Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Skilsmisse - barnet i fokus

Professor Kari Moxnes intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal

- Noen foreldre lager gode skilsmisser, andre lager vonde og konfliktfylte skilsmisser. Barn er uten makt og innflytelse og helt avhengig av at foreldrene klarer å ordne opp seg i mellom. De foreldrene som klarer å dempe sine egne konflikter, og å sette barnet i fokus, hjelper barnet til å komme gjennom denne prosessen på en sunn måte, sier professor og forsker Kari Moxnes.

- Skilsmisse er vanskelig for foreldre og barn. De fleste foreldre er dypt ulykkelig når de skal skilles, og det er ikke alltid en klarer å handle på en klok og gjennomtenkt måte. Noe av det verste i en slik skilsmisseprosess er fordelingen av barneomsorgen. Foreldrene må finne en måte å fordele omsorgen på som er til barnets beste og som også ivaretar foreldrenes behov, sier Moxnes som er ansatt ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU i Trondheim. Hun har forsket på familieforandringer i 25 år, og med utgangspunkt i dette har Moxnes skrevet boken ”Skånsomme skilsmisser – med barnet i fokus” (HøyskoleForlaget, 2003).

Å fortelle at mor og far skal skilles

- Å fortelle barna at mor og far skal flytte fra hverandre er det foreldrene gruer seg mest for. Om barnet forstår, og hva de forstår, er avhengig av barnets alder og modenhet og om de forstår hva som blir sagt. Det er relativt stor enighet om at barn mellom 9 og 12 år klarer seg best i den fasen hvor skilsmissen er et faktum. De forstår ganske mye, og om de får gode forklaringer reduseres angsten. Barn som tror at skilsmisse er en katastrofe, og at mor eller far forsvinner, vil selvsagt få en vanskeligere prosess enn barn som kanskje omgåes andre barn hvor foreldrene er skilt, og hvor de ser at det går bra.

- Når skal barnet få vite?

- Med en gang foreldrene har bestemt seg for skilsmisse må barna informeres. Det er foreldrene som skal fortelle, og det er viktig at de er ærlige i en slik samtale.. En skal ikke si at mor og far er enige om det er åpenbart for alle at eksempelvis far ikke er enig. Barnet skal ha en forklaring på hvorfor foreldrene velger å skilles. Å snakke sant betyr ikke at en skal fortelle alt som ledet frem til beslutningen om skilsmisse, men historien i hovedtrekk. En må også passe på å ikke fremstille den ene forelderen som ond, slem eller dum.

Barnet uten skyld

- Det er viktig at foreldre forteller at dette er en avgjørelse de voksne har tatt og at de understreker at barna ikke har noe ansvar for eller skyld i skilsmissen. Barn, særlig små barn, ser ofte seg selv som sentrum i tilværelsen, og som årsak til det meste som er godt og vondt. Mor og far må også forklare at det er ikke noe barnet kan gjøre for å få foreldrene til å ombestemme seg. Svært mange barn prøver å forene foreldrene igjen. Det er vanskelig å skjule konfliktene for barna når mor og far kanskje har kranglet i lengre tid, eller hvor det har vært utroskap, stort alkoholforbruk eller voldelighet med i bildet. Da bør foreldrene være åpne og forklare barnet hva som har skjedd.

Fortell barnet hva som skal skje

- Foreldre bør fortelle barnet at de er lei seg for å måtte såre dem, og at de vet at foreldre ikke bør skille seg, og at de forstår at barnet kan få det vondt og oppleve det som svik. Barna trenger forsikring om foreldrenes kjærlighet og om at de ikke skal miste verken mor eller far. Deretter må en fortelle hvilke praktiske konsekvenser skilsmissen vil få. Jo mer barna vet om hva som skal foregå, jo mer kan de forberede seg. På den måten føler de at de i større grad fremdeles har kontroll og oversikt over tilværelsen.

- Hvor skal barnet bo?

- Det finnes ingen oppskrift eller riktig måte å finne ut hvor barnet skal bo. Det er foreldrene som til slutt skal bestemme hva slags samværsordning som skal praktiseres. Selv om det står i loven at barn som har fylt 12 år skal få si sin mening, og at deres mening skal vektlegges, betyr ikke dette at barnet skal bestemme. Et alvorlig problem ved å overlate avgjørelsen til barnet er at mange ikke velger ut fra egne interesser, men ut fra hva de tror er best for foreldrene. Noen velger den forelderen de synes mest synd på, eller den forelderen som er mest ulykkelig.

Midlertidige avtaler

- I prinsippet bør alle avtaler om fordeling av barneomsorg betraktes som midlertidige. Små barn trenger hyppig kontakt, mens større barn kan tåle lengre tid med lite kontakt. For mange foreldre er ikke seperasjonstiden den mest gunstige tiden å lage gode avtaler på. I denne tiden er det kanskje mange følelser som styrer foreldrenes valg, slik at de kanskje er ute av stand til å lage en avtale som er best for barnet. Da bør en lage en midlertidig avtale som kan reforhandles etter en tid.

Samvær fra første stund

- Noen foreldre føler seg så ulykkelige at de finner all slags unnskyldninger for å unngå samvær. Det er ikke nødvendig med overnattinger fra første dag. Det viktigste er at barnet ser både mor og far. Noen har ikke samvær fordi de ikke vet hva de skal gjøre med barna, men det viktigste er selve samværet. Det er ikke nødvendig å gjøre noe annet enn å spise, se på TV, lese, leke eller snakke.

- Er det skadelig for barnet å flytte?

- Foreldrene må diskutere om det er nødvendig med flytting. Det er viktig for barnet at det får bo i ro i seperasjonstiden og et par år fremover. Det beste er om barnet får fortsette i den samme barnehagen, eller på den samme skolen. Om foreldrene, på grunn av økonomiske årsaker, må flytte er det fint om de finner seg bolig i nærheten av hverandre. Venner og et stabilt nettverk er svært viktig for barnet i denne fasen. Det beste er å unngå mange og store forandringer i denne tiden.

- Hva med delt bolig?

- Foreldre som velger at barnet skal bo annenhver uke hos mor og annenhver uke hos far, må kunne samarbeide godt og respektere hverandre. Det forutsetter at mor og far snakker sammen kontinuerlig. Det er også nødvendig at bostedene ligger i samme skolekrets, og helst bør det være gangavstand mellom de to hjemmene. Det må være mulig å hente glemte klær, skolebøker eller andre ting i det ene hjemmet når det bor i det andre.

Barn skal beholde familien sin

- At foreldrene klarer å samarbeide etter skilsmissen har vist seg svært viktig for barnet. At de er sammen på foreldremøter, eller andre tilstelninger, gir barnet en følelse av stabilitet og trygghet for at de fortsatt er en familie. De har fremdeles to foreldre.

- Hva med besteforeldre?

- Når det gjelder besteforeldre er det langt mer kontakt på begge sider enn det de fleste tror. For barna er ofte besteforeldrene den beste støtten og et slags fristed der det er trygt og godt for dem. Men i de tilfeller hvor besteforeldrene tar parti for sitt eget barn kan det gjøre tilværelsen ennå vanskeligere for barna.

- Hva kan foreldrene gjøre for å få et godt samarbeid?

- De viktigste grunnene til at foreldre ikke samarbeider er at de er såret eller sinte. For å få til et brukbart samarbeid er det derfor nødvendig at foreldrene greier å kvitte seg med sin sorg og bitterhet. Overraskende brudd, som ved vold eller utroskap, skaper naturlig nok større sinne og sorg enn i de tilfeller hvor skilsmissen er en prosess. Forlatte, sårete og sinte foreldre er lite villige til å forhandle. Det er derfor viktig at vedkommende får hjelp til å bearbeide de vonde følelsene. Kvinner bruker ofte venner og familie som samtalepartnere, mens menn har vanskeligere for å snakke om problemene.

- Hvem kan hjelpe?

- Familierådgivning på et familievernkontor er ikke sjelegranskning, men hjelp til å snakke. De fleste opplever det litt lettere når det er en tredje person til stede som kan hjelpe til med å sette ord på følelsene og styre samtalen slik at den ikke ender i krangel. Det er ikke så viktig om ektefellene har ulike mål, at den ene vil redde ekteskapet mens den andre vil ut, det viktigste er å snakke sammen.

Nye kjærester og steforeldre

- Det er foreldrene som ønsker seg ny kjæreste og nytt samliv. De færreste barn gjør det. Tvert imot misliker barnet ofte det nye forholdet og prøver kanskje å ødelegge det i starten. Ofte skjer dette fordi den nye partneren tar for mye plass i mor eller fars liv. Barn som føler de blir skjøvet til side blir sjalu på steforelderen. Eldre barn som ser mor eller fars ensomhet kan reagere med lettelse og glede.

- Må barnet like den nye kjæresten?

- Mange barn er redde for at steforelderen skal gå inn og ta plassen til mor eller far. Noen barn nekter seg selv å like, eller ha det hyggelig med steforelderen på grunn av lojalitet til far eller mor. Barn må få lov å uttrykke motstand. Det er viktig at en ikke prøver å danne en ny kjernefamilie og prøver å gjøre steforelderen til en ny forelder for barna. Det beste rådet til steforeldre er at de satser på å bli samboerens, eller ektefellens, hjelper og barnas voksne venn, men unnlater å blande seg inn i barneoppdragelse de første årene. Foreldrene må forhandle med barnet om og eventuelt når deres kjærester skal flytte inn sammen med dem. Det er barnets hjem - også.

- Hvordan går det med barn som opplever skilsmisse?

- Det finnes ikke noe enkelt svar på dette. Personligheten og historiene til hver enkelt er ulik. Dessuten er forholdet som barnet har til foreldrene, hva slags skilsmisse foreldrene lager, og hva slags familieliv de får etter bruddet, av avgjørende betydning.

Bøker for barn: Haaland og Lansem (1996) Even og skilsmissen. (Universitetsforlaget)

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2008

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook