Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Selvmord hos barn og unge

Psykolog Ingebjørg Hestetun intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal.

- Selvmordstanker og forsøk er vanligere blant unge mennesker enn mange tror. De unge snakker sjelden med voksne om det. Voksne må prøve å se ungdom som sliter og tørre å stille direkte spørsmål, sier psykolog og spesialist i klinisk psykologi Ingebjørg Hestetun.

Selvmord er en av de hyppigste dødsårsakene blant ungdom.

- Selvmord forekommer sjelden i yngre alder, men også barn har kjennskap til selvmord og kan ha selvmordstanker, sier Hestetun som har arbeidet mange år i Barne- og ungdomspsykiatrien. De siste årene har hun også arbeidet ved Seksjon for selvmordsforskning og - forebygging ved Universitetet i Oslo.

- Hva skyldes at flere gutter enn jenter tar livet sitt?

- En forklaring på denne kjønnsforskjellen kan være at jenter er flinkere til å samtale om problemene sine og å søke hjelp når de trenger det. Måten gutter utfører selvmord på er mer voldsom enn jentenes. Guttene bruker ofte tau og skytevåpen, noe som fører til høy risiko for død. Jentene prøver oftere å ta livet sitt med medisiner eller de kutter seg. Det ser ut som om jentene nå er i ferd med å ”adoptere” guttenes metoder. Vi ser en tendens at jentene også tar i bruk mer voldsomme metoder.

- Bør foreldre sikre sine skytevåpen?

- I Norge er våpen ofte knyttet til jakt og det finnes forholdsvis mange våpen rundt om i de tusen hjem. Gjennom sikrere oppbevaring av våpen vil ungdom få problemer med å få tak i skytevåpen. Når våpenet er nedlåst vil det ta lengre tid å finne frem både nøkkel, ammunisjon og å måtte sette sammen skytevåpenet. Dermed øker sjansen for å ombestemme seg og få hjelp.

- Hvordan får barn kjennskap til selvmord?

- Det var tidligere en vanlig oppfatning av yngre barn ikke hadde kunnskap om selvmord og derfor var ute av stand til å utføre den slags. Nå vet vi fra undersøkelser at barn helt ned i seks til åtte-årsalder har utviklet en oppfatning hva selvmord er. En spørreundersøkelse blant barn i alderen seks til 12 år viste at ved å overhøre samtaler mellom voksne, snakke med andre barn, eller se på TV, kunne de opplyse om ulike måter å ta sitt eget liv på. Det viste seg også at de snakket svært sjelden med voksne om temaet.

Selvskading og selvmordstanker

- Selvskading er vanlig blant ungdom. Dette er tatt opp i en stor europeisk undersøkelse, CASE-studien, der Norge deltar. Mette Ystgaard, som er prosjektansvarlig i Norge, rapporterer at mange av de unge opplyser om selvmordstanker i forbindelse med selvskading. I Norge opplyste en av 10 ungdommer at de hadde skadet seg selv med vilje, og mer enn halvparten av disse opplyste at de hadde ønske om å dø da de skadet seg. Dette viser at mange unge opplever vanskelige liv.  Når de unge snakker med andre om dette, betror de seg til venner. I langt mindre grad til voksne.

Årsaker til selvmord blant ungdom

- For å forstå slike handlinger må vi se på utløsende årsaker og hva som ligger forut for handlingen. Utløsende hendelser kan være at kjæresten slo opp, at den unge strøk til eksamen, konflikter med familie eller venner, problemer på skolen. Men de fleste unge takler slik motgang uten å bli suicidal (ønske om å ta selvmord). Svært ofte ligger det mer alvorlige årsaker bak. Selvmordshandlinger er som oftest et samspill mellom ytre stress og en personlig sårbarhet hos den unge.

- Hvem er i risikosonen?

- Både blant de som har tatt sitt liv og blant ungdom som har alvorlige selvmordsforsøk bak seg, finner vi en overhyppighet av ungdom som har negative erfaringer i barndom og oppvekst. Det kan være at vedkommende har vært utsatt for omsorgsvikt, fysiske eller seksuelle overgrep og rusmisbruk. Også ungdom som har gjort selvmordsforsøk tidligere, eller har opplevd selvmord i nær familie, er i risikosonen. En har funnet at cirka en tredjedel av de som tar sitt liv, har hatt et kjent selvmordsforsøk tidligere. Unge mennesker som opplever problemer knyttet til seksuell legning har også en forhøyet risiko for selvmordsadferd.

- For noen kommer dette som ”lyn fra klar himmel”?

- Noen ungdommer har hatt psykiske og sosiale problemer over lang tid, men hos andre kan selvmordshandlingen komme helt uventet og overraskende for omgivelsene. For ungdommen kan det i stor grad være en impulshandling i en akutt vanskelig situasjon. Vi må ikke dra slutninger om at alle som har selvmordstanker, eller har prøvd å ta livet sitt, har hatt en vanskelig barndom.

Snakker ikke om det

- Barn og unge snakker lite med voksne om selvmordstanker og selvmordsforsøk. Det kan være flere grunner til dette. Det kan ha sammenheng med tabu rundt selvmord og psykiske lidelser, eller det kan si noe om at de unge har liten tillit til voksne. Det kan også være at den unge har liten kjennskap til hvor de kan få hjelp.

- Hva skal voksne gjøre?

- Foreldre må først og fremst sørge for å ha en nærhet og en åpenhet til sine barn. Denne åpenheten må starte lenge før barnet kommer i tenårene. Vi voksne må tørre å ta opp vanskelige tema og å snakke om hvordan vi kan mestre motgang og kriser i livet. Dette er det ideelle, men ikke alle barn blir ivaretatt eller snakket med om vanskelige ting. Noen barn er også mer følsomme av natur og har vanskelig for å mestre alle følelsene og motgangen som dukker opp i livet. For å finne frem til barn og unge med høy risiko må vi voksne, når vi fanger opp signaler på at livet er problematisk, snakke med den unge om dette. Spesielt bør vi voksne være obs om den unge opplever en håpløshet eller opplever å stå ovenfor et uløselig problem, kombinert med en lav selvfølelse, ensomhet og isolasjon.

- Kan vi spørre ungdommen direkte?

- Ja. Vi må tørre å spørre ungdommen direkte om han eller hun har tanker eller planer om å ta livet sitt. Vi kan også spørre om vedkommende har tenkt på hvordan det skal utføres. Dersom både planer og metoder er klare er faren for gjennomføring stor. Vi setter ikke den unge på tanken ved å spørre. Men dersom den unge sliter med selvmordstanker er det farlig om dette ikke kommer frem og den unge ikke får hjelp.

- Hvem kan hjelpe?

- Foreldre skal ikke være alene med ansvaret for å vurdere eller ta vare på en ungdom med selvmordsimpulser. Om foreldre opplever at ungdommen deres har problemer og de mistenker at vedkommende kan være i stand til å ta livet sitt kan de ta kontakt med fastlegen sin. Han eller hun kan råde deg til hva du skal gjøre og eventuelt ta kontakt eller henvise til en Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk eller til et Pedagogisk psykologisk rådgivningskontor. Om den unge er skoleelev kan skolens helsesøster hjelpe til å finne frem til kyndig hjelp. Du kan også ringe til en krisetelefon som Kirkens SOS på telefon 815 33 300 eller Mental Helse Norge på telefon 810 30 030.

Smitte-effekt

- Selvmord kan dessverre ha smitte-effekt. Uheldig fremstilling av selvmord i media har medvirket til at flere ungdommer har tatt sitt liv. Et eksempel på dette er fra en tysk TV-serie der hver episode startet med at en ung mann hev seg ut i skinnegangen foran toget, noe som resulterte i økt forekomst av selvmord etter at serien var vist. Dette gjelder spesielt ungdom som på forhånd er sårbar og lett kan identifisere seg med den som tok livet sitt. Det kan være at vedkommende har sett opp til den døde eller har hatt et spesielt nært forhold til ham eller henne. Media har derfor et spesielt ansvar når de tar opp tema selvmord.

- Kan noe gjøres for å forhindre dette?

- Når noen har tatt livet sitt, er det viktig å legge til rette slik at venner og nære får muligheten til å snakke om selvmordet og om sine egne reaksjoner på det som har skjedd. I samtale rundt dette tema skal en vise respekt for den som tok livet sitt, men ikke romantisere selvmordshandlingen. Videre må de unge få informasjon om hvor de kan få hjelp om de ønsker å snakke ytterligere om det som har hendt og sine egne reaksjoner. Skolen vil her ha en sentral rolle. Barn som har opplevd at foreldrene har tatt livet sitt, er spesielt sårbare. Det er ikke uvanlig med fortielse rundt selvmordet og barnet blir gående alene med sine forvirrede tanker uten mulighet til å bearbeide opplevelsen.

Relaterte intervjuer/artikler:

Sist oppdatert: 2008

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook