Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Søk hjelp straks hvis barnet ditt stammer

Cand. san./logoped Ragnhild Rekve Heitmann intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Er du bekymret for om barnet ditt stammer, så søk hjelp straks – ikke vent og se. Får stammingen utvikle seg, kan den bli et invalidiserende handikapp. Men med tidlig logopedbehandling kan en negativ utvikling snus.

- Ca. fire prosent av alle førskolebarn stammer, opplyser Ragnhild Rekve Heitmann, ved Statped Vest i Bergen, kompetansesenter for bl.a. taleflytvanskene stamming og løpsk tale. - Hos de fleste begynner stammingen mens de er barn. Anslagsvis to tredeler begynner å stamme i førskolealder, og en tredel i løpet av skolealderen og i tidlig pubertet. Stamming er vanligere blant gutter enn blant jenter. Barn som stammer, og som ikke får hjelp til å mestre stammingen, kan få et handikapp både når det gjelder utdannelse og yrke. Derfor er det viktig at barnet kommer tidlig til behandling slik at man kan snu en uheldig utvikling. Tidligere mente mange, inklusive personalet ved helsestasjonene, at det var best å vente og se, i dag vet vi bedre. Jo tidligere opp til stammingens begynnelse barnet får logopedhjelp, desto større er mulighetene for at det slutter helt å stamme, sier Ragnhild Rekve Heitmann.

Stotring eller stamming?

Det er viktig å kunne skille mellom vanlig barnestotring - og stamming.

- Hva er stotring?

- Barn i førskolealder er i sterk vekst og språkutviklingen går raskt fra enkle ord til lange ord og setninger. I denne utviklingsfasen er det vanlig med talebrudd eller gjentagelser. Det kan være gjentakelser av hele ord: ”Jeg jeg jeg vil ha en kake.” Eller deler av setningen: ”Jeg vil ha jeg vil ha jeg vil ha kake. Det er disse gjentakelsene av hele ord eller deler av setningen, som foregår i en jevn rytme, og med lette og løse brudd som kalles småbarnstotring. At barnet tar en pause når det forsøker å finne riktige ord for tankene sine, er altså helt vanlig.

- Hvordan høres stamming ut?

- Stamming kalles det når barnet begynner å kjempe med ordene. Det kan være brudd inne i et ord: ”Bi bi bi bilen min”, forlengelse av lyd: ”Biiiiii len min” eller blokkering av lyd: ”Bi……..len min”. Tegn på stamming er det også når barnet begynner å bytte ut ord, eller når det unngår ord og talesituasjoner. Dette er enkle signaler som foreldre kan lære seg å kjenne igjen. Tror du barnet ditt stammer, så søk hjelp straks.

Snakking er vanskelig

- Hva er årsaken til stamming?

- Det vet vi ikke. Tidligere trodde man at det skyldes nervøsitet, men det er ikke riktig. Personer som stammer er ikke mer nervøse enn andre. Man mente også at noen kunne begynne å stamme etter en traumatisk opplevelse, men det er uvanlig.

I dag tror vi at stamming kan ha både medfødte, arvelige, organiske, psykiske og sosiale faktorer. Vi vet at å lære å snakke er noe av det vanskeligste vi gjør, 200 muskler og 140 000 nervesignaler er i aktivitet når vi skal frembringe et ord, derfor er det kanskje ikke så rart om noe går galt. Stamming har også en arvelig komponent, undersøkelser viser at rundt 60 % av de som begynner å stamme, har en slektning som stammer. Hvis barnet er disponert for det, kan stamming utvikle seg om der blir en ubalanse mellom krav og kapasitet. Ofte handler det om et samspill av gjensidige påvirkninger og forventninger mellom barnet og miljøet. Det kan bli ubalanse mellom kravene barnet har til seg selv og det barnet presterer; tankene går fortere enn munnen greier å følge med. Når barnet blir bevisst talebruddene sine og får negative reaksjoner på disse, kan stammingen utvikle seg. Særlig barn som utsettes for et avansert språk, dvs. at foreldrene eller andre foresatte snakker veldig fort og med lange innfløkte setninger i hurtig taletempo, er veldig sårbart for utvikling av stamming. Et gjennomsnitts taletempo hos barn på 3,5 år er 3,5 stavelser per sekund. En voksen snakker med 5 - 7 stavelser per sekund. Ofte møter vi foreldre som har opp til 10 – 13 stavelser per sekund. Et gap mellom 3 og 13 stavelser per sekund er uoppnåelig for et lite barn.

Gi barnet ditt tid

- Hvordan kan jeg hjelpe barnet som stammer?

- Som forelder spiller du en viktig rolle for barnets vekst og utviklingsmuligheter, det gjelder også barnets taleflyt. Se på barnet ditt, og konsentrer deg om det når det snakker og stammer. Et barn trenger mye tid og oppmerksomhet sammen med foreldrene sine, så forsøk å gi barnet konsentrert oppmerksomhet i minst 10 minutter daglig på barnets egne premisser; gjør noe sammen, spill et spill, lek eller les.

Det aller viktigste du kan gjøre for å drive stammingen tilbake hos barnet ditt, er likevel å redusere ditt eget taletempo. Så snakk langsomt, tydelig og uanstrengt. Det er mer effektivt at voksne setter ned sitt eget taletempo, enn å fortelle barn at de skal snakket langsomt. Det er faktisk uheldig hvis de sier at barnet skal ta det med ro, for da kan fokuset settes på barnets egen mestring, og stammingen kan utvikle seg til det verre.

- Men er det ikke livstempoet som styrer taletempoet?

- Jo, og derfor er det viktig å redusere litt på barnets aktiviteter, skaffe mer ro og flere pauser i dets tilværelse. Her må vi voksne være gode og oppnåelige modeller.

Vis høflighet

- Vis vanlig høflighet overfor barnet ditt og ikke avbryt det eller snakk i munnen på det – men snakk etter tur, oppfordrer Ragnhild Rekve Heitmann. - Prøv å snakke enkelt, se opp for vanskelige setninger og innviklet språk med lange setninger. Å regulere taletempoet er også viktig, lær for eksempel av Torbjørn Egners Ole Brumm-bøker som er innlest på kassett. Her er det korte stetninger og naturlige pauser - en nydelig modell for hvordan man skal snakke og lese for barn. Spør så lite som mulig – spørsmål har alltid krav i seg. Når vi skal redusere kravene, så reduserer vi også spørsmålene. Sitter dere ved middagsbordet, kan du fortelle litt fra din egen hverdag, om noe du tror interesserer barnet ditt. Dermed begynner kanskje barnet også å fortelle hva det har opplevd. Og når du spør, så vær oppmerksom på måten du gjør det på: ”Hadde du det gøy i barnehagen i dag?” er en bedre formulering enn: ”Hva har du gjort på i dag? Fortell nå…” Snakkelysten må fremelskes, det skal være morsomt å snakke.

Slik får barnet hjelp

- Hvem skal jeg kontakte hvis barnet mitt stammer?

- Går barnet i barnehage eller på skolen, tar du kontakt med personalet. De skal gi beskjed til PPT (Pedagogisk-psykologisk tjenestekontor) som kan hjelpe, evt. henvise til logoped hvis ikke en slik arbeider ved det lokale PPT-kontoret.

Mener logopeden at dette er så komplisert at barnet behøver ytterligere hjelp, kan hun/han ta kontakt med et av landets tre kompetansesentre: Bredvedt Kompetansesenter i Oslo, Statped Vest i Bergen eller Logopedisk Senter i Nordland i Sømna.

Du finner mer på www.stamming.no

Relaterte intervjuer/artikler:

Oppdatert: 2008

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook