Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Søvnproblemer hos barn i alderen 0 - 5 år

Psykolog Birte Michelsen intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal

- Barn har varierende og individuelt behov for søvn, men alle barn har en søvnsyklus. Foreldre må lære sitt barn å sove, og for foreldre som vet om sitt barns søvnsyklus kan det være lettere å forstå hvorfor barnet har våkne perioder om natten.

- Alle trenger søvn, og vi vet at fosteret allerede tidlig i svangerskapet sover periodevis. Foreldre kan gjøre mye for å forhindre at spedbarn får søvnproblemer, ved blant annet å hjelpe dem med å skille mellom natt og dag. Behovet for søvn er svært individuelt og en nyfødt baby kan sove alt mellom 11 til 21 timer i døgnet. De fleste vil oppleve at deres barn sover noe mellom dette, sier Birte Michelsen som arbeider som psykolog ved Nesttun helsestasjon i Bergen. Michelsen driver også søvngrupper.

Barn er forskjellige

- Barnets temperament, og dets genetiske arv, har også ha noe å si for hvilket søvnmønster det vil få. Mønsteret for søvn reguleres av nervesystemet. Nederst i hjernestammen ligger den forlengede marg. Her finner man området som sørger for den primære regulering av søvn, bevissthet og oppmerksomhet. Barnets temperament vil ha noe å si i forhold til hva barnet har behov for, og tåler, av eksempelvis støy. Mange foreldre opplever at mens ett av barna var følsomt for lyder og trengte ro rundt sovingen, kunne de andre barna i søskenflokken sove i støy, og under mer urolige forhold.

Søvnsyklus

- Både voksne og barn har en søvnsyklus. Denne forandrer seg gjennom livet, og når spedbarnet er 3 måneder tar tiden fra innsovning til drømmesøvn, og deretter til dyp søvn, 30 minutter. Etter 30 minutt er barnet igjen inne i lett søvn og kan virke våkent, lage lyder, vifte med armene, gjerne grine litt for så igjen å falle i søvn, og mønsteret repeteres. Hos et barn på 4 år vil tiden fra innsovning til dyp søvn, og over igjen til lett søvn, være 1,5 time.

Hva betyr dette i praksis?

- Det blir viktig å ikke uroe barnet i disse fasene med lett søvn. Ved å ta opp barnet, og gi det oppmerksomhet, kan en hindre barnet i å lære å sove selv. La barnet ligge litt i fred og se om det ikke sovner igjen. Om gråten skyldes sult eller smerte må barnet selvfølgelig få mat eller trøst. Søvn har en viktig funksjon, nemlig det faktum at når barnet sover i dyp søvn, skilles det ut veksthormoner som fører til at barnet vokser og legger på seg.

Skille på natt og dag

- Det tar tid for barnet å finne et fast søvnmønster, og det tar tid for foreldrene å bli kjent med barnet sitt. Foreldre må ikke forvente at den nyfødte babyen skal sove hele natten igjennom. Først ved 6 måneders-alder kan man forvente at barnet har kommet inn i en god søvnrytme og sover hele natten. Det er ikke noe i veien for å starte tidlig med en styring av barnets sovemønster. Dette er noe de fleste flergangsfødende er bevisst på, spesielt dersom man har hatt et barn som har snudd døgnet på hodet tidligere. Ved å innføre de samme ritualene hver kveld, med hensyn til hvor barnet skal sove og ro rundt leggingen, vil barnet gradvis komme inn i en forventning om at nå er det natt.

Hva med nattmåltid og bleieskift?

- Fullbårne babyer trenger strengt tatt ikke mat mellom kl. 24.00 til 06.00. Det er ikke nødvendig å vekke et barn for å mate det, men det er sjelden at nyfødte babyer sover hele natten. Det er sjelden nødvendig å skifte bleie om natten, men må det gjøres sørg for at det er minst mulig lys i rommet, og at alt foregår i stillhet uten noen form for lyder og andre stimuli. Jeg pleier å anbefale nybakte, spesielt førstegangsfødende, å kjenne etter hva som føles riktig, og å bruke mange uker på å bli kjent med barnet og hans eller hennes rytme. Det er mye viktigere at mødre og fedre får fred fra alle som vil komme med gode råd og finner sin egen måte å gjøre ting på de første månedene. Dersom det oppstår problemer underveis vil de fleste foreldre søke råd hos de som de føler gir råd som er av betydning for dem.

Faste kveldsritualer

- Vi ser at foreldre som har født tidligere, og kanskje spesielt foreldre som allerede har hatt en liten med søvnproblemer, begynner tidlig med faste kveldsritualer. Noen barn roer seg ved å få et varmt bad, andre barn blir tvert imot mer våken. I forbindelse med innføring av fast føde er det kanskje en ide å legge dette måltidet til kvelden slik at barnet fylles opp i magen og føler seg mett. Barn trenger rolige aktiviteter utover kvelden, slik at sanseinntrykkene reduseres før søvn.

Gjelder dette også for større barn ?

- Å få barn til å sove handler om å deaktivisere barnet. Også større barn
trenger å roes ned etter som leggingen nærmer seg. Barn liker faste rutiner som det å pusse tenner, bli lest og sunget for. Dette skaper forutsigbarhet og trygghet for barnet. Vi foreldre kjenner vel alle til barnets ønske om å høre den samme historien, eller den samme sangen uke etter uke.

Hva med fjernsyn?

- Det barnet opplever i løpet av dagen tar det med seg inn i søvnen og drømmene. Å se noe som kan fremkalle uro og engstelse like før sengetid er ikke å anbefale. Spesielt barn i 4 års-alder, som er inne i en livlig fase med fantasier om løver i skapet og krokodiller under sengen, kan begynne å våkne av mareritt. Slike mareritt hører med til den normale utviklingen, og er en bearbeidelse av de opplevelser barnet har hatt på dagtid.

- Hva med å legge seg sammen med barnet?

- At mamma eller pappa legger seg ned sammen med barnet er det ingenting i veien for, så lenge atskillelsen går greit. Når foreldrene har gått gjennom de vanlige leggeritualene, og så legger seg ned på sengen for en kosestund, skaper dette ingen problemer. Verre er det om barnet klamholder på forelderen og skriker når vedkommende skal gå ut av sengen. Noen foreldre blir liggende, i både en og to timer, før barnet har falt i søvn og de kan snike seg ut av sengen. En må skille mellom hva som er problematisk og hva som kan være en hyggelig avslutning på dagen. Mange foreldre som har som rutine å legge seg ned med barnet sitt, kan få problemer når de eksempelvis får besøk. Det er ikke så lett å forklare en 2-åring at mamma eller pappa ikke kan legge seg ned på grunn av besøk. Det kan være lettere å forklare de besøkende at nå blir jeg borte en liten stund, enn å ivareta en skrikende unge som forstyrrer alle.

Leggetider og voksenbehov

- Igjen – søvnbehov hos barn er meget individuelt, og det nytter ikke å tvinge et barn til å sove når det ikke er trøtt. Barn som er trøtte og vanskelige å få opp om morgenen, skulle kanskje ha vært i seng litt tidligere for å få nok søvn. Andre barn kan legge seg sent og står opp neste morgen uten problemer. Foreldre kjenner ofte sitt barns søvnbehov, og justerer leggetider etter dette. Det er helt greit å legge barnet til fast tid hver kveld selv om det ikke alltid er trøtt. Det kan da få høre på musikk eller eventyrkassett til det sovner. Foreldre må ha lov å tenke på seg selv også. De fleste foreldre synes det er godt å ha litt tid for seg selv før de skal legge seg for kvelden.

Hva med soving på dagtid?

- Det er vanskelig å si noe generelt om dette. Noen barn må sove på dagtid helt til de er i tre-fireårsalder, mens andre slutter med dette i slutten av ettårsalder. Det klassiske eksempelet er barn som går i barnehage og som sovner i bilen på veien hjem. Dette er helt greit så lenge barnet ikke dupper av mer enn et kvarters tid. Barnet må ikke bæres inn, og bli liggende å sove en time eller to, til mor eller far er ferdig med middagen. Da kan en ikke forvente at barnet skal klare å sove om kvelden. Et godt råd, om denne duppingen i bilen er et problem, er å ha eksempelvis en kassett eller cd barnet kan høre på, eller en spesiell favorittleke som barnet kun får bruke i bilen. Men det er ikke lurt å ta fra barnet denne dagsovingen for tidlig. Når barnet blir overtrøtt går aktiviteten i hjernen opp og de klarer ikke komme ned på et deaktiviserende nivå. Dette med dagsoving vil jo også henge sammen med hvilken hverdag barnet har. Barn som går i barnehage, er mer utsatt for stimuli og påvirkning, og blir dermed fortere trøtt enn barn som er hjemme med en av foreldrene, der alt kanskje går roligere for seg.

Grensesetting

- Å få et barn til å sove handler mye om å sette grenser. På søvngruppene er de fleste foreldrene førstegangsforeldre. Og de vet ikke hva godt de skal gjøre for barnet sitt. På denne måten er det barnet som er blitt sjefen i huset. Det kan nok føles som et ork å sette i gang med søvntrening, som innebærer at foreldrene må tåle at barnet skriker.

Hvor lenge skal barnet skrike ?

- Det er ikke snakk om å gå ut av rommet og stenge døren. Det er mange måter å gjøre dette på. Noen velger å gå inn etter fem – ti minutter for å se om barnet har det bra, selv om det skriker, eller du sitter på en stol ved siden av sengen, men unngår å ta opp barnet. I slike tilfeller må foreldrene høyne terskelen sin for å tåle at barnet gråter, og de må forstå at det er de som bestemmer.

Hva har foreldrenes kroppspråk å si ?

- Barn blir trygg av rimelige grenser. Det er viktig å være klar over at ikke bare det vi sier, men også kroppspråket vårt viser hvordan vi har det, så også i slike leggesituasjoner. Om mor eller far står der med et kroppspråk og et blikk som sier ; ”Stakkars lille vennen min”, vil barnet oppfatte at du har dårlig samvittighet og kanskje kjenne på en følelse av utrygghet. Det er derfor viktig at foreldrene virkelig ønsker å forandre på barnets søvnmønster, og dermed går inn for oppgaven fast og bestemt. De fleste foreldre vil erfare en betydelig bedring etter noen få dager.

Fars rolle

- Selvfølgelig kan både mor og far være gode på legging, men erfaring viser at fedre i mange tilfeller er noe bedre på grensesetting, og til å tåle barnets gråt. Om mor fremdeles ammer, kan barnet også bli fristet av lukten av mat. Da kan det være lurt at mor ligger lengst vekke fra barnet, eventuelt i et annet rom, eller tar seg et overnattingsbesøk de nettene dette står på.

Hva med større barn ?

- Problemet med større barn er jo at de kommer seg ut av sengen og vandrer av gårde. For det første må foreldre sørge for at hjemmet deres er sikret, slik at ikke den lille nattevandreren kan skade seg når hun eller han går rundt i huset. Noen foreldre aksepterer og sovner selv om barnet kommer opp i sengen deres nattestid, mens andre velger å ha en madrass til barnet på gulvet, hvor barnet er blitt fortalt i forkant at det kan ligge. Noen foreldre velger å følge barnet tilbake til sin egen seng, for å få barnet til å sove der.

Sovestilling

- Det med sovestilling har de senere år blitt mye diskutert. På 1980-tallet fikk foreldrene beskjed om å legge barnet på magen, fordi de da fikk friere pust, og at de ved eventuelt oppkast hadde frie luftveier. Etter hvert bekreftet flere undersøkelser at blant babyer som sov på magen, ble det ble funnet et høyere antall som ble rammet av krybbedød. I dag blir alle foreldre oppfordret til å la babyen sove på ryggen.

Sovemedisin

- Legene er restriktive og skriver ikke ut sovemedisin om ikke foreldrene innstendig ber om dette. Det mest brukte sovemedisinpreparatet er Vallergan-mikstur. Vallergan er egentlig et allergimiddel, men kan gies til barn sammen med ulike atferdsterapeutisk tiltak ved søvnforstyrrelser. Det er ingen løsning å ty til sovemidler dersom man ikke samtidig har et opplegg for gode søvnrutiner i familien.

Å delta i søvngruppe

- Her i Bergen har vi gjort en undersøkelse med sikte på å få avklart effekten av å delta i en søvngruppe. Hele 90 prosent følte de hadde fått hjelp med problemet, slik at barnets søvnproblem etter søvngruppen var uproblematisk. Ti prosent slet fremdeles med søvnvansker. Disse ti prosentene samsvarer godt med andre tilsvarende undersøkelser, som viser at det er svært vanskelig å hjelpe denne gruppen. Her trengs det mer forskning for å kunne si noe om årsakene. Nyttigheten av søvngruppe inkluderer også det at foreldre kommer sammen med andre foreldre som har de samme problemene. Ofte utveksler de erfaringer og motiverer hverandre til å ta fatt på søvntrening. Ikke alle helsestasjoner har tilbud om søvngrupper, men helsesøster vil alltid ta opp temaet søvn.

- Hva gjør dere i søvngruppene?

- Vi tar opp alt som angår søvn og søvnproblematikk. De som er med får komme med sine problemer, og får støtte og veiledning i å ta fatt på dem. Vi har ingen fast oppstart eller avslutning på våre søvngrupper, derfor har noen deltagere ofte gode råd å gi til de foreldrene som nylig har fått søvnproblemer med sitt barn. Deltagerne får også tilbud om å bruke et kartleggingsskjema. På dette skal foreldrene krysse av når barnet sover, når det får mat og når det gråter. På denne måten har vi et konkret utgangspunkt for å se hvor lenge og når barnet sover. Dermed får både jeg og foreldrene en bedre oversikt over barnets mønster, og det er lettere å hjelpe hvert enkelt foreldrepar.

Sykdommer

- Vi kartlegger alltid om barnet har noen form for sykdommer som kan gi søvnproblemer. Om barnet har hatt gjentatte forkjølelser, vondt i ørene eller hovne mandler, anbefaler vi alltid foreldrene å få en henvisning til øre-nese-halsspesialist. For de minste barna kan kolikk være et problem. Tannfrembrudd vil også kunne virke inn på barnets søvn. Syke barn, kanskje med høy feber og smerter, vil som oftest skrifte søvnrytme. Da må foreldrene gjøre det beste for barnet, og innstille seg på våkenetter og uro. I sjeldnere tilfeller skyldes søvnproblemer søvnapné.

Hva er søvnapné ?

- Søvnapnè kan skyldes forstørrede mandler eller polypper, og forekommer like hyppig hos barn som hos voksne. Barna kan være plaget med sengevæting, legger ikke på seg og har dårlig matlyst. De kan også slite med hyperaktivitet og konsentrasjonsproblemer. Dersom søvnproblemene skyldes hovne mandler og polypper vil dette problemet ofte forsvinne etter en operasjon. Dersom en, i lengre tid, har hatt uhensiktsmessige søvnvaner, må en i tillegg endre på disse rutinene.

Nattskrekk

- Nattskrekk er ikke det samme som normale drømmer eller mareritt. Typisk ved nattskrekk er at barnet plutselig reiser seg opp i sengen og skriker høyt. Når en prøver å trøste barnet oppnår en ikke kontakt, og det kan være utrøstelig i flere minutter før ”anfallet” går over. Ikke prøv å vekke barnet, da noen barn bare blir enda mer stresset av det. Foreldre kan prøve å være nær barnet og snakke lavt og beroligende. En kan prøve å forebygge nattskrekk ved å ta god tid før barnet skal i seng, og prøve å få en rolig atmosfære rundt leggeritualet.

Hva er årsaken ?

- I de fleste tilfeller finner en ikke noen spesiell årsak, men den utløsende faktor kan være at barnet har opplevd noe traumatisk, enten fysisk eller psykisk. Noen ganger kan nattskrekk opptre etter en sykdomsperiode hvor barnet har hatt høy feber. Noen mener at barn med et aktivt temperament kan være mer disponert for å få nattskrekk. Nattskrekk er vanligst hos førskolebarn, og i de fleste tilfeller går det over av seg selv.

Når skal foreldrene søke hjelp ?

- Det er viktig at foreldrene søker hjelp før de blir helt utslitt. Når en er sliten blir selvfølelsen ofte dårlig, og jeg opplever ofte at disse foreldrene i denne perioden føler seg som mislykkede foreldre. Mangel på søvn fører til lavere frustrasjonsterskel og irritasjon. Foreldrene blir ofte lettet når jeg forteller at dette hører jeg nesten daglig, avslutter psykolog Birte Michelsen.

Video : ”Lær barnet ditt gode søvnvaner”
Bestilling : www.vidoc.no

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 20.10.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook