Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Søskensjalusi

- Søsken skal ikke behandles likt. Å verdsette og respektere et barn innebærer å lytte til barnet, se barnets behov og egenart. Dette er kun mulig om vi behandler barnet som et enkelt individ, og ikke som en søskengruppe, sier psykolog og spesialist i samfunnspsykologi Birgit Rogde.

- Søskensjalusi har nok alltid vært til stede i søskenflokker. Dagens familie består ofte av færre barn enn fortidens storfamilie. Det blir dermed mer fokus på hvert enkelt barn og deres forhold dem i mellom. Som del av en stor søskenflokk hadde barna som oftest sine tildelte roller hvor den eldste ofte tok ansvar for mindre søsken. De hadde ofte felles arbeidsoppgaver og var på den måten mer avhengig av et samarbeid seg i mellom. Dagens barn opplever dette fellesskapet i mindre grad, og dermed blir konkurransen mellom søsken også mer merkbar, sier Birgit Rogde.

- Er sjalusi naturlig?

- Sjalusifølelsen er en følelse på lik linje med andre følelser som glede, sinne og sorg. Når det gjelder søskensjalusi bunner dette som oftest i konkurranse om foreldrenes gunst og kjærlighet. Sjalusifølelsen bærer vi alle med oss gjennom hele livet, i mer eller mindre grad. Det er den samme følelsen som ligger til grunn ved redsel for at partneren skal finne seg en annen kjæreste; trussel om tap.

- Hva er den perfekte aldersforskjell mellom søsken?

- Den perfekte aldersforskjell finnes ikke. Det er så mye en må ta hensyn til når en planlegger å få barn. I tillegg til å ta hensyn til barn en allerede har, må en også ta hensyn til om mor eller far er under utdanning, arbeidsledig, hvordan boforholdene er, forholdet mellom foreldrene og så videre. Å få barn svært tett har både sine fordeler og ulemper. Det kan være slitsomt for foreldrene, og det kan bli vanskelig å oppfatte det enkelte barns unike personlighet. Dette kjenner vi godt fra tvillinger, hvor det er lett å behandle barna samlet og ikke som et eget selvstendig vesen med egne ønsker og behov. Barn som har litt aldersmessig avstand til sine søsken, får ofte litt mer rom rundt seg til å utvikle egen personlighet. Barnet får dermed også oftere tydeligere roller som storebror, lillebror, storesøster og lillesøster. På den annen side kan det oppleves greit for barnet å ha en søster eller bror som er like gammel eller omtrent like gammel, noe en ser fra forskning på tvillinger. Barnet har da stadig en lekekamerat tilgjengelig.

- Har kjønn noen betydning?

- Ja. Når barna er av samme kjønn blir sjalusien ofte mer merkbar fordi de da har de samme ønskene og interessene. Barna vil ofte leke med de samme lekene og går til kamp for å vinne. Det kan også ha sine ulemper om gutten kommer først og jenten ganske tett etter. Grunnen er at guttene ofte er litt senere i utviklingen enn jentene. I denne situasjonen kan en da oppleve at jenta, som er yngst, utvikler seg fortere når det gjelder blant annet språk og renslighet. Gutten som da er storebror, kan få problemer med en mye kjappere lillesøster, og kan føle seg truet i sin egen selvfølelse. Dette kan være spore til en del søskensjalusi. Det er derfor viktig å være klar over at kjønn og rekkefølge i søskenflokken spiller en vesentlig rolle med hensyn til grad av søskensjalusi. En annen vesentlig faktor er barnets temperament.

Plass i søskenflokken

- Det er naturlig å tenke at foreldrene er de som har størst innvirkning på hvordan barnet vil utvikle seg, men også hvorvidt barnet er enebarn eller har søsken, - avstand til søsken, hvor mange søsken et barn har og hvilket kjønn søsken er, har stor betydning for hvordan et barn utvikler sitt selvbilde. Hvordan omgivelsene reagerer og tilskriver de enkelte barn roller, er også med på å forme barnet. Det eldste barnet får ofte en rolle som den som skal ordne opp og klare seg, mens den yngste får slippe unna plikter og får langt mindre krevende oppgaver enn eldre søsken.

- Hvilke konsekvenser får disse rollene?

- Det er viktig å være klar over dette, ikke minst når vi som voksne inngår parforhold. Når en storesøster finner seg en lillebror, kan det oppstå konflikter med hensyn til ansvarsfordeling og oppgaver. Storesøster, som er vant med å være den som ordner opp, fortsetter med dette også inn i parforholdet. Lillebror er lykkelig med dette, mens storesøster etter hvert som barn og plikter krever mer, vil ønske større innsats fra partneren sin. Omgivelsene gir også ofte barn roller som "den musikalske", "den skoleflinke", "den slemme" og så videre. Dette kan prege et menneske langt inn i voksen alder og er ofte med på å splitte en søskenflokk. Om en av søsknene får rollen som "den snille", kan en annen av barna lett oppfatte at det da kun er rollen som "den slemme" som er ledig.

Å få søsken

- Når det ventes en familieforøkelse, kan mor og far prøve å legge forholdene tilrette slik at dette blir en positiv opplevelse for barna. Barna kan til en viss grad forberedes på situasjonen gjennom samtale og gjennom for eksempel lesing av bøker om emnet. Det finnes mange gode bøker for barn om det å få søsken. Det er lurt å ikke idyllisere situasjonen overfor barna, men å fortelle dem at det også kan være litt vanskelig å få en baby i huset. Sjalusi er en naturlig reaksjon på det å få søsken. Med tanke på utvikling av et godt søskenforhold mellom barna er det aller viktigste at hvert enkelt barn omfattes av kjærlighet og innlevelse fra foreldrenes side.

- Hva kan familie og venner bidra med?

- Det er alltid en stor anledning når et nytt barn kommer til verden, men det er viktig at barn som allerede er i familien, også blir husket på og får oppmerksomhet. Det er lett å styrte frem til den søte lille som ligger i vuggen sin, mens eldre barn kan bli oversett. Et godt råd er derfor å ha med en liten gave til større søsken, og gjerne hilse på dem først.

- Hvordan viser barn at de er sjalu?

- Sjalusi kan gi seg utslag på mange ulike måter. Det kan komme veldig tydelige signaler som når barna slår, lugger, stikker fingeren inn i øyne eller hiver leker på den lille. Dette er reaksjoner som vi ofte ser hos de minste barna. De kan også komme med uttalelser som: "Det var mye morsommere før når ikke lillebror var her…” Eller: ”Kan vi levere lillesøster tilbake ?.." Noen barn reagerer mer indirekte ved for eksempel å bli klengete på foreldrene, noen begynner å tisse på seg igjen etter å ha vært tørre. Noen får mareritt, biter negler eller viser engstelse på andre måter. Noen kan bli sinte og grenseutprøvende.

- Hva kan foreldrene gjøre med dette?

- Alle disse signalene er tydelige tegn på at barnet trenger oppmerksomhet. Foreldrene kan hjelpe barna med sjalusifølelsene gjennom å vise innlevelse overfor barnet. Følelsene av sjalusi må aksepteres. Det vil være godt for barnet at de voksne viser at det ikke er noe galt i det å være sjalu. Noe annet er at barnets adferd av og til må stoppes eller ledes i andre retninger, for eksempel dersom barnet slår, sparker, etc. Ofte vil små barn som får søsken savne mammaens oppmerksomhet. For eksempel vil en toåring tydelig merke at mammaen blir mindre tilgjengelig når hun får et nytt barn. Toåringens litt vanskelige adferd i denne situasjonen kan like gjerne som sjalusi skyldes savn etter en mamma som er blitt mer opptatt og har mindre tid. Ofte kan det være godt for barnet at pappaen kan ta seg av babyen, mens mammaen og det eldste barnet gjør noe sammen. Det skal ikke alltid så mye til, et besøk på lekeplassen eller det å få være med mamma på butikken kan virke positivt. Det er også viktig at barnet tillates å uttrykke disse vonde følelsene. Barnet må få lov til å være sutrete og klengete. Det vil hjelpe barnet at foreldrene prøver å sette seg inn i barnets situasjon og se etter følelsene som ligger bak adferden.

- Stemmer det at mange mødre føler at de eldste plutselig er blitt så store?

- Ja. Dette kan av og til føles vanskelig for foreldre. Noen kan kjenne en sorgfølelse over at den tidligere svært nære kontakten med et barn kan bli litt borte i denne situasjonen. Når forholdet til barna føles vanskelig kan det være lurt å snakke med for eksempel personell på helsestasjonen om temaet, slik at en ikke går rundt med dårlig samvittighet og skyldfølelse. Noen mødre får for eksempel problemer med å sende den eldste i barnehagen, fordi hun tror hun dermed avviser ham eller henne, mens hun er hjemme med babyen. Men nettopp i denne fasen kan det være viktig for eldre barn å få opprettholde sine rutiner, som for eksempel det å gå i barnehagen.

Under trygge forhold

- Å krangle med søsken kan være en god ballast å ha med seg i livet. Ved å krangle i trygge omgivelser kan en lære seg å inngå kompromisser og å hevde seg i diskusjoner. Videre vet en at faren for total avvisning er liten når en krangler med søsken. Søsken vil alltid være der i mer eller mindre grad. Det er sjelden det går så galt at en ikke lenger ønsker kontakt.

- Så foreldre skal ikke for enhver pris stoppe søskenkrangel?

- Nei. Men foreldrene må gjerne hjelpe barna til å finne løsninger på konflikter. Søskenkrangling er ofte verst for foreldrene. De orker ikke støynivået og blir selv provosert. Jeg gir foreldre av og til råd om å trekke seg litt tilbake, men det må presiseres at om det er snakk om stadige konflikter hvor den ene part er den tapende, eller der hvor krangling innbefatter noen form for vold, må voksne bryte inn og hjelpe barna til en løsning. Til tider har foreldre litt urealistiske forventninger til det å ha flere barn. Å unngå enhver form for søskenkrangel er helt umulig og heller ikke ønskelig. Et realistisk mål må være å lære barna å respektere hverandre som mennesker. Det kan være nyttig å se på samarbeidet i en familie som et teamarbeid der alle har en plass og egenverdi, avslutter psykolog Birgit Rogde.

Intervjuer: Gunnvor Grønsdal

Oppdatert: 2003

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook