at man er mest aktiv på kjærlighetsarenaen tidlig i livet. Dette er også den tiden da hormoner og kjønnsdrift er på topp, og dette faktum, sammen med mangel på erfaringer, gjør en ekstra sårbar for sterke følelser i ungdomsårene. Når man er blitt eldre, har man kanskje fått tilfredsstilt sine behov, man er så godt etablert i en givende relasjon at man ikke ønsker å prøve ut noe nytt, eller kan hende har man resignert.

De fleste har vel også opplevd både kjærlighetssorger og andre tøffe tak i livet, og erfart at de har kommet mer eller mindre helskinnet gjennom, og at de kan bruke disse erfaringene til å komme lettere gjennom i neste runde. Unge som mangler slike erfaringer, kan være mer sårbare for å utvikle sterke følelsesmessige reaksjoner ved brudd på kjærlighetsforhold.

Emosjonell selvberging

- Vil ikke mange trenge hjelp til å takle en kjærlighetssorg?

- Jo, mange trenger hjelp, og den skal de søke først og fremst blant mennesker som står dem nær og bryr seg om dem, som kan være til stede for dem og gi dem trøst og menneskelig varme.

- Men er ikke det en oppgave for helsevesenet?

- Også profesjonelle behandlere kan gi sosial og menneskelig støtte, men ønsker vi – og har vi råd til å ha – et helsevesen som i økende grad skal gi et tilbud som vi kan gi hverandre som medmennesker? Dette dreier seg ikke bare om et prioriteringsspørsmål knyttet til bruken av helsekronene. Det er også et spørsmål om gradvis å frata folk evnen til å dra omsorg for seg selv, og bevare tillit til at de vil klare seg på egen hånd. Og et spørsmål om å frata dem tilliten til at de kan bruke hverandre, og at det er medmenneskelig støtte som behøves. Vi snakker ofte om selvbergingsevne i forbindelse med matvareproduksjon og risiko for knapphet og krise i fremtiden. Vi skal imidlertid ikke glemme at selvbergingsevne også kan handle om evnen til å ta vare på seg selv i emosjonell forstand når livet røyner på. Hvis vi overlater mer og mer til profesjonelle og betalte hjelpere, vil det få oss til å føle oss avhengige og hjelpeløse. Jeg tror ikke det er bra for oss i det lange løp. Forsømmer vi å ivareta disse funksjonene som en del av det menneskelige livet, vil det gjøre oss mer og mer sårbare

Ulykkelig kjærlighet i litteraturen

- Men verdenslitteraturen ville nok vært fattigere uten unge menneskers kjærlighetssorger og beskrivelsene av dem, mener Lars Mehlum og nevner tidenes kanskje mest berømte kjærlighetspar, Romeo og Julie, som dør av ulykkelig kjærlighet, riktig nok ved en misforståelse. Mange litterære figurer i bøker, filmer, skuespill og sanger har fulgt deres eksempel.

Det finnes også noe som kalles smitteeffekt. Da Goethe utgav boka Den unge Werters lidelser (1774), om en ung manns kjærlighetssorg og selvmord som følge av den, utløste boka et skred av selvmord blant unge menn i samtidens Tyskland. Den unge Werter var en meget sårbar ung mann, og de som fulgte hans eksempel var på mange måter i samme situasjon som Werter; intellektuelle, beleste og romantiske overklassegutter som fikk en modell som de så til de grader levde seg inn i, at de fulgte hans eksempel. I tillegg hadde de adgang til skytevåpen, og adgang til raske og effektive metoder for å ta livet av seg er også en risikofaktor for selvmord. Boka ble forbudt pga denne smitteeffekten.

En følelsesmessig ubalanse som ved depresjon eller sorg, er nemlig sjelden nok alene til å utløse selvmord, tilgang på raske og effektive selvmordsmetoder er også avgjørende. Uansett hvor fortvilet man er, har man det som regel ikke like forferdelig hele tiden, følelsene kommer i støt av sorg og desperasjon - så blir det litt lettere igjen. Men om man i en slik vanskelig periode har tilgang til en rask måte å ta livet sitt, øker sannsynligheten for at man faktisk gjennomfører selvmordet.. Ved mindre voldsomme, raske og effektive metoder, som ved å ta tabletter, rekker man ofte å angre og få hjelp – i stedet for å dø.

– I skjønnlitteraturens forenklede og ofte sterkt romantiserende virkelighetsbeskrivelse kan det nok være mange eksempler på at unge mennesker tar livet av seg pga kjærlighetssorg, sier Lars Mehlum. – Men i virkelighetens verden er det så langt jeg vet ingen forskning som viser en direkte sammenheng mellom ulykkelig kjærlighet og selvmord der ikke en rekke andre faktorer også spiller inn.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 17.09.05
Oppdatert: 2010

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook