Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Rusbruk hos ungdom

Professor Helge Waal intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Det er forskjell på å prøve et rusmiddel – og å være avhengig av det. Det første er normalt, det andre skjer et fåtall. Fremdeles er alkohol vårt vanligste rusmiddel, men dagens ungdom vokser opp med mange tilgjengelige russtoffer.

Hva bør du som forelder vite om disse stoffene, og hvordan kan du opprettholde en dialog med ungdommen din for å være med å forebygge misbruk?

- La oss slå fast med en gang at det er forskjell på å prøve et rusmiddel, og å være avhengig av det, sier Helge Waal, professor i psykiatri og leder av Seksjon for klinikk for rusmiddelproblemer i Oslo. Sammen med kollegaer har han skrevet boken Ungdomsmedisin (Universitetsforlaget 2005). I sin artikkel Ungdom og rusmidler gir han en god oversikt over dagens rusmiddelbruk, hvor farlige de er, tegn på rusbruk – og hvordan rusmiddelbruk kan forebygges. 

- Det finnes altså en rusmiddelbrukerskala?

- Ja, det kan vi si. I den ene enden har vi eksperimenteringen – det å prøve. I dag er det ”normalt” å prøve ”det som er normalt”, for eksempel alkohol. I et midtområde har vi bruk hvor det i liten grad kan påvises helseskader. I mange land kalles dette rekreasjonelt bruk. Dette kan bli skadelig og derfor såkalt skadelig bruk, og være mot normene i samfunnet, altså misbruk. I den andre enden av skalaen har rusmiddelbruken tatt overhånd. Selv om brukeren vet at bruken er skadelig og ødeleggende, og hun/han ønsker å slutte eller redusere forbruket, fortsetter bruken. Det er dette som kalles avhengighet.

Rusmidler i forandring

Frem til slutten av 1960-tallet var bekymringen for ungdoms bruk av avhengighetsskapende stoffer knyttet til alkohol og nikotin, med enkelte rapporter om sniffing. I dag er situasjonen en helt annen med flere typer rusmidler og rusmiddelrelaterte problemer.

- Hva er de vanligste narkotiske stoffene i dag?

- Det vanligste rusmiddelet er nå som tidligere alkohol. Det er alkohol ungdommene begynner med, og det er alkohol de fortsetter med. De eldste drikker mest, og gutter drikker mer enn jenter. Andre rusmidler er ”sniffestoffer”, cannabisstoffer (vanligst marihuana og hasj), sentralstimulerende stoffer som amfetamin, valiumlignende stoffer og såkalte ”designer drugs” som ecstasy. Bruken av stoffer som ketamin (et narkosemiddel) og GHB (se red. - anmerkning) forekommer, og bruken av kokain er stigende. Alle disse stoffene gir ulike former for rus, noen virker oppkvikkende og hallusinerende, andre dempende.

- Hvordan får ungdom tak i disse rusmidlene?

- Alkohol er jo et lovlig rusmiddel. Medikamenter og medisinskap finnes over alt, det samme gjør supermarkeder og bensinstasjoner med lim, lakk og bensin. Cannabis finnes i bruk i store og små lokalsamfunn, og stedene skal heller ikke være så veldig store før der er miljøer som bruker sentralstimulerende midler og heroin.

Destruktivt

- Hva er det som er så farlig med rusmidler?

- For det første kan jevnlig rusmiddelbruk føre til at skolegangen blir vanskelig, den formelle kompetansen blir ofte liten. Å ruse seg over lang tid er dessuten destruktivt, og nettverkene i et rusmiddeldominert liv er få og upålitelige.

For det andre er det slik at sentralnervesystemet gjennomgår en modningsprosess gjennom hele ungdomstiden. Mye tyder på at jevnlig rusmiddelbruk påvirker områder i hjernen som har med hukommelse, følelsesmessige reaksjoner og integrert handling å gjøre – og forstyrrer utviklingen. Følgene kan bli vansker med å kontrollere følelser og impulser, vansker med å tenke og handle langsiktig, og vansker med å motivere seg. Ulike forandringer i arvestoffet kan dessuten medføre langvarige skader, også om rusmiddelbruken opphører. 

- Kan skadevirkningene bli mer alvorlige jo tidligere man begynner å ruse seg?

- Ja – helt klart.

- Er det grunn til å være bekymret?

- Det er viktig å ta rusbruk blant ungdom alvorlig, og å arbeide for å begrense det hos egne barn. Samtidig må vi huske på at de fleste ungdommer er ikke-brukere av illegale stoffer, og at deres problemer i de fleste tilfeller kan komme gjennom alkohol. De fleste som prøver cannabis slutter med det – i alle fall så lenge det ikke er legalisert og akseptert, slik alkohol er det i vide kretser.

Rus og konflikter

- Alle kan havne i misbruk og bli rusavhengige, fastslår Helge Waal. – Undersøkelser har vist at ungdom med store rusproblemer kommer fra alle miljøer, og vi finner dem som forteller om helt upåfallende oppvekst i det de selv oppfatter som gode hjem. Situasjonsfaktorer, kanskje en arvelig disposisjon for fysisk eller sosial sårbarhet og forskjellige uheldige omstendigheter, kan ha ført dem over grenser og inn i et landskap som det er vanskelig å finne veien ut av. Men noen risikofaktorer kjenner vi. Undersøkelser har vist at ungdom fra kafé-, danse- og ravemiljøene i Oslo oftere eksperimenterer med bruk av ulike rusmidler. Det samme gjelder ungdom med tegn på schizofreni og barn og ungdom i barnevernet. Det å ha det vanskelig, å ikke tilhøre trygge og veltilpassede grupper, å være mistroisk og i opposisjon, samvarierer med det å bruke mye rusmidler.

- Hvor mange utvikler regelmessig bruk?

- Dette avhenger sterkt av hvor vanlig stoffet er i ungdommens naturlige miljø, og i hvor mange sammenhenger man blir tilbudt eller ser bruken. Når det gjelder cannabis, tyder undersøkelser på at mellom og en og tre av ti som prøver stoffet, utvikler mer regelmessig bruk, og at mindre enn en av ti begynner et avhengighetspreget dagligbruk.

- Gjelder det samme for alkohol?

- Der finner vi lignende mønstre, men her er brukfrekvensen langt høyere siden middelet er lovlig og forventes brukt i mange sammenhenger.

- Hvordan kan jeg vite om min ungdom bruker stoff? Finnes der tegn jeg skal se etter?

- De viktigste symptomene er tegn på mistrivsel. Høyt alkoholbruk er ofte knyttet sammen med atferdsvansker og ulike former for skader eller uhell. Cannabisrøyking kan gi et preg av sløvhet eller likegladhet; en likegyldighet med fremtoning, tretthet og konsentrasjonsvansker. Røde øyne kan være tegn på cannabisrøyking. En amfetaminbruker er ofte oppjaget med tegn på angst og uro, ofte med store pupiller. Den som bruker morfinstoffer er ofte neddempet, virker rolig og har gjerne små pupiller.

- Men det vanligste er vel blandingsbruk?

- Ja, nettopp – og da blir de ulike tegnene utydelige. Ofte ser foreldrene heller ikke ungdommen når hun/han er i aktiv rus.

Derfor blir det andre ting de må være oppmerksomme på, først og fremst alkoholbruk, skoleskulk og skolekonflikter – og at ungdommen gir uttrykk for sosial angst, uro, pessimisme og likegyldighet. 

- Hvor kan jeg som forelder få råd og veiledning hvis ungdommen min har begynt å ruse seg?

- Henvend deg til skolehelsetjenesten eller fastlegen. Nærmere ekspertise er tilgjengelig i de såkalte psykiatriske ungdomsteam, noen steder ”rusteam” eller sosialmedisinske poliklinikker”.

Hold kontakten med ungdommen din

- Hvordan kan jeg snakke med henne/ham?

- Du må skaffe deg kunnskaper, og du må lytte. Hold kontakten med ungdommen din, vis hele veien at du bryr deg! Unge mennesker trenger en tilstrekkelig kunnskapsrik samtalepartner til å utforske sine egne valg – og de valgene som ligger i fremtiden. Utforsk faresignalene sammen med ungdommen din, og styrk vedkommendes kunnskap og beredskap for konstruktive valg.

- Skolens opplysnings- og holdningskampanjer er vel viktige?

- Mye tyder på at de har mindre effekt enn man kunne håpe. Tilgjengelighetsbegrensing til rusmidler er nok det mest virksomme. Det er likevel grunn til å satse på skoleverket og på ungdomsklubber og organisasjoner. Det er ganske godt dokumentert at skoler som formidler respekt for den enkelte elev, og som forventer respekt fra den enkelte elev og samler seg om læring tilpasset den enkelte, gir lavere rusmiddelbruk. Det er også slik at forebyggingstiltak hvor skolen sammen med ungdomsklubber og foreldre går sammen i arbeid mot rusmiddelproblemer, ser ut til å ha en dokumentert effekt.

Veien går altså både gjennom å styrke kvaliteten av normalarenaene, og å fremme samarbeid mellom de vokseninstansene som rammer inn ungdomstiden.

Utviklingen fremover

Statens institutt for alkohol- og narkotikaforsking har helt siden 1968 gjennomført årlige spørreundersøkelser om rusmiddelbruken blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo – og siden 1990 også i resten av landet.

- Hvordan har utviklingen vært?

- På 1970-tallet økte bruken av cannabis, med en topp i midten av 1980. Deretter ble det en viss reduksjon, til vi fikk en ny stigning i siste halvdel av 1990-tallet. På begynnelsen av 2000-tallet hadde hver fjerde Oslo-ungdom, og noe mindre enn hver femte ungdom ellers i landet, forsøkt hasj. De alle siste årene har utviklingen vært fallende.

- Hva med de enda farligere stoffene som ecstasy?

- Det er langt færre som har forsøkt disse, neppe mer enn fem av hundre, litt flere i Oslo enn i landet for øvrig. Bruk av heroin og andre sprøytestoffer er ikke vanlige fenomener, sannsynligvis mindre enn en av hundre.

Konklusjonen på den store europeiske skoleundersøkelsen ESPAD fra 1995, 1999 og 2003 viser at europeisk ungdom begynner å drikke alkohol tidligere enn før, og de prøver flere rusmidler enn tidligere. Men majoriteten av 15 – 16 –åringer drikker ikke, de ruser seg heller ikke på andre midler og de har gjennomgående et nokså fornuftig syn på rusmidler. Dette gjelder både norsk og utenlandsk ungdom.

- Men alkohol brukes i økende grad?

- Ja, det er fremdeles bruk av alkohol som øker mest, og de skadelige
konsekvensene av alkohol er antakelig større enn skadene av illegale stoffer – selv om alkoholbruk ikke vekker samme oppmerksomhet i media som bruk av andre narkotiske stoffer. Samtidig synes både media og politiske partier å arbeide for at alkohol skal bli både lettere tilgjengelig og billigere å kjøpe…

GHB er et dempende stoff med virkninger som likner alkohol. Kan være svært farlig å innta, fordi det er liten forskjell mellom doser som gir rus og doser som fører til bevisstløshet og død.
 – red.

Relaterte intervjuer/artikler:


Publisert: 2007

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook