Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Rusavhengighet - kroppslig og psykisk

Professor Helge Waal intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Alle rusmidler kan gi både kroppslig og psykisk avhengighet. Den kroppslige avhengigheten som gir abstinens, kan være svært ubehagelig. Men den psykiske avhengigheten er vanskeligst å komme over fordi den har med livsstil og vaner å gjøre..

Felles for alle rusmidler er at de påvirker de såkalte motivasjonsbanene i hjernen. Dette er noen veldig sentrale baner som skal sikre at dyr og mennesker tilstrekkelig ofte foretar handlinger som kjennes belønnende og meningsfylte å utføre, handlinger som er livsnødvendige for at slekten og arten skal overleve: drikke og spise, lage barn og passe barn osv.

- Alle rusmidler forstyrrer disse motivasjonsbanene og lærer i stedet hjernen opp til å tro at rusmidlene er viktige og nødvendige slik at det blir belønnende å bruke dem, sier Helge Waal, professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning , Universitetet i Oslo (http://www.seraf.uio.no/), og overlege ved LAR Øst (Legemiddelassistert rehabilitering i Helseregion Øst). Han er også leder for MARIO (Senter for metadonrelatert behandling) i Oslo. - Ett av kjernepunktene i rusmiddelproblematikken blir nettopp at den rusavhengige opptrer som om tilførsel av rusmiddel er det viktigste av alt. Rusmisbrukere beskriver ofte dette suget etter rus som en mental besettelse som de ikke er i stand til å styre.

Kroppen prøver å balansere

- Normalt er kroppen i balanse med stimulerende og dempende mekanismer. Men ved rusmiddelbruk forstyrres disse mekanismene, og kroppen må sette inn mottiltak for å komme i balanse. Ved bruk av stimulerende rusmidler, settes ”demperne” på, og ved bruk av dempende rusmidler, skrus stimulerende mekanismer på.

Når rusmiddelet går ut av kroppen, er fortsatt motmekanismene på plass – og de er årsak til abstinenssymptomer som sterk uro, nedstemthet, angst og søvnforstyrrelser. Plagene er ofte så sterke at man ikke ser annen utvei enn å ruse seg igjen. Etter noen dager, iblant også uker, begynner kroppen å tilpasse seg en ny og rusfri situasjon – kroppens balanse gjenvinnes.

- Men noen får mer langvarige abstinensplager?

- Ja, en del sliter med disse plagene i flere måneder. Da er det lett å begynne og ruse seg igjen. Faren for selvmord er til stede.

- Hvorfor er det slik?

- Årsaken er at hjernen etter kortere eller lenger tids rusmisbruk, avhengig av hvilke rusmidler man har brukt, har lært reaksjoner som føles som sterk lengsel etter rusmidlet (tenning eller ”craving”). De følelsene og handlingene som står i veien, oppleves som lite betydningsfulle. Det er antakelig også slik at rusmiddelbruken har påvirket arvestoffet slik at det uttrykker seg på endrede måter. Personen får på en måte langvarige personlighetsforandringer, ofte med preg av fortvilelse, oppgitthet og anspenthet.

- Hvilke rusmidler gir verst abstinens?

- Alle rusmidler gir abstinens i større eller mindre grad, og hvor ille abstinensen blir, avhenger av hvilket stoff det gjelder, av brukerens fysiske sårbarhet og av hvor lenge og hvor mye vedkommende har brukt. Opiater er kanskje de verste. Alkohol og beroligende midler kan også gi sterke plager. Amfetamin og ecstasy kan gi ekstrem nedstemthet, utmattelse og rastløshet. Kokainsug er kanskje mest sammensatt og vanskeligst å bli kvitt, og det trigges ofte av alkohol.

Suget etter rus er verst

- Hvorfor er likevel den psykiske avhengigheten vanskeligst å takle?

- Fordi det har med livsstil og vaner å gjøre. Når man har vært rusmisbruker en tid, er rusen blitt hovedsaken i livet. Når man forsøker å slutte, vil alle situasjoner som minner om rusbruket, og det er mange, vekke suget.
Særlig sterkt vil det være sammen med gamle venner i rusmiljøet, og i vanskelige livssituasjoner der man føler behov for å dempe stress og vanskelige følelser.

Yngre menn mest utsatt

- Hvem bruker mest rusmidler?

- Yngre menn har størst rusproblemer. De fleste er personer som har hatt vanskelige familieforhold og som ikke greier seg så godt sosialt.

- Vil du karakterisere rusmisbruk som karakterbrist eller som en kronisk sykdom?

- Rusmiddelavhengighet kan ses på som en kronisk sykdom. Vi bruker ikke begrepet karakterbrist, man behøver ikke å ha noen karakterbrist for å komme opp i avhengighet.

- Kan alle bli avhengige? Eller er det noen som er beskyttet?

- Alle kan nok få abstinensplager i forhold til for eksempel morfinstoffer, men det er svært ulikt hvor fort – og om man blir dyptgående avhengig slik at stoffet tar makten fra en.

- Hva er det som gjør at noen blir avhengige av rusmidler?

- Der har vi to hovedsett forklaringer. Den ene er den biologiske biten som jeg nevnte i innledningen; hjernen lærer seg å håndtere rusmidler som livsnødvendige. Etter hvert skjer også det paradoksale at man får mindre glede og nytte av bruken, samtidig som bruken kjennes stadig viktigere. Arv synes å spille en rolle. Måten hjernen reagerer på rusen på, kan være medfødt og arvelig. Hos noen lærer hjernen raskt at rus er behagelig og viktig – noe som spiller en stor rolle når det gjelder psykisk avhengighet. Dessuten er det slik at mange av midlene mishandler de områdene av hjernen som håndterer stress, angst og søvn. Det gjør at når man ikke bruker rusmidler blir man lett fortvilet, oppgitt, nedfor, får selvmordstanker osv. Dermed blir det vanskeligere å håndtere livet. Den andre biten er den psykologiske og den sosiale. Det betyr at man utvikler en livsstil hvor man har lært å bruke rusmidler for å løse problemer – men får ikke lært seg tilstrekkelig andre mestringsmekanismer eller andre måter å tåle ting på. Man takler rusbruken, men blir hjelpeløs uten den. Dessuten får man innarbeidet en rekke reflekser og tenningsmekanismer som gjør at man får sterk rusmiddeltrang i forbindelse med ulike former for signaler og livshendelser. F. eks. behov for rus når man røyker, når man er på fest osv. Den sosiale siden er ikke minst viktig. Som rusmisbruker roter man til forholdene til mennesker rundt seg. Utenfor rusmiljøet blir man ensom og føler seg mislykket. Mange har også dårlig råd fordi de ikke mestrer jobben sin så godt – om de har noen.

De vanligste rusmidlene

Alkohol er mest brukt. Bruken har så lange tradisjoner i vår kultur at alkohol stiller i en særklasse og omfattes ikke av narkotikalovgivningen – slik de andre stoffene her gjør.

Amfetamin er kunstig fremstilt og får ”hjernen til å gå på høygir”; man blir våken, energisk, rastløs og kritikkløs. Behovet for mat og hvile minsker. Virkningen varer i 3 – 8 timer. Høye doser er farlig. Hjerterytmen påvirkes, hjertet kan begynne å slå uregelmessig og blodtrykket kan stige. Faren er knyttet til hjertestans og hjerneblødninger. Ved store doser kan epileptiske anfall og psykose utløses. Lenger tids bruk kan utløse kronisk angst, aggresjon, søvnforstyrrelser og depresjon.

Ecstasy er egentlig et amfetaminstoff som gjør brukeren oppstemt, våken og gjør at man ikke kjenner tretthet eller tørst. I tillegg har det en slags LSD-virkning slik at sanseinntrykkene og følelsene kan påvirkes. Rusen varer i 2 – 3 timer. Stoffet tas som tabletter, de er ulovlig fremstilt, og innholdet i tablettene kan variere mye. Men ecstasy er i seg selv farlig om det er aldri så ”rent”, og kan gi varige psykiske forstyrrelser. Det har også forekommet en del dødsfall etter ecstasybruk, Brukeren har både svekket temperaturregulering og svekket følelse av tørst. Dette kan føre til overopphetning, uttørring og hjertestans.

Beroligende og angstdempende midler (Valium, Rohypnol og lignende) er kunstig fremstilte legemidler som er sterkt vanedannende. De brukes ofte for å øke virkningen av andre rusmidler, som erstatning, eller for å dempe abstinensplager. Abstinensreaksjonene kan være alvorlige - f. eks. kramper. Angst og søvnforstyrreler kan vare lenge.

Cannabis (hasj, marihuana) lages av en hampplante og røykes vanligvis, hasj er sterkest. Rusen oppleves som avslappende og behagelig, men kan hos noen gi angst og depresjon. Sanseinntrykkene og tankegangen kan også påvirkes. Virkningen går sakte ut av kroppen, nedbrytningsstoffer av cannabis kan påvises i kroppen inntil en måned etter bruk.

GHB var opprinnelig et kunstig fremstilt bedøvelsesmiddel, men ble trukket tilbake pga. bivirkningene. Det er vanligvis flytende, og kan tilsettes i drinker. I små doser virker det oppkvikkende, i store doser sløvende. Ved overdose kan man besvime og få pustestans. GHB er avhengighetsskapende og på mange måter likt Rohypnol og andre ”valiumstoffer”.

Hallusinogene stoffer er stoffer som fremkaller sansebedrag (hallusinasjoner). Ecstasy er et slikt stoff, det samme er LSD og PCP (englestøv). Stoffene er kunstig framstilt og veldig ”sterke”, derfor er det vanskelig å beregne dosen. Rusopplevelsen kan derfor variere fra behagelig lykkefølelse til dødsangst, og virkningene kan vare i lang tid – eller komme tilbake etter lang tid.

Kokain kommer fra kokablader og lages som et hvitt pulver som vanligvis sniffes. Det gir en kortvarig og behagelig rus, men om dosene økes kan det gi livstruende symptomer som hjerterytmeforstyrrelser, kramper, hjerte- og hjerneinfarkt. Ved tilvenning trenger kroppen stadig større doser for å oppnå samme rus som tidligere. Da øker også de uheldige bivirkningene; angst, hyperaktivitet, irritabilitet, vrangforestillinger osv. .

Løsemidler (lim, lakk, rensevæsker og lightergass) er organiske stoffer som fordamper ved vanlig romtemperatur. De kan sniffes, og hyppig bruk fører til at dosen må økes. Å sniffe dypt og ofte kan føre til brå død pga. hjertestans. Langtidsvirkninger kan være hodepine, tretthet, nedsatt hukommelse og depresjon.

Opiater (heroin, morfin, kodein) kommer fra opiumsvalmuen. Metadon har morfinvirkning, men er syntetisk fremstilt. Stoffene tas som tabletter eller sprøyter, eller de kan røykes eller sniffes. De gir en behagelig rus, i større mengder kan de gi pustestans. For heroin er virketiden 4 – 6 timer, ellers er den litt forskjellig for de ulike stoffene. Alle gir rask avhengighet, og gir sterke abstinenssymptomer når man slutter med dem.

Heroin gir raskest avhengighet

- Er disse rusmidler ufarlige i små doser - og farlige i store?

- Alle rusmidler er giftige, og graden av forgiftning er avhengig av mengden aktivt stoff man får i seg. Utvikling av avhengighet er under innflytelse både av hvilken sårbarhet man har med seg, og hvor ofte og hvor mye man bruker.

- Hvilke rusmidler gir raskest avhengighet?

- Heroin gir raskest avhengighet, tett etterfulgt av kokain og amfetamin. Etter daglig rusing kan en som ikke har brukt stoffet før, utvikle avhengighet i løpet av et par uker, selv om det gjerne tar lenger tid før de er dominert av denne avhengigheten. Alkohol og cannabis går det lenger tid før man blir avhengig av. Har man brukt stoffene tidligere, klart å slutte, og så begynner å bruke dem igjen, blir man raskere avhengig på nytt.

Behandling

Når hjernen har tilpasset seg regelmessig bruk av rusmidler, reagerer den når tilførselen stopper. Dette er tydeligst for de tyngste stoffene som heroin og morfin, men også alkohol og beroligende og angstdempende stoffer kan gi store abstinensproblemer i en til tre uker.

- Er nedtrapping veien å gå, eller bør man slutte brått?

- Det kommer an på hva man har brukt og hvor mye man har brukt. Nedtrapping er bare aktuelt i forhold til ”dempestoffer” som morfinstoffer og beroligende midler. Ved nedtrapping, som betyr å gi minskede doser av det stoffet man er avhengig av, blir plagene mindre og flere gjennomfører. Dersom man går til brå avvenning, må det ofte gis betydelige mengder med lindrende midler og midler som forebygger komplikasjoner som for eksempel kramper. Svært mange kan nok slutte ganske brått uten at dette er farlig, men risikoen for å mislykkes er stor.

- Finnes det medisiner som kan hjelpe i en overgangsperiode?

- Ja, for de som er avhengige av heroin og andre opiater, kan man gi nedtrapping med andre morfinstoffer, slik som metadon og Subutex. Behandling med disse stoffene tar imidlertid vanligvis sikte på langtids vedlikeholdsbehandling. Man ”nøytraliserer” de kroppslige omstillingene som har skjedd i hjernen slik at personen kan leve normalt med sin avhengighet. De demper også trangen til rus, og om man skulle ta for eksempel heroin, får man liten eller ingen effekt av vanlige doser.

Når det gjelder avhengighet av amfetamin og kokain, finnes det også legemidler. Jeg tenker på beroligende midler, antidepressive midler og baklofen – det siste kan dempe kokainsuget noe. Antabus brukes mot alkoholavhengighet og virker slik at man blir dårlig om man samtidig drikker alkohol. Den såkalte avvenningen, dvs. avholdenhet for å få stoffet ut av kroppen, er sjelden eller aldri tilstrekkelig. Her handler det om å få kontroll med en rusmiddelvane, og det innebærer omstilling både i forhold til kroppslige reaksjoner og i forhold til livsstil og holdninger. Det dreier seg også ofte om å komme inn i et nytt miljø og nye livsomstendigheter. Noen medikamenter øker sjansen for å lykkes.

- Hvilke støtte behøves for å komme ut av et rusmisbruk?

- Noen greier det på egen hånd eller med hjelp fra selvhjelpsgrupper som AA (Anonyme alkoholikere). Andre klarer det ved hjelp av samtaler med en terapeut. Og atter andre trenger et opphold på en institusjon. Behandlingen går ut på å få hjelp til å endre atferd. Rus er både godt og vondt, men for en rusmisbruker er rusen livets midtpunkt. Da behøves hjelp til å flytte fokus, finne nye venner, et nytt miljø, nytt arbeid og nye ting å interessere seg for.

Avhold eller kontroll?

- Hvor lenge varer behovet for rus etter at man slutter med et rusmiddel?

- Det er sterkest de tre-fire første månedene, og så svekkes det etter hvert. Men det kan komme tilbake når som helst, gjerne etter flere år, og oftest i situasjoner som minner om forhold man brukte å ruse seg under, for eksempel om man kjenner seg stresset eller ensom, eller om man møter igjen sitt gamle rusmiljø.

- Er totalt rusmiddelavhold målet?

- Vi må ha en målsettingsstige, og det er alltid best å få full kontroll, dvs. at totalavhold er i prinsippet det beste. Men ikke sjelden er det mer realistisk å arbeide i forhold til bedret kontroll med rusmiddelet, minskede problemer og mindre skade.

- Man har altså ikke tapt om man får tilbakefall?

- Nei, veien bort fra avhengighet er lang og man må regne med ett eller flere tilbakefall. Poenget er da at man må trekke lærdom av tilbakefallet i stedet for å bli oppgitt og tenke at man likevel ikke klarer et rusfritt liv.

Relaterte intervjuer/artikler:

Oppdatert: 2008

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook