Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Sniffing kan gi alvorlige hjerneskader

Overlege Ola Jøsendal intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Sniffing er mest utbredt blant tenåringer, og Bergensgutter sniffer mest i landet. En rekke vanlige produkter som finnes i hjemmet kan sniffes, og både kort- og langtidsvirkningene kan være alvorlige fordi kroppen får for lite surstoff. Selv om få dør, risikerer snifferen alvorlige hjerneskader.

Nylig døde en 16 år gammel gutt i Bergen etter å ha sniffet lightergass som han sprøytet ned i halsen. Han var sammen med noen kamerater, men da de ba ham holde opp, sprøytet 16-åringen i stedet inn en ny dose. Han ble dårlig, kastet opp og ble umulig å få kontakt med. De forskrekkede kameratene som først trodde at vennen tullet, tok ham med ut for at han skulle få frisk luft. Etter hvert forstod de at han var alvorlig syk og fikk tilkalt hjelp. Men verken redningsmannskapet eller legene ved Haukeland sykehus dit gutten ble kjørt, kunne redde 16-åringens liv.

Bergensgutter sniffer mest

- Sniffing av kjemikalier har vært kjent helt fra begynnelsen av 1800-tallet, og bruken har gått litt i bølger, både på 1950, 1970 og 1980-tallet var det mange unge som sniffet, sier Ola Jøsendal, overlege ved Bergensklinikkene i Bergen.

- Har vi fått en ny sniffebølge i vår tid?

- Nei det har vi ikke. En europeisk undersøkelse fra 1995 i regi av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) blant 4 000 10. klassinger, viste at 7 prosent av norske 16-åringer hadde prøvd sniffing. I 2003 var tallet kommet ned i 4,5 prosent. På landsbasis har det altså vært en sakte og sikker nedgang, men i Bergensområdet har tallene på ungdom som sniffet av en eller annen grunn holdt seg stabilt.

- Hvem er det som sniffer?

- Sniffing er vanligst bland tenårringingsgutter, og dobbelt så vanlig blant gutter som blant jenter. De fleste forsøker bare en gang, gjerne fordi de vil prøve ut hva slags rus de kan få.

Unge vet lite om sniffing

- Hvilke stoffer er det som sniffes?

- En rekke alminnelige produkter som lightergass, maling, lim, lakk, bensin, rensevæsker, flekkfjernere, tusjpenner, insektmidler, deodoranter osv. Sniffing kalles narkotikamisbruk, selv om midlene man sniffer ikke er narkotiske. Det første man tenker på når det gjelder sniffing er lukting på lim, bensin, maling osv. Det er vanlig å sniffe direkte på det middelet man vil ruse seg på, eller dynke det på kluter, tvistdotter eller bomullsdotter og puste det inn, eller legge det i en plastpose og puste inn fra den.

- Er noen stoffer farligere enn andre?

- Alle stoffene er like farlige. Det er både stoffenes egenskaper – og måten de sniffes på som er farlig. Årsaken er først og fremst at de fører til mangel på surstoff (oksygen) uansett hvordan man får i seg disse gassene. Det forbudt å selge stoffer som kan brukes til sniffing hvis det er mistanke om slik bruk.

- Hva vet ungdommene om sniffing?

- Veldig lite. Undersøkelser har avslørt at en av fire ungdommer mente at sniffing var farlig, men mange trodde det var farlig bare om man ruset seg på denne måten over tid.

Slik virker sniffing

Rus fra sniffing gir et kick, men den alkohollignede rusen er kortvarig, bare noen sekunder – som kan føles som timer. For å holde på rusen, må man sniffe kontinuerlig. De øyeblikkelige virkningene kan være dramatiske: pusteproblemer, svimmelhet, hallusinasjoner og kramper. Noen blir akutt psykotiske, man får ikke kontakt med dem. Disse virkningene går vanligvis over i løpet av noen timer, men de kan også henge i noen dager.

- Hva er det egentlig som skjer?

- Kroppen får for lite surstoff og for mye kvelstoff (karbondioksid), og det kan føre til hjerterytmeforstyrrelser som i verste fall kan være dødelige.

- Hva med lightergass?

- Lightergass som sprøytes ned i svelget er farlig fordi kulden kan føre til hjerterytmeforstyrrelser og død. Er man stresset – kanskje fordi man vet at man holder på med noe ulovlig og er redd for å bli oppdaget - eller har spist lite, kan man være ekstra sårbar og skadevirkningene kan bli større enn ellers.

- Hva er langtidsvirkningene?

- Den som sniffer risikerer alvorlige hjerneskader fordi hjernen i en periode har fått for lite surstoff. Det kan føre til nedsatt hukommelse, nedsatt konsentrasjonsevne og personlighetsforandringer, for eksempel at man blir mistenksom eller aggressiv. Hos enkelte har vi sett eksempel på at både balanse, finmotorikk og synet ble skadet på lang sikt. Hos unge som er disponert for psykiske lidelser, kan sniffing være med å utløse alvorlige psykoser.

Her er faresignalene

- Hvordan kan jeg vite om en datter eller sønn sniffer?

- Det kan være veldig vanskelig å ta rede på om en ungdom sniffer. Men alle stoffer som kan sniffes, har en sterk lukt. Så man kan kanskje kjenne at det lukter av klærne. Andre kjennetegn er om den unge kjøper mange lightere og mye lightervæske, eller har et stort forbruk av lim, tvistdotter, bomull og lignende.

- Hvor skal jeg henvende meg om jeg har mistanke om sniffing?

- Først og fremst bør du skaffe deg kunnskaper om sniffing, og snakke med barnet ditt om det. Har barnet problemer, kan du henvende deg til fastlegen, til helsestasjon for ungdom, eller til rushelsetjenesten. I mange tilfeller kan også helsestasjonen bidra med kunnskap, råd og hjelp.

Publisert: 2008

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook