Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Søvnsykdommer - mange lider fordi de ikke søker hjelp

Mange mennesker har søvnproblemer. Noen får ikke sove, noen sover for mye, noen våkner stadig i løpet av natten - og enkelte sovner på helt feil tid og sted, når som helst på døgnet.

- Det finnes 90 ulike søvnsykdommer. Svært mange som lider kan i dag få hjelp slik at plagene forsvinner eller holdes i sjakk. Men mange lever med sine søvnproblemer, rett og slett fordi de ikke ber om hjelp, sier professor dr. med. Harald Schrader ved Regionsykehuset i Trondheim. De siste 20-25 år har det vært en sterk utvikling innen søvnmedisinen.

- Hvor mye er "nok søvn", professor Schrader?

- Det finnes ikke noe "riktig" antall søvntimer. Søvnvanene våre er like forskjellige som vi selv er. Selv om de fleste trenger mellom seks og ni timer pr. natt, er det noen som trenger mer og noen mindre søvn.

- Hvordan kan jeg vite at jeg har fått nok søvn?

- Lytt til kroppen. Den forteller deg om du får nok. Du sover tilstrekkelig hvis du føler deg uthvilt neste dag.

- Alle kan vel føle seg litt trett og får iblant problemer med søvnen, uten at det er tale om sykdom?

- Javisst. Vanligvis går det over uten behandling. Men man bør søke legehjelp hvis problemene med å sovne eller holde seg våken varer i mer enn tre uker, uten at det er noen åpenbar utløsende årsak til søvnproblemene.

Når søke lege?

- Hvilke søk-lege-signaler bør vi ellers være spesielt oppmerksomme på?

- Det du først og fremst bør spørre deg selv om, er hvordan du føler deg på dagtid. Hvis svaret er at du er trettere enn normalt, og at trettheten skaper problemer for deg, bør du snakke med legen din. De som er så unormalt søvnige at de kommer ut av lage i dagliglivet, og til og med kommer opp i nestenulykker, for eksempel i trafikken, eller får problemer, bør snakke med en lege. Professor Schrader understreker spesielt den trafikkfare mennesker med søvnsykdom kan representere

Søvnighet på dagtid

- Det vanligste symptom på dårlig søvnkvalitet er søvnighet på dagtid. Virkningene av søvnsykdommer og søvn av dårlig kvalitet er blant annet tretthet, depresjon, irritabilitet og manglende konsentrasjonsevne. Disse virkningene kan ha mange andre årsaker. Derfor overses ofte søvnforstyrrelse som en mulig faktor.

- Hva slags lege bør man oppsøke hvis man har slike plager?

- Det er fornuftig å begynne med allmennpraktikere. Hun eller han vil eventuelt henvise deg til en spesialist i nevrologi eller til psykoterapeut/psykolog med erfaring innen søvnmedisin. Det vil da bli tatt stilling til om det er nødvendig med videre utredning på søvnlaboratorium, som nå finnes flere steder i landet.

Egen forebygging

- Hva kan den enkelte gjøre for å forebygge søvnsykdommer? Hvordan kan vi selv bidra til å fjerne ytre årsaker som kan gi søvnvansker?

- Det er viktig å finne ut om problemene har ytre årsaker som det går an å gjøre noe med: Er temperaturen i soverommet ubehagelig? Prøv i så fall å holde temperaturen under 21 grader og ha det mørkt. Er det for mye støy i rommet, går det an å prøve med sov- i- ro. Kanskje er det best å droppe sovepausene på dagtid. Ofte vil det være lurt å prøve å stresse ned før sengetid: Hva med en liten kveldstur eller en kopp varm melk, avslappende musikk eller litteratur? Kaffe og te, derimot, er dårlig sovemedisin på kveldstid. Videre bør man unngå store måltider om kvelden, men man bør heller ikke være sulten når man går til sengs. Man bør ikke være sint når man legger seg, mens egne kveldsritualer ofte kan hjelpe på søvnen.

- Hva med alkoholbruk for folk som har søvnproblemer?

- Alkohol bør man være svært forsiktig med. Alkohol kan nok forkorte innsovningstiden. Men den etterfølgende søvn blir ofte forkortet, avbrutt og av dårlig kvalitet.

- Hva med sovemedisin?

- I Norge er ingen sovemedisiner reseptfrie. Det betyr at de ikke må brukes uten etter legens anvisning. Slike midler egner seg best mot søvnproblemer som dukker opp sporadisk og i kortere perioder. Å bruke dem over lengre tid må betegnes som misbruk. Men altfor mange, ikke minst eldre, bruker sovemedisin for å "løse" søvnproblemer. Ikke sjelden bidrar sovemidlene til ytterligere problemer, i stedet for å redusere plagene.

Folkesykdom

Professor Schrader henviser til en søvnvaneundersøkelse som viste at 9.1 % av norske kvinner og 5.7% av mennene har vanskeligheter med innsovning hver natt eller nesten hver natt. 19 % av de spurte sa at de har vanskeligheter med å søvnen ved like. Dette viser at søvnsykdom er en folkesykdom av dimensjoner.

- Er det stor fare for feilbehandling?

- Nei. Men det er stor fare for ikke-behandling av søvnsykdommer. Mange med søvnforstyrrelser blir ikke diagnostisert. Det er tragisk fordi mange som kunne fått god faglig hjelp, ikke får denne sjansen, fastslår Harald Schrader.

Insomni

Insomni er fagbetegnelsen på sykdommen som karakteriseres av vanskeligheter med innsovning og/eller vanskeligheter med å holde søvnen ved like. Akutt insomni forekommer i forbindelse med stress eller livskriser som partnerskapsproblemer og andre konflikter i familien, dødsfall i familien eller arbeidskonflikter. Også depresjon og angst kan forårsake denne type søvnsykdom. Søvnproblemene melder seg gjerne samtidig med belastningene, og går vanligvis over når belastningen er over. Selv om den opprinnelige årsak er fjernet, kan det på bakgrunn av andre forhold utvikle seg en kronisk insomni.

Søvn-apne

Sterk snorking og åndedrettsbesvær under søvn er kardinalsymptomene ved såkalt søvnapne-sykdom. Denne søvnsykdommen omfatter ca. 60-70% av alle tilfeller med økt søvnighet på dagtid. Forekomsten er på omtrent 1-3 % både hos voksne og barn, noe som tilsier at det i Norge er omtrent 80 000 mennesker med slik sykdom.

Ved søvn-apne kan det forekomme pauser i åndedrettet på opp til ett minutt. Apne-episodene og snorkingen fører til hyppige, kortvarige oppvåkninger. Og med så oppstykket og dårlig søvn blir man nødvendigvis søvnig på dagtid.

Som konsekvens av slik søvnighet opptrer konsentrasjonsvansker, hukommelsessvikt, emosjonell irritabilitet, automatiske handlinger i halvsøvne og til dels betydelige psykososiale problemer. Flertallet av søvnapne-pasienter er overvektige menn.

Narkolepsi

En annen velkjent søvnsykdom er narkolepsi. Den som har narkolepsi, får over seg en søvnighet på dagtid som han eller hun ikke kan kontrollere. Vedkommende kan sove en stund og føle seg oppkvikket, men søvnigheten kommer tilbake etter en time eller to.

Narkolepsi er en selvstendig søvnsykdom forårsaket av at immunsystemet har gått til angrep og ødelagt søvnregulerende nerveceller i den nederste delen av mellomhjernen

Anslagsvis 10-20% av pasienter undersøkt ved søvnlaboratorier for økt søvnighet har narkolepsi, og dette er dermed den nest hyppigste form for hypersomni. Det er anslått at det i Norge er ca. 1000 narkolepsipasienter. Men bare vel halvparten av dem har fått stilt sin diagnose.

Narkolepsi er like hyppig hos kvinner som hos menn. Sykdomsdebut er hyppigst mellom 5 og 25 år. Start før femårs- og etter 50-årsalderen er sjelden. I noen grad er narkolepsi en arvelig sykdom.

Forsinket søvnfase-syndrom

Denne tilstand kjennetegnes ved en vedvarende manglende evne til å falle i søvn ved vanlig sengetid. Søvnen i seg selv er kontinuerlig og av normal varighet. Pasienten er, selv om de har stått opp tidlig eller har lagt seg tidlig, sjelden i stand til å sovne for kl. 02. Når de så er tvunget til å stå opp for å dra på skole eller arbeid, er de på grunn av kort sovetid vanskelige å vekke. I formiddagstimene er pasientene ekstremt søvnige og ukonsentrerte. Om kvelden og i den første del av natten er de derimot våkne og opplagte.

I helger og begynnelsen av ferier strekker søvnen seg til langt utpå dagen. Ved etablert søvnmønster etter egen rytme er det ingen andre symptomer enn det som skriver seg fra en forsinket søvnfase. Det vil si våkenhet og søvn til sosialt uakseptable tider. Tilstanden er sannsynligvis livsvarig, den debuterer før 23-årsalderen og er like hyppig hos kvinner som hos menn.

Søvngjenger

En annen vanlig søvnlidelse er å gå i søvne. Søvngjengeri er en av de mest gåtefulle søvnlidelsene. Her er alder den viktigste faktor. Det er svært vanlig at barn går i søvne, og legebehandling er unødvendig hvis ikke barnet går spesielt ofte i søvne og skaper mye uro eller kan skade seg. Det er rapportert episoder med søvngjengeri hos 15-20% av alle barn.

Alle over 14 år som fortsatt går i søvne bør søke lege. Den som begynner å gå i søvne for første gang i voksen alder, bør også snakke med en lege om det. For voksne kan det være tegn på en mer alvorlig lidelse. De fleste voksne med søvngjengeri har personlighetsforstyrrelser. Kun unntaksvis har barn slike tegn.

Barn med søvngjengeri kommer sjelden til skade, mens tenåringer og voksne ofte begir seg inn i farefulle situasjoner. Knusing av vindu eller glassdør kan forårsake alvorlige kuttskader. Fall gjennom vindu og til og med kjøring med bil har forekommet.

Pasienter med søvngjengeri bør derfor sove i et trygt miljø. Soverommet bør ligge i 1. etasje, og møbler og gjenstander som kan forvolde skade, må fjernes. Ofte beveger pasienten seg i retning av vinduet da dette er lysest. Av den grunn er det tilrådelig å ha en svak lyskilde tent på der andre siden av soveværelset.

Nesten alle tilfeller av søvngjengeri i barneårene går over av seg selv.

Natteterror

Natteterror er karakterisert av delvis oppvåkning fra dyp søvn, innledet med skrekkslagent skrik og ledsaget av fenomener som økt hjerte- og respirasjonsfrekvens og svetting. Episodene opptrer fortrinnsvis i første tredel av søvnperioden. Pasienten setter seg vanligvis opp i sengen, ofte med usammenhengende tale. Episodene er preget av sterk angst, og varer gjerne i flere minutter. Ved vekking er vedkommende forvirret og desorientert. Det er registrert episoder ved natteterror hos ca. tre prosent av alle barn før puberteten, mens forekomsten hos voksne er under en prosent.

Oppdatert: 2003

Intervjuer: Jan Arild Holbek

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook