Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Smerter i skulderen

- Nest etter ryggen er det skuldrene som er mest utsatt for belastningsskader. Vonde skuldre skyldes nesten alltid en av disse tre lidelsene: akutt senebetennelse, slitasje eller frossen skulder. Behandlingen for de enkelte er svært forskjellig, derfor er det viktig å komme seg til lege og få en diagnose så snart smertene melder seg, sier avdelingsoverlege Peer Staff ved fysikalsk medisinsk avdeling på Ullevål sykehus.

De fleste mennesker vil en eller annen gang i livet oppleve å få en vond skulder.

Stammer smerten fra selve skulderleddet, er årsaken i de aller fleste tilfellene enten akutt senebetennelse, forandringer på grunn av slitasje eller frossen skulder.

Den typiske skuldersmerte sitter øverst på overarmen, nedenfor selve skulderleddet. Har du vondt oppå skulderen, er det mest sannsynlig at det dreier seg om strålesmerter fra nakken. Angina pectoris og hjerteinfarkt kan også iblant gi strålesmerter ut i den venstre skulderen.

Smertene kan ofte kjennes ganske like ut, men behandlingen er svært forskjellig. Derfor råder Peer Staff til alltid å gå til lege ved smerter i skulderen.

- Å få en korrekt medisinsk diagnose er av største betydning. Prøv aldri å behandle deg selv uten å få råd fra en ekspert, sier han.

Et utsatt ledd

Skulderleddet er det mest bevegelige leddet i hele kroppen; samtidig det mest utsatte og minst stabile. Den store bevegeligheten krever mye av de korte musklene og senene som holder leddet på plass. Spesielt når vi løfter armen over brystnivå må skuldersenene jobbe intensivt og kan komme i beknip. Lokal overbelastning oppstår lett.

Akutt senebetennelse oppstår gjerne etter uvant arbeid med armene høyt oppe, som for eksempel snekring, maling eller tapetsering. Betennelsen kan også oppstå ved svømming og gjentatt bruk av armen ved kasting.

Det gjør ikke vondt med det samme, men den påfølgende natt eller dagen etter kan du våkne med store smerter. Yngre mennesker får oftere akutt senebetennelse enn eldre.

- Hvis smertene er intense og kommer brått og voldsomt er det lurt å gå raskt til legen. Akutte betennelser er lette å behandle med betennelsesdempende tabletter eller en kortisonsprøyte på rett sted. Deretter følger hvile og avlastning en ukes tid. Fysioterapi er ikke nødvendig.

Slitasje

Slitasje i skulderleddet er svært vanlig hos middelaldrende og eldre mennesker. Naturlige aldersforandringer med dårlig blodforsyning og slitte sener gjør at det skal lite til før det blir overbelastning. Mange bruker skulderen feil uten å være klar over det og utvikler over tid en kronisk senebetennelse. Smertene sniker seg på litt etter litt, kommer og går og kan etter hvert bli temmelig ubehagelige.

En slik tilstand kan også helbredes eller forbedres. Tabletter og sprøyter hjelper ikke. Den rette behandling er gjenopptrening av muskler og sener og opplæring i å bruke skulderen riktig. Undersøkelser har vist at trening er like bra som operasjon. Dersom trening ikke har effekt, er operasjon neste skritt. Ved hjelp av kikkert-teknikk kan kirurgen gå inn og bedre plassforholdene. Etter operasjonen følger opptrening.

- Hva vil det si å bruke skulderen riktig?

- Det vil si ikke å løfte skulderbladet, men jobbe i høyden med lave skuldre.

Slyngebehandling

Den beste opptreningsmetoden ved kroniske senebetennelser i skuldre kalles slyngebehandling. Metoden, som ble utviklet ved fysikalsk medisinsk avdeling på Ullevål sykehus for nærmere 20 år siden, har vist seg meget effektiv. Den vesentlige forskjellen fra tradisjonell fysikalsk behandling består i at det ved slyngebehandling først og fremst er senene som blir trent opp. Større styrke og bedre sirkulasjon er målet. Først når senene er blitt sterke, begynner behandlingen av musklene.

- Erfaringen har vist at tradisjonell fysikalsk behandling bare gir kortvarig bedring, og at pasientene ofte reagerer med irritasjon og smerte. Beklageligvis finnes det fortsatt fysioterapeuter som ikke kjenner til og behersker slyngebehandling. Sjekk at den som skal behandle deg kan det systemet som Ullevål har utviklet, anbefaler Staff.

Slyngemetoden går i korthet ut på:

  • mange gjentatte bevegelser med gradvis økende belastning for å bedre ernæring og styrke i senevevet
  • innøving av riktig bevegelsesmønster
  • bearbeiding av muskulatur
  • skulderskole med informasjon og instruksjon for å hindre tilbakefall.

Frossen skulder

En vesentlig ting skiller frossen skulder fra andre skulderlidelser og gjør det ekstra viktig å få den diagnostisert: den skal ikke behandles med øvelser.

- Trening og belastning gir motsatt virkning. Alt du gjør for at skulderen skal bli bedre, gjør den bare verre. Det eneste legen kan råde deg til er å være lat og lur og la skulderen leve sitt eget liv. Ikke tvinge den til øvelser, ikke bære den i fatle, ikke provosere smertene. En kortisonsprøyte i skulderkapselen kan noen ganger hjelpe mot smerter. Hvis den er effektiv, kan man gi en liten serie med kortison for å dempe smertene, sier dr. Staff.

Skulderen blir først vond og stivner deretter til. Både smerter og stivhet kommer snikende og blir gradvis verre og verre. Noen ganger blir skulderen helt stiv. Etter en tid begynner stivheten å gå over av seg selv. 95% av pasientene blir helt friske. Hele prosessen tar som regel mellom ett og to år. Denne lidelsen forekommer hyppigst hos kvinner mellom 40 og 60 år. Diabetikere er ekstra utsatt; ca. 10 % av dem får frossen skulder.

- Kan smertene og stivheten komme tilbake?

- Nei, ikke i den samme skulderen, men hos 1/3 dukker de opp i den andre. Beklageligvis er feildiagnoser vanlig fordi legen ganske enkelt ikke tenker på at det kan være frossen skulder før den begynner å stivne til.

- Er det noen symptomer som gjør at vi selv kan oppdage om smertene stammer fra frossen skulder?

- Redusert evne til å svinge armen ut til siden er et kjennetegn pasienten selv kan oppdage. Sitt rett og før armene ut til siden. Når du sammenligner armen med den friske, kan du kjenne at den er stivere og at det ikke er en stivhet som skyldes smerter.

Publisert: 2005

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook