Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Når spedbarnet bare skriker...

Hva kan det komme av, og hva kan vi gjøre? Overlege Gjermund Fluge gir gode råd til foreldre.

Kolikk. Bare ordet kan få mange foreldre til å kaldsvette. Time etter time, kveld etter kveld, og kanskje natt etter natt, med et utrøstelig, skrikende spedbarn i armene har drevet mange forventningsfulle foreldre over i hjelpeløs fortvilelse. Desperat er du villig til å prøve alt for å hjelpe barnet, og få litt ro selv, men er det noe som hjelper? Og hvordan kan vi være sikre på at det er bare kolikk? Overlege Gjermund Fluge på Barneklinikken ved Haukeland sykehus gir råd om hva foreldre selv kan gjøre, og når de bør kontakte lege. Sjelden føler man seg så maktesløs som når spedbarnet gråter og gråter og ikke lar seg trøste. Uansett hvor mye foreldrene bysser, bærer og beroliger, føles det ikke som om det hjelper stort. Noen øyeblikk kanskje, men så er gråten i gang igjen. Det finnes utallige råd om hvordan man skal få bukt med plagene. Det kan virke som alle har en mening om hva som kan hjelpe - alt fra ammestillinger, bilturer og støvsugerlyd til urteavkok og kiropraktor. Det som kanskje kan være rene mirakelkuren for den ene, kan være helt virkningsløst for andre. Men ved å være obs på barnets signaler og prøve seg litt frem kan man kanskje gjøre livet litt lettere både for barnet og seg selv.

Mange har kolikk

- Kolikk er takvise smerter, og som oftest dreier det seg om tarmkolikk, trolig på grunn av luft i tarmene. Spedbarn som har kolikk, er friske og legger på seg normalt, men kan skrike i flere timer pr. døgn. Et kjennetegn på kolikkbarna er at de ofte roer seg ned ved monotone bevegelser som vugging eller trilleturer i vogn, sier Fluge. - Mange foreldre vil ha erfart at det er lettere å roe barnet når de går rundt på gulvet med det i armene enn når de sitter stille. Undersøkelser viser at mellom 15 og 30 prosent av spedbarna har kolikk. Tallene varierer blant annet fordi definisjonen av kolikk varierer. Noen regner bare med den såkalte kveldskolikken hvor barnet gråter til faste tider hver ettermiddag og kveld. Andre tar med alle tilfeller av utrøstelig spedbarnsgråt dag etter dag uten påviselig årsak. Tilstanden blir ofte kalt tre-månederskolikk, fordi skriketurene i mange tilfeller opphører når barna er i tre-månedersalderen. Hos noen kan det vare kortere, hos andre lengre, påpeker Fluge.

Er ungen syk?

Ikke sjelden virker alt greit den første tiden etter fødselen. Barnet spiser og sover og er rolig. Etter noen dager eller uker, vanligvis en til tre uker, blir barnet urolig og får skriketokter når det normalt skulle være mett og tilfreds.

- Typiske symptom på kolikk er at barna skriker så de blir røde i fjeset og trekker bena oppunder seg. Ofte kan man merke at det er mye luft i tarmene på grunn av rumlelyder og promping. Noen barn strekker ut hele kroppen mens de skriker. Første gang spedbarnet får slike skriketokter, kan det være lurt å rådføre seg med helsesøster eller lege. I hvert fall hvis man er usikker på om det kan være noe i veien med barnet. Hvis ungen virker helt frisk, bortsett fra skrikingen, og har normal avføring, normal vektøkning og bare vanlig gulping, kan man prøve seg litt frem om det er noe som kan roe barnet. Helsesøster kan gi råd om hva som kan hjelpe, sier Fluge. - I de aller fleste tilfeller skyldes skriketoktene luftsmerter eller andre ufarlige forhold, men det hender også at spedbarn kan ha sykdommer som krever behandling. Foreldre må derfor være obs på symptomer som kan tyde på at barnet må til lege.

Sykdom

- Hvis spedbarnet får brekninger, diare eller avføringen blir hard eller stopper opp, bør foreldrene ta kontakt med lege. Det samme gjelder hvis ungen får feber eller plutselig endrer væremåte, sier Fluge. - Dersom barnet får skriketokter, spesielt hvis det blir blekt og kaldsvetter, kan det skyldes såkalt invaginasjon. Det skyldes at tynntarmen glir inn i tykktarmen slik at fordøyelsen stopper opp. I slike tilfeller blir magen gjerne oppblåst og hard, og noen ganger vil barnet kaste opp. Invaginasjon rammer særlig barn mellom tre måneder og tre år. Tilstanden krever øyeblikkelig hjelp. På sykehuset kan vi prøve å presse tarmen på plass igjen med kontrastmiddel eller luft, men det kan også være nødvendig å operere. Hvis barnet har feber, kan skrikingen skyldes mellomørebetennelse. Større spedbarn vil kanskje ta seg til øret. Barnet kan også vise tegn på smerte når man klemmer på den lille tappen foran øreinngangen. Urinveisinfeksjon kan gi magesmerter og kan noen ganger forveksles med kolikk. Kontakt alltid lege ved tegn på infeksjon. Vær obs på at spedbarn ikke alltid får høy feber selv om de har en alvorlig infeksjon. Små barn kan også få blindtarmbetennelse, selv om det sjelden opptrer før slutten av første leveår. Diagnosen er imidlertid vanskelig å stille.

Overfølsomhet

Barn kan være overfølsomme for forskjellige matvarer. Alt fra åtte-ni måneders alder kan de for eksempel vise symptomer på cøliaki - overfølsomhet mot gluten. Gluten finnes i flere kornslag som hvete, rug, bygg og trolig havre.

- Spedbarn med cøliaki kan bli sutrete og irritable i tillegg til at de får illeluktende diare, vokser dårlig og noen ganger kaster opp, påpeker Fluge. - Cøliaki blant de minste oppdages ofte i ett-toårsalderen. For å forsinke utbrudd av cøliaki kan det være lurt å vente med å gi brød eller grøt av kornslag med gluten til barna er i hvert fall seks måneder gamle. Spedbarn kan også ha overfølsomhet mot melkesukker (lactoseintoleranse). Symptomer på slik intoleranse er mageknip kombinert med grønn og skummende diare. Mest utsatt er barn som får morsmelktillegg, men også diebarn kan rammes. Overfølsomheten kan være medfødt eller oppstå for eksempel etter en mage-tarm-infeksjon. Når barnet har slike symptomer, må man ta kontakt med lege. Forstoppelse er et annet problem som kan føre til smerter og plager for barnet. Helsesøster kan gi råd. Barn som bare blir ammet, får ikke forstoppelse.

Allergisk mot melk

I tillegg til overfølsomhet mot melkesukker, kan barn være allergiske mot protein i kumelk. Kumelkproteiner kan også komme over i brystmelken fra melk og melkeprodukter i morens kost.

- Selv blant leger og helsesøstre er det ikke så godt kjent at diebarn kan reagere på kumelk på denne måten, mener Fluge. - Det har vist seg at en del barn er blitt kvitt sine plager og har stoppet skriketoktene etter at moren har kuttet ut melk og melkeprodukter. Når foreldre kommer her til barneavdelingen med spedbarn som bare skriker, og hvor vi ikke finner at det er noe i veien med dem, anbefaler vi å forsøke uten kumelk noen dager. Spedbarn som får morsmelktillegg, kan prøve noen dager med ett av erstatningsproduktene som er å få. For diebarn anbefaler vi moren å unngå alle produkter som inneholder kumelk. Tre-fire døgn er nok til å se om barnet blir bedre. Deretter kan moren prøve å drikke melk igjen og se om barnet reagerer. Hvis barnet får tilbake symptomene når moren igjen drikker melk, bør hun holde seg til en melkefri diett. Hun må da sørge for å få i seg de nødvendige næringsstoffene på annen måte, særlig kalk. Selv om det bare er noen få prosent av barna som har kumelkallergi, mener han det er verdt et forsøk, fordi noen tydelig blir hjulpet på denne måten. Risikoen for å utvikle kumelkallergi er større for barn som får morsmelktillegg enn for dem som ammes. Det er derfor ingen grunn til å slutte å amme. I familier med anlegg for allergi bør barna helst få bare morsmelk til de er fem-seks måneder gamle.

Sukkervann og vibrasjon

Et annet middel som barneavdelingen anbefaler for kolikkbarn, er sukkervann. En av legene ved avdelingen oppdaget at 2,5 milliliter sukkervann 4 ganger om dagen kunne hjelpe mot kolikk.

- Heller ikke sukkervannet har vist seg å være noe sikkert hjelpemiddel, men vi anbefaler foreldrene å prøve, sier Fluge.

Unngå å svelge luft

Ett av de vanligste rådene for å unngå kolikk, er å sørge for at barnet ikke svelger luft i forbindelse med matingen.

Under amming skal barna helst være halvt sittende - ikke ligge flatt - slik at luften kan stige opp. Brystvorten skal være godt inne i munnen, og moren må sørge for at barnet har nesen fri, så det ikke behøver å snappe etter luft.

Hvis brystene er veldig fulle, kan det være lurt å melke ut litt før barnet begynner å suge. Barnet bør ikke die mer enn 10 minutter på hvert bryst.

Når det er ferdig med et bryst, bør det få rape, enten ved å holdes opp eller ved å sitte på fanget. Noen anbefaler raping alt etter to minutter, men da kan det være nødvendig å gi barnet smokk innimellom, fordi det ellers trolig vil begynne å skrike og dermed svelge mer luft. Får barnet flaske, må hullet i smokken være tilpasset barnets alderstrinn og sugeevne. Ellers gjelder de samme rådene om raping.

Etter måltidet kan det være lurt å legge barnet på høyre side en stund. Magesekkens plassering i forhold til tarmen vil da gjøre det lettere for luften å komme opp og ikke fortsette ned i tarmene.

Kolikkgrep

Mange som de senere årene har hatt barn med kolikk, er blitt fortrolige med det såkalte kolikkgrepet. Barnet ligger da på magen på den voksnes underarm, gjerne med den andre armen til støtte for barnets hode og overkropp. Å bli båret og bysset i denne stillingen kan virke beroligende og gjøre det lettere å få opp luft. Andre tyr til bilturer eller går kilometer etter kilometer langs gater og veier med barnevogn for at barnet skal være rolig. Ofte opplever de at barnet sover så lenge det hører bilmotoren eller barnevognen er i bevegelse, men så snart de stopper, begynner barnet å skrike igjen.

- Det er kjent at diebarn også kan reagere på andre matvarer enn melkeprodukter i morens kosthold. Blant de matslagene som kan gi kolikk og endret avføring, er erter, kål, jordbær, skalldyr og sjokolade. Ammende mødre kan prøve seg litt frem, men hvis barna har tendenser til kolikk, er det lurt å være forsiktig med hva man spiser. Samtidig må man passe på at kostholdet er variert og næringsrikt, fremholder Fluge. - Mange anbefaler ammende mødre å unngå store mengder kaffe, men meningene er delte om kaffens betydning for kolikk. Et vanlig råd for å hjelpe barn til å få ut luft av tarmene er å forsiktig bøye bena opp mot magen noen ganger.

Medisin?

Et medikament som ofte anbefales til kolikkbarn, er Minifom-dråper. Det reduserer luften i tarmen, men det blir ikke tatt opp i kroppen og er ufarlig. For noen hjelper dette middelet, for andre har det ingen effekt.

- Generelt bør man være forsiktig med å gi aktive medikamenter til så små barn, og vi er veldig tilbakeholdne med å gi for eksempel smertestillende eller beroligende midler, sier Fluge.

Han mener den samme forsiktigheten må gjelde urter og naturmedisiner. I likhet med vanlige medisiner kan disse inneholde aktive stoffer som kan forstyrre spedbarnets fint balanserte system. Fluge har heller ikke noe tro på å gi mineraltilskudd av forskjellig slag for å kurere kolikk. Tilskudd av ett mineral kan dessuten fort lede til at kroppen får for lite av et annet.

- Morsmelk inneholder alle de stoffene spedbarnet trenger, påpeker han. I andre land er det blitt advart mot kolikkmiddel som inneholder mineralet kalium, og som kan være svært skadelig for spedbarn. Dette har ikke vært noe problem i Norge.

Alternativer

Fordi skolemedisinen har kommet til kort i å finne noe effektivt middel mot kolikk, har dette til dels blitt et marked for alternativ medisin.

- Jeg har ikke noe imot at folk prøver alternativ medisin så lenge det er i uskyldige former, og så lenge de er sikre på at det ikke er noe medisinsk galt med barnet, sier Fluge. Han har imidlertid ikke særlig tro på at det hjelper.

Fotsoneterapi, kinesiologi og akupunktur er blitt forsøkt av en del. Som ved de fleste andre tiltak mot kolikk, har noen opplevd å bli hjulpet, mens andre har vært like langt. En yrkesgruppe som mange kolikkforeldre har satt sin lit til, er kiropraktorene. Det finnes atskillige beretninger om kolikkbarn som har blitt en helt annen unge etter å ha vært hos kiropraktor. Kiropraktorene behandler nakkevirvlene som kan ha blitt forskjøvet slik at en nerve har kommet i klemme.

- Det kan nok tenkes i enkelte tilfeller at nakkevirvler forskyves, men vi har fått mange henvist til barneklinikken som har vært hos kiropraktor uten å bli bedre, sier Fluge. - Det er dessuten ikke høyere forekomst av kolikk blant barn som er kommet til verden ved en hard fødsel. En vitenskapelig undersøkelse som ble gjennomført ved Barneklinikken i Bergen, kunne ikke påvise bedre effekt av kiropraktor-behandling enn av samtale med foreldrene og veiledning.

Innsnevring

En dansk lege påpekte for noen år siden at mange av kolikkbarna hadde en medfødt innsnevring litt innenfor endetarmsåpningen. Det kunne gi problemer med å få ut luft og avføring. Med en finger utvidet han det innsnevrede området.

Fluge er meget skeptisk til metoden og har liten tro på at en slik innsnevring har noen betydning ved kolikkplager. Dette er en naturlig innsnevring hos spedbarn. Mange hevder at hvilken behandling som hjelper, beror på tilfeldigheter. Hvis et kolikkbarn kommer til behandling på et tidspunkt da kolikken ville ha gått over uansett, vil behandlingen få æren. Men det er et tankekors at det ser ut til å være lite eller ingen kolikk blant spedbarn i primitive samfunn.

- Vi vet ikke hvorfor kolikk er langt mindre vanlig blant naturfolk enn i vårt samfunn. Det kan ha forskjellige årsaker, men det kan også ha noe med hvordan problemet registreres, sier Fluge.

Professor Vivian Wahlberg ved Nordisk hälsovårdhögskole i Göteborg mener fraværet av kolikk blant naturfolk har sammenheng med at kvinnene anvender morsinstinktet på en naturlig måte. Konstant kroppskontakt med barnet, vugging, kjærtegning og hjelp og avlastning fra andre familiemedlemmer gjør det lettere å tilfredsstille barnets behov.

Barnets behov

I en del tilfeller ligger forklaringen på spedbarnas utrøstelige skriking verken i nakkevirvlene eller i tarmene. Men kanskje er moderne foreldre så innstilt på at det må være kolikk at de noen ganger overser andre løsninger på barnets misnøye. Spedbarna er forskjellige individer med forskjellige behov. Noen trenger mye ro og fredelige omgivelser, ikke minst under amming, og kan bli redde og fortvilet av høye lyder og mye skifte av omgivelser. Andre ser ut til å tåle forstyrrelsene bedre, men trenger kanskje mye stimulans og kan kjede seg hvis de ikke får oppmerksomhet og har noe å følge med på. Søvnbehovet er også svært ulikt fra barn til barn. Noen spedbarn kan sove 20 timer i døgnet, andre trenger kanskje bare 10-12 timer.

  • Spedbarnsskrik kan ha mange årsaker. Det er viktig å være var for det enkelte barns behov, mener overlegen. - Foreldre må prøve seg frem og finne ut av samspillet med det enkelte barn, men en del generelle råd kan være til hjelp:
  • Ta barnet opp når det gråter. Spedbarn blir ikke bortskjemt, i hvert fall ikke de første månedene
  • Ta barnet med der du er i huset, i bæresele, sittestol eller vogn og la det følge med på det du gjør
  • Sørg for rolige omgivelser under amming
  • Gi barnet mye kos og kroppskontakt.
  • Baby - massasje kan virke avslappende og gi nær kontakt mellom barn og foreldre - La gjerne barnet sove i din seng om natten, hvis du selv trives med det.

Sult og tørst

Mange barn vil oppleve det trygt og godt å bli svøpt i et teppe, mens andre må kunne sprelle fritt med armer og ben. I noen tilfeller skriker spedbarna rett og slett fordi de ikke får nok melk. Hvis moren er sliten og stresset, kan melkeproduksjonen gå ned. Prøv å legge barnet til brystet hver time en dag eller to. Det øker melkeproduksjonen. Særlig om kvelden kan forsyningen av brystmelk gå ned. Det anbefales å la barn som stadig er urolige om kvelden, få mat så ofte de ønsker på denne tiden av døgnet. Men vær obs på at barnet ikke nødvendigvis er sulten selv om det suger som besatt. Det kan også være at det bruker brystet som smokk og trøst mot kolikk.

Større spedbarn

Hos de fleste gir kolikken seg i tre- til firemånedersalder, selv om det ikke gjelder alle. For større spedbarn er det som oftest andre årsaker til stadig skriking. De kan ha kommet inn i et mønster, for eksempel med sovevaner, som det ikke er så lett å komme ut av, selv om foreldrene synes at nå får det være nok - nå må de da sove om natten. Mange kolikkbarn kommer inn i vanen med å bli båret eller bysset i seng. Foreldrene fortsetter kanskje av gammel vane på samme måten, selv om ungen nå godt kan sove av seg selv i sin seng, kanskje etter å ha protestert litt først.

- Hvis større spedbarn fortsetter å skrike mye og stadig er våkne om kvelden og natten, kan foreldrene be helsestasjonen om råd. Det er blant annet mulig å delta i søvngrupper hvor man får hjelp til å komme inn i gode sovevaner, opplyser Fluge. -Når barna går over til fast føde, kan det noen ganger oppstå problemer som kan gi mageknip, diare, oppkast og utslett. I familier der barna er utsatt for allergi, bør man vente med å gi sterkt allergifremkallende matvarer som egg, fisk og erter til de er minst ett år gamle. Vær også forsiktig med appelsin og andre sitrusfrukter det første leveåret.

Hjelp til foreldre

- I dag er det mye større tendens til at foreldre kontakter helsevesenet når det er problemer med barna enn det var tidligere, sier Fluge. - Kveldspoliklinikken ved barneavdelingen på Haukeland sykehus blir ofte oppsøkt av foreldre med kolikkbarn. Det hender at barn som man tror har kolikk, egentlig er syke. På den måten kan det gå noe lengre tid før sykdommen oppdages enn det ellers ville ha gjort, men risikoen for å overse farlige sykdommer er liten. Foreldre bør imidlertid være obs på forandringer og symptomer som kan tyde på sykdom, og ikke ta for gitt at skrikingen alltid skyldes kolikk. Det er også viktig at foreldre søker hjelp fra helsevesenet når de føler at de ikke orker mer. Den endeløse skrikingen, håpløsheten og mangelen på søvn fører mange inn i en ond sirkel. Ofte er det i dag ikke besteforeldre eller andre i nærheten til å ta over når det røyner på. Prøv om mulig å få avlastning. Å komme bort litt og å få sove en natt kan være en god hjelp. Den endeløse skrikingen og frykten for at det er noe moren har spist som forårsaker kolikken, gjør det lett å gi opp ammingen. Å stoppe ammingen er imidlertid sjelden noen løsning. Morsmelk er også viktig for å unngå infeksjoner og allergi som kan skape nye problemer og mer skrik og nattevåk.

Helsesøster og Ammehjelpen som finnes i mange kommuner, gir råd og støtte.

Publisert: 2005

Dette intervjuet er underlagt bestemmelsene i loven om opphavsrett. Videre kommersiell utnyttelse er ikke tillatt. Vennligst oppgi kilde ved sitat.

Intervjuer: Karna Vogt


Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook