Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Selvfølelsen

Hvordan kan du styrke selvfølelsen, få et bedre forhold til kroppen din, jobben, samlivet, andre mennesker? Hva vi kan gjøre for å mestre tilværelsens utfordringer og få et bedre liv?

Vi spør professor dr. med. Atle Roness. På bakgrunn av mer enn 30 års erfaring gir psykiateren i boka "DEG OG DITT LIV - om å ta vare på seg selv", gode råd til deg og meg - vanlige mennesker med vanlige problemer.

- Å ta vare på seg selv innebærer å bli bedre kjent med seg selv slik at en kan planlegge og styre livet sitt, sier Roness. - Altfor mange lever uten mål og mening; de overlater til andre eller til tilfeldighetene å velge for seg. Når jeg har kalt boka "Deg og ditt liv - om å ta vare på seg selv", er det fordi jeg vil understreke nødvendigheten av at vi tar ansvar for våre liv. Først da har vi frihet til å velge og prioritere.

- Betyr det at man skal være opptatt bare av seg selv?

- Nei, men det betyr at for å være i stand til å ta vare på andre, må man kunne ta vare på seg selv. "Du skal elske din neste som deg selv" - egenkjærlighet er altså en forutsetning for nestekjærlighet. Jeg vil ikke gjøre meg til talsmann for selvnytelse eller egoisme, men for et liv i ansvarlighet.

Den skjøre selvfølelsen

- Selvfølelsen er skjør hos de fleste mennesker, fastslår Roness. - Mange strir med selvtillitsproblemer og et dårlig forhold til seg selv. De synes ikke utseendet er som det skal være, de synes ikke de får til det de ønsker, og de føler seg utilstrekkelige både hjemme og på jobben. Som regel stemmer deres oppfatning av seg selv dårlig overens med det andre synes om dem.

- Men hva kan vi gjøre for å bedre en sviktende selvtillit?

- Der er to måter dette kan gjøres på. Den ene er å utrette noe, vise for seg selv og andre at man får noe til. Om man er ung, kan det være å skaffe seg utdannelse eller et arbeid hvor man får brukt seg selv, er man eldre kan det være å ta en etterutdannelse. Eller det kan handle om andre former for kreativ aktivitet; ta opp en hobby, begynne å trimme, lære seg mer om kunst, eller gå inn for å gjøre noe for andre. Vissheten om at man behersker noe, er med å gi et bedre selvbilde.

Den andre måten å bygge opp selvtilliten på er gjennom relasjoner. Ved å "utsette" seg for andre mennesker, våge å være nær dem og våge å gi dem positive tilbakemeldinger, kommer man i situasjoner der man selv får bekreftelse og anerkjennelse.

En tredje måte kan være å gå i terapi. Hos noen er selvtilliten på et slikt minstemål at dette kan være gunstig.

Utvikling av selvbildet

Fra å være ett med mor, utvikler barnet seg til et selvstendig individ, adskilt fra andre mennesker og med bevissthet om dette. Etter som det blir eldre, vil oppfatningen av selvet og av andre mennesker bli mer utviklet og befestet. Barnet vil kunne holde fast på en mer varig og konstant oppfatning av sin egen person. Det er dette vil kaller selvbilde.

De erfaringer barnet gjør med andre mennesker, blir vesentlig for hvordan det senere ser på seg selv. Får det mye varme og bekreftelse, får det en positiv opplevelse av seg selv. Verden vil kjennes god å leve i, og andre mennesker oppfattes som gode og positive. Barnet utvikler en grunnleggende tillit både til andre og til seg selv. Under slike forhold får det en sunn selvfølelse og den nødvendige selvtillit.

Men noen barn møter mye kulde og avvisning, verden blir ond og skremmende og de oppfatter seg selv som stygge og dårlige. Resultatet blir et negativt selvbilde og en grunnleggende mistillit til andre.

- Barn trenger mye oppmuntring, bekreftelse og ros, sier Roness. - Ja, de kan aldri få nok av dette. Det er viktig at foreldrene understreker at de er glade i barna sine - også når barna handler mot foreldrenes vilje. Særlig er det viktig at foreldre har tid for barna, og ikke er for opptatt av andre ting mens barna er små. For noen år siden ble det hevdet at det var kvaliteten - ikke kvantiteten - av den tiden foreldre og barn brukte sammen som betydde noe. I dag ser vi dette litt annerledes; barn utvikler seg så fort, og skal kontakten mellom foreldre og barn bli god - trenger de tid sammen. Flyktige samvær er ikke tilstrekkelig om de har aldri så god kvalitet.

Andre viktige faktorer for at barnet skal utvikle god selvfølelse er følelsesmessig nærhet, trygghet og struktur. Uforutsigbarhet og "la-skure"-mentalitet gir ingen trygg grobunn for utvikling av selvfølelsen. Det ideelle er selvsagt der hvor et barn får både kjærlighet og bekreftelse, samtidig som det opplever rammer og struktur.

Utseendet

De som har problemer med selvfølelsen, er ofte opptatt av - og misfornøyd med kroppen sin. Ofte blir de overdrevent oppmerksom på hvordan de ser ut, eller ensidig opptatt av klær. For å dekke over en indre usikkerhetsfølelse, kan man bli ekstremt opptatt av å ta seg best mulig ut.

Manglende interesse for det ytre kan også være betenkelig. Neglisjering av utseende og klesdrakt kan være uttrykk for at man ikke synes man er verd noe. En viss omtanke for utseende har med naturlig selvbevissthet å gjøre.

Mange lar seg prege av slankehysteriet. For unge mennesker kan dette ende med alvorlige spiseforstyrrelser. For andre kan tilværelsen være en stadig kamp mot kiloene. Dagens ideal med høye, slanke kvinner og høye, atletiske menn er umulig å leve opp til for de fleste av oss.

- Knytter man sin selvfølelse bare til utseendet, vil man før eller senere få problemer, sier Roness. - Med årene vil kroppen forfalle uansett hva man foretar seg. I forholdet til andre mennesker er det helt andre kvaliteter som er avgjørende på sikt. Derfor er det et mål at vi våger å være den vi er.

Posisjoner

Mange knytter mye av sitt eget verd til det å lykkes på jobben og gjøre suksess der. Særlig en del menn satser lite på sin familie. Dermed glir ektefellen fra dem og barna vokser opp uten at faren får anledning til å bli kjent med dem. Mange av disse mennene har heller ikke tatt seg tid til å dyrke vennskap, interesser eller hobbyer. Da er det lite å falle tilbake på den dagen arbeidet ikke lykkes så godt, de blir syke eller de går av med pensjon.

Andre knytter selvfølelsen til ytre ting som hus, eiendom og penger. En underlegenhetsfølelse kan gi seg voldsomme utslag på nettopp disse områdene. Materielle ting gir en viss sosial sikkerhet.

Men jo mer mennesker skaffer seg, desto mer ønsker de av nye ting. "Mye vil ha mer", sier et gammelt ordtak, og det ligger mye visdom i det.

Vi har behov for bekreftelse

Har du lav selvfølelse, bruker du sannsynligvis mye tid og energi på å prøve å bli godtatt.

- Vi tenker oss at noen er utenfrastyrte og andre innenfrastyrte, sier Roness. - De som er utenfrastyrte har ofte dårlig selvbilde. De retter seg etter de forventningene de tror andre har til dem, og måten de ser på seg selv på, svinger i takt med de tilbakemeldingene de får fra andre. De strever for å bli elsket og akseptert - men ofte tolker de det som skjer på feil måte. Det positive som hender, tilskrives andre eller tilfeldighetene, det negative tror de er deres egen skyld.

Mennesker med god selvfølelse er innenfrastyrte og er ikke så opptatt av anerkjennelse og bekreftelse. De gjør det de selv mener er rett, og er ikke særlig avhengige av hva andre synes og mener. Når noen sier noe positivt til dem, tar de imot det uten å tenke på om de har fortjent det eller ikke.

Det er den enkeltes oppfatning av seg selv som betyr noe. Det finnes mennesker som ytre sett er helt perfekte men likevel er misfornøyde med seg selv. Og det eksisterer mennesker som ikke er særlig vellykket utad, men som likevel er fornøyde med seg selv og sin livssituasjon.

Den forfengelige

Mennesker som trenger spesielt mye påfyll og oppmerksomhet fra sine omgivelser kalles narsissistiske. Dette ordet kommer fra gresk mytologi og viser at fenomenet slett ikke er nytt. Narkissos speilet seg i vannet og ble så forelsket i sitt eget speilbilde at han ikke greidde å løsrive seg fra det. Han ble værende på samme sted der ved vannet, og litt etter litt visnet han bort og døde.

- Alle har trekk av narsisme i seg, men hos de fleste er behovet for anerkjennelse og oppmerksomhet ikke større enn at de som står dem nær kan gi dem det de trenger. Narsisme er helt normalt hos småbarn, men noen blir værende i dette behovet for å bli sett og beundret hele livet. Det handler ofte om personer som ikke har fått nok kjærlighet og oppmerksomhet i barndommen. Uansett hvor mye kontakt og omsorg de senere får, kan det virke som de aldri får nok. I pedagogikken snakkes det om læringsporter. Man har en medfødt evne til å lære bestemte ting til bestemte tider. Når læringsporten "lukkes", blir det mye vanskeligere å forsere den. For eksempel er kapasiteten for læring av språk meget stor før 12-årsalderen, etter den tid blir det vanskeligere å lære et nytt språk. På samme måten er det med selvtilliten; den grunnlegges i barndommen og det blir mange ganger vanskeligere å opparbeide selvtillit senere. Det finnes enkelte mennesker som vi gir mye til, men det virker som de ikke greier å holde fast på det. Iblant kan man få inntrykk av at de er som hullete bensintanker - vi fyller på og fyller på, og så renner det bare ut igjen. Men selv om noen er veldig skadet, finnes det ofte muligheter til å få bygget opp igjen selvfølelsen. Selv om du kan ha inntrykk av at alle gode ord bare renner ut, kan de likevel finne grobunn og være til oppbyggelse og glede.

Å være trygg på seg selv

- Hvilke utslag kan dårlig selvbilde gi?

- Noen blir utrygge, sjenerte, tilbakeholdne og fulle av hemninger. Andre kan bli utagerende, skrytende og brautende. Mennesker som tyr til rusmidler strever ofte med selvtillitsproblemer. I rusen forsvinner mange hemninger slik at de våger å vise mer hvem de er. Mange bærer en maske og spiller en form for rollespill - fremfor å vise sitt sanne ansikt. Frykten for å bli avvist dersom det sanne ansiktet blir kjent er for stor, selv om maskespillet krever mye krefter. Mennesker som har god selvfølelse, har gjerne et klart bilde av seg selv. Selv om de vet at de ikke er perfekte, er de stort sett fornøyde med seg selv og godtar sine begrensninger. Fordi de er trygge, behøver de ikke å forestille seg, de kan slippe andre mennesker til og våge å vise hvem de er.

- Har selvfølelse noe med intelligens å gjøre?

- Nei, men det er viktig å vite litt om seg selv - både om sterke og svake sider. Da kan vi ta i bruk våre ressurser og ta hensyn til våre svake sider. Kunsten er å finne balansen mellom overmot - og det å gjøre oss dummere enn vi er. Ytre ting som statussymboler har liten verdi når det kommer til stykke. Det finnes mennesker som har alt de kan ønske seg, men som ikke er fornøyde, og mennesker som ytre sett lever kummerlig, men som likevel har stor selvtillit. Vi burde ikke være nødt til å prestere noe eller streve for å bli verdige til å elskes. Selvfølelsen burde være en del av personligheten, noe vi har i oss selv som er knyttet til det å være - ikke til det å prestere, ha eller eie.

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg.

Publisert: 1999

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook