Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Suksess- og prestasjonsangst

I svært mange sammenhenger blir vi mennesker stilt overfor kravet om å yte og prestere noe spesielt. Hvem kan ikke huske hvordan vi gruet oss til eksamen? Hvordan ville våre prestasjoner bli vurdert av klassekameratene og lærerne? Hvordan ville jeg selv ta imot resultatet? For ganske mange kan det til og med være like vanskelig å lykkes som å feile. De fleste vil lett kunne forstå den enkeltes skuffelse over ikke å nå de mål en har satt seg. Det som kan være vanskeligere å forstå, er at det å lykkes kan gi negative følelsmessige konsekvenser for en hel del personer. Hvorfor skulle det være angst- og ubehagsbelagt å lykkes? Umiddelbart er ikke dette lett å forstå.

For å kunne få noe mer innblikk i dette, må en analysere problemet ut fra to hovedutgangspunkt. Det ene er selvfølelsesreguleringen i familiesystemet. Det andre utgangspunktet er den enkeltes indre justeringer av idealer og hva de realistisk kan forvente seg av seg selv. Eller med andre ord – hvilke prestasjoner en med sannsynlighet kan forvente seg.

Selvfølelsesregulering i familien

Innen familien får vi helt spesielle roller som vi mer eller mindre bevisst må fylle. Dersom det skjer en intern endring i familien gjennom at en person begynner å fremvise nye atferdsmønstre av enten positiv eller negativ karakter, vil rollemønsteret i familien komme i ubalanse. De andre personene vil gjerne prøve å gjenopprette den gamle balansen og det gamle rollemønsteret. Dette kalles av fagfolk for familiehomeostasen. Det er forandringen i seg selv som utløser justeringsadferden. Ikke vurderingen av om atferden ytre sett betraktes som positiv eller negativ. Dersom en person endrer handlingsmønster fra å være tilbakeholdende og hjelpeløs til å bli mer selvhevdende, dyktig og selvstendig, vil dette kunne skape en så stor ubalanse i en familie at resten av familien kan prøve å få personen tilbake til den kjente og trygge posisjonen. Familiemedlemmer har en rekke fremgangsmåter å anvende når det gjelder å "vingestekke" familiemedlemmer som utvikler og forandrer seg. "Det er ofte tryggest at alle er slik de alltid har vært før," er vanlig utsagn fra familiemedlemmer.

La meg gjennom et eksempel vise hvordan en god skoleprestasjon kan bli problematisk å håndtere både for familien og den som oppnår de gode resultater:

En ung mor gikk opp til Examen Artium. Hun ba en psykolog om hjelp fordi hun var redd for å få jernteppe på eksamensdagen. Hun visste hvor engstelig hun var og husket hvordan hun vanligvis systematisk undergravde sin egen selvtillit når hun kjente eksamensangsten. Ved flere anledninger hadde hun også oppnådd langt dårligere eksamensresultater enn hun etter alles mening var god for. Denne gangen hadde hun bestemt seg for å ta skjeen i en annen hånd og gjøre det godt til eksamen. Hun oppsøkte psykolog.

Det må nevnes at denne kvinnen vanligvis hadde fremstått som den alltid omsorgsfulle overfor de andre familiemedlemmene. Til vanlig anså hun som sin hovedoppgave å passe på at de andre i familien hadde det bra. Spesielt var det viktig for henne at ingen av de andre familiemedlemmene på noen måte behøvde føle seg underlegen i forhold til henne. Hun hadde derfor bevisst og ubevisst tatt på seg rollen som den "dumme" og "hjelpeløse". Dette hadde hun allerede lært seg da hun var liten. I barndomshjemmet hadde hun fått hovedoppgaven å ta seg av sin syke far og være hans trøst. Denne oppgaven bestod bl.a. i å passe på at faren aldri følte seg tilsidesatt eller utenfor til tross for at han hadde et alvorlig fysisk handikap. Denne oppgaven hadde hun skjøttet til alle familiemedlemmenes store tilfredshet. Ingen andre enn henne selv visste hvor mye dette hadde kostet henne i oppveksten.

Hun fikk toppkarakterer til eksamen og ble svært glad, men samtidig også litt urolig og engstelig over resultatet. En uventet angst kom snikende. Da hun kom hjem og fortalte om resultatet, ble denne engstelsen etter hvert forsterket. Ektemannen ble forunderlig trist i fjeset da han hørte om resultatet. En av døtrene sa umiddelbart: "Jeg skal greie det like godt som deg." Moren visste at dette ikke var mulig. Datteren hadde ikke arbeidet tilstrekkelig på forhånd og var heller dårlig forberedt til eksamen. Moren visste at datteren ville bli svært skuffet over seg selv. Hun begynte å angre på at hun hadde bestemt seg for å gjøre det godt til eksamen. Når moren så virkelig opplevde datterens skuffelse over resultatet, gjennomlevde hun en vanskelig periode. Hele den sommeren bebreidet hun seg det hun hadde gjort og var også "forbausende deprimert". Fremdeles var hun ikke kommet så langt i behandlingen at hun og familien kunne akseptere henne som dyktig.

Urealistisk høye krav til prestasjon

Andre ganger kan prestasjonsangst og nederlag forstås som reaksjon på urealistiske forventninger og press fra foreldrenes side. Et nederlag kan derfor i denne sammenheng delvis forstås som et frigjøringsforsøk fra barnets side – frigjøring fra foreldrenes urealistiske press. Eksempel:

En tenåringsgutt hadde i lengre tid gjort det fremragende på idrettsbanen. Faren hadde alltid følt at han selv ikke hadde gjort det til noe spesielt i livet. Barna skulle gjøre alt det han ikke hadde fått til. Faren solte seg i sønnens bragder. Det var som om han selv seiret gjennom sønnens gode prestasjoner. Etter hvert opplevde sønnen sin rolle som mer og mer tyngende. Prestasjonene på idrettsbanen følte han at han gjorde mer for farens enn for sin egne del. Denne konflikten økte presset på ham. Etter å ha vunnet en landsdelskonkurranse, ble han i avisene omtalt som et usedvanlig lovende emne. I tiden etter begynte nervene å spille ham flere puss under konkurranser. Til slutt orket han ikke å holde ut tanken på å konkurrere mer. Han sluttet med idrett. Faren tok dette svært tungt. Men han kunne ikke helt bebreide sønnen heller, for dette var jo noe sønnen ikke kunne noe for. Gutten hadde jo skjelvinger og angst. I en lang periode ble en idrettskarriere byttet ut med en angst- og sykdomskarriere. Hver gang han havnet i krevende situasjoner, banket hjertet som en damphammer i brystet på ham. Han måtte trekke seg.

Vanligvis setter ikke den som har angstplagene ubehaget i sammenheng med familieforhold. De nevnte eksemplene fremstår som typiske. Sammenhengen mellom angst og familieforventninger ble først avdekket etter grundig samarbeid mellom pasient og psykolog. Pasienten selv opplevde bare det sterke ubehaget og angsten som gjorde det umulig å gjennomføre oppgavene. Ganske typisk kom angsten første gang som lyn fra klar himmel.

Regulering av selvoppfatning

Et annet forhold som for noen kan gjøre suksess vanskelig å godta og oppleve i sin fulle bredde, er at suksessen medfører at en må gjøre endringer og justeringer når det gjelder egne idealer, syn på egne muligheter, utfordringer en tør ta og mulige mål en kan sette seg. I denne sammenhengen betyr suksess at det er på sin plass å øke ambisjonsnivået. Derved blir oppgavene en setter igang med å løse vanskeligere. En vet også at jo større vanskelighetsgrad oppgaven har, jo større er risikoen for å feile. Den enkelte må derfor stille seg følgende spørsmål: "Tør jeg virkelig prøve meg på de vanskelige oppgavene?" I mange tilfeller svarer en med å unngå å lykkes. Dermed behøver en heller ikke å prøve seg på andre vanskelige oppgaver. Hvor mange er det ikke som har unngått å prøve seg på nye oppgaver av redsel for å mislykkes? Slik hindrer en seg selv i å lære seg nye ferdigheter.

Eksempel:

En ung mann holdt et foredrag. Han opplevde at han hadde fått liten kontakt med forsamlingen og at foredraget hadde blitt dårlig mottatt. Han våget ikke å spørre tilhørerne om hvordan de hadde oppfatet ham og hans foredrag. På veien hjem følte han seg svært nedfor og mislykket. Inne i hodet banket en tanke som en hammer: "Det er dumt av deg å prøve deg på så vanskelige oppgaver. Du bør aldri gjøre det mer." Han tenkte tilbake på hvor trygt det hadde vært da han hadde takket nei til slike oppgaver. Da slapp han å møte slike nederlag. Han bestemte seg for at han ikke ville påta seg en tilsvarende oppgave i fremtiden. Nå viste det seg at han måtte holde et nytt foredrag en stund senere. I mellomtiden hadde han begynt å gå i behandling hos psykolog. Han hadde allerede begynt å føle ubehaget ved at han skulle stå fremfor en forsamling igjen. Nederlaget den første gangen stod prentet i hukommelsen hans.

Gjennom systematisk behandling ble mannen enig med seg selv i at han kunne prøve, men at han ikke behøvde lykkes. Han skulle spørre: "Hva kan jeg lære av de feilene jeg gjør?" Denne tanken fant han utfordrende, ny og revolusjonerende. Han kunne gå til oppgaven med større ro fordi han på en måte hadde gitt seg selv lov til å gjøre feil. Da han hadde holdt foredraget, turde han til og med å se seg rundt i salen. Etterpå spurte han noen han kjente om de kunne gi ham reaksjoner på innlegget. Til sin store forbauselse sa de følgende: "Det du hadde å si var veldig interessant, men du ødela fremføringen ved at du sa det på en så forsiktig måte. Vi lurte på om du helt trodde på det du fortalte oss. Du burde ha fremsatt synspunktene dine med større selvfølgelighet. Det hadde du jo grunn til."

Denne reaksjonen forundret mannen. Han ble glad, men samtidig visste han at en barriere var brutt. Han måtte gå på en ny oppgave med det første for å lære mer om det å holde foredrag. I en tid etterpå følte han seg både anspent og engstelig.

Som vi har vist gjennom disse eksemplene, henger prestasjonsangst nær sammen med at en stiller store krav til seg selv og også til at omgivelsene – især familien – stiller helt spesielle krav til en. Fagfolk kan hjelp den enkelte med å avdekke de sammenhenger som fører til slik angst.

Tekst: Psykolog Bjørn Wormnes, Institutt for klinisk voksenpsykologi, Bergen.

Publisert: 1996

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook