Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Stress, mestring og helse

Professor Lars Weisæth intervjuet av Gudrun Vinsrygg.

Stress er et engelsk ord som brukes både om en belastning og måten vi reagerer på belastninger på. Nyere forskning har vist at det er intensiteten, kvaliteten og varigheten som er avgjørende for hvordan stress virker på oss, og at stressbelastninger kan øke risikoen både for fysiske og psykiske sykdommer. Maktesløshet øker stresset, mens følelsen av kontroll og mestring, samt sosial støtte og evnen til å benytte seg av denne, minsker stress og stressreaksjoners helseskadelige virkninger.

Stress og stressmestring er sentrale begrep for å forstå sammenhengen mellom miljø og psykisk helse - og for å vite hvordan stress kan beherskes eller unngås.

- Hva er stress?

- Det er et engelsk ord som brukes både om en påkjenning eller belastning, om reaksjonen på påkjenningen eller belastningen - og om forholdet mellom disse to, for eksempel de resursser som personen rår over, sier Lars Weisæth, professor ved Gaustad sykehus. Sammen med Odd Steffen Dalsgard, er han forfatter og medredaktør av boka "Psykisk helse Risikofaktorer og forebyggende arbeid", Gyldendal akademisk.

Den som er stresset, opplever ofte å ha mer hengende over seg enn det er mulig å makte. Vedkommende føler at tiden ikke strekker til, og at mye er ugjort. Er stressnivået høyt, vil man med rette kjenne at yteevnen er nedsatt og at man ikke arbeider så raskt, effektivt og nøyaktig som man ellers ville gjort. Man preges av bekymring for ikke å strekke til, bli kritisert eller pådra seg et nederlag. Den reduserte yteevnen og følelsen av å ligge på etterskudd, gir ofte den stressede personen dårlig samvittighet og behov for å kompensere, noe som kanskje er en del av forklaringen på at det synes å være lettere å si ja til nye oppgaver. Dermed kommer man inn i en negativ og selvforsterkende sirkel.

Reaksjoner på stress

- De fleste av oss har opplevd å kjenne seg stresset, men hva skal til for at stresset skal føre til sykdom?

- Måten vi reagerer på belastninger på, spiller en viktig rolle for vår evne til å overleve, for vår utvikling og for vår aldring. Stress er både positivt og negativt, og det er intensiteten, kvaliteten og varigheten av stresset og stressreaksjonene som avgjør om stresset oppleves som positivt eller negativt.

- Jeg har lest at kroppen svarer på stress med å danne stresshormoner. Kan disse hormonene være skadelige hvis det blir laget for mye av dem over lang tid?

- Ja, sykdom kan oppstå hvis kroppens "stress-system" reagerer for sterkt og for lenge - eller ved at der er en feil i systemet slik at man får en feilreaksjon. Det er beregnet at omtrent halvparten av kroppens svar på stress er bestemt av arv.

Vi lager flere ulike stresshormoner som svar på en påkjenning. Ett av disse stresshormonene (ACTH) hemmer drømmesøvnen og fører til humørsvingninger. Ved melankolsk depresjon, anoreksi, tvangslidelse, panikklidelse og blant barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, har forskere funnet en økning av et annet stresshormon (HPA). Slik økning kan virke dempende på immunforsvaret og øke risikoen for infeksjonssykdommer. Det er også funnet spesielt lite HPA ved atypisk depresjon, vinterdepresjon og alkoholisme.

Adrenalin er et annet stresshormon som hjelper oss til å ta raske beslutninger i kritiske situasjoner. For mye adrenalin over lang tid øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Personligheten

- Noen lar seg lettere stresse enn andre…

- Ja, hvordan vi reagerer i stressbelastede situasjoner, avhenger bl.a. av personligheten. En person som tolker et ønske fra en annen som et krav, kan reagere med skyldfølelse der medfølelse heller var på sin plass. Opplever man uenighet som kritikk, og kommer lett i takknemlighetsgjeld der takknemlighet ville være kvittering god nok, vil man ha lettere for å ende opp med stressproblemer enn om man ikke har disse tilbøyelighetene. Resultatet kan bli at en slik person ikke makter å sette grenser verken for de krav andre stiller, eller for de krav vedkommende stiller til seg selv. En som har det slik, blir ofte lettere utslitt og nedfor, og det blir tungt for vedkommende og for alle rundt ham/henne. Den som takler stress på denne negative måten, har også øket risiko for hjerte- og karsykdom.

Nyere forskning har vist at stressbelastninger kan bidra til både psykiske og fysiske sykdommer, og at manglende kontroll og manglende sosial støtte spiller en viktig rolle i denne sammenhengen. Særlig foreligger det studier på betydningen av kontroll i arbeidssituasjoner. I denne sammenhengen betyr kontroll frihet til å disponere tiden selv innenfor sin egen arbeidssituasjon, og å ha innflytelse på selve arbeidsprosessen. Det er påvist at personer som hadde en kombinasjon av høye krav og lav kontroll i arbeidet sitt, hadde nesten dobbelt så høy risiko for hjerte- og karsykdom sammenlignet med personer med høye krav og høy kontroll. Mangel på kontroll over egen livssituasjon er også blitt antatt å være en viktig forklaringsfaktor når det gjelder økende sykelighet hos de med lav inntekt og lite utdannelse.

- Hvilke konsekvenser kan det få hvis en jeg venter støtte fra, ikke gir meg det?

- I blant oppstår det et misforhold mellom det vi forventer av noen, og den støtten som de faktisk yter. Frustrerte forventinger og følelsen av å bli sviktet har kanskje en særlig negativ effekt på helsen.

Stress kan mestres

- Hva er det som hjelper oss å mestre stress sånn at ikke belastningene skader helsen vår?

- Vi har hørt at individuelle forhold og følelsen av å ha kontroll spiller en stor rolle. En belastning som utløser bare lette stressreaksjoner hos en person, kan forårsake krisereaksjoner hos en annen og traumatiske virkninger hos en tredje.

En annen viktig faktor er tilgangen på sosial støtte fra nære mennesker; familie, venner, naboer eller arbeidskolleger - og evnen til å benytte seg av denne. Tidligere stod slekten sterkt når det gjaldt å støtte hverandre, i vår tid har ofte venner, naboer og kolleger tatt slektens rolle som støttespillere.

- Hva slags støtte kan disse gi?

- De kan gi følelsesmessig støtte (være til stede, trøste), praktisk støtte (passe barn, handle), informasjonsmessig støtte (hjelpe til finne ut av en vanskelig situasjon) og de kan gi bekreftende støtte (fortelle at det du gjorde var rett).

- Hvordan kan sosial støtte virke positivt på helsen vår?

- Det kan ha både en direkte positiv effekt og en indirekte buffereffekt. For eksempel er det vist at personer som utsettes for eksperimentelt stress, får mindre økning av blodtrykket hvis en venn var der og gav støtte. Støtte av en profesjonell hjelper hadde også en gunstig virkning på blodtrykket, men den var mindre enn når en venn var støttende.

- Vi vet at stress kan føre til risikoatferd som røyking, rusmiddelbruk og visse former for seksuell praksis -dreier alt dette seg om former for mestringsstrategi?

- Ja, det kan være det, men ikke nødvendigvis. Ofte finnes det andre atferdsendringer som kan spille en viktigere rolle. For eksempel har forskere oppdaget at blodtrykksstigning hos personer i stressede stillinger ikke kunne forklares ut fra stresspåvirkningen, men ut fra et øket alkoholforbruk. De har også oppdaget at en del personer med øket risiko for hjerte- og karsykdom var noe fiendtlig innstilt. Det var imidlertid faktorene røyking, øket alkoholbruk, overvekt og en sedat livsstil som økte risikoen for hjerte- og kardød og ikke deres fiendtlige innstilling.

- Hvordan kan jeg som pårørende støtte noen med psykiske lidelser?

- Det er ikke alltid like lett å støtte personer med psykiske lidelser fordi de ofte trekker seg unna de som vil hjelpe dem. Men det finnes flere studier som peker i retning av at manglende sosial støtte bidrar til å øke risikoen for psykiske lidelser, spesielt når man utsettes for livsbelastninger. Så behovet for støtte er absolutt til stede.

Det blir ofte opp til den som er frisk å ta kontakt. Ta en telefon, gå på besøk, inviter vedkommende hjem til deg - foreslå å følge ham/henne til lege osv. Ikke vent så stor respons. Å vise at du bryr deg betyr likevel mye for vedkommende.

Publisert: 12. mai 2002

Relaterte intervjuer/artikler:


 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook