Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Rus og oppdragelse

Amanuensis Øystein Henriksen ved Høyskolen i Bodø intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Hvordan kan vi oppdra ungdommene våre slik at vi er med å utsette deres rusdebut, senke det gjennomsnittlige alkoholkonsumet, forebygge misbruk – og hindre bruk av illegale rusmidler? I boka Ikke som jeg gjør, men som jeg sier (Tano Aschehoug 2000) tar Øystein Henriksen for seg hvordan foreldre håndterer temaet rus i oppdragelsen av barna.

- Ikke som jeg gjør, men som jeg sier… Allerede i tittelen på boka antyder du et paradoks og en konflikt mellom teorier og praksis…

- Rusoppdragelse handler både om formidling av kunnskaper om rus – og om den kunnskapen foreldrene gir barna ved sitt eksempel, sier Øystein Henriksen, sosionom og cand. siciol. og førstelektor ved utdanningen for barnevernpedagoger, Høyskolen i Bodø. – Det er nemlig mange kontraster i vår ruskultur som gir muligheter for smertefulle møter med seg selv.

Han eksemplifiserer med historien om foreldre som har selskap og har drukket en del alkohol da telefonen ringer og lederen i fritidsklubben ber dem komme og hente sin 15-årige datter som er sterkt beruset. Ikke akkurat noen gunstig situasjon som utgangspunkt for en samtale om rus.

Forskning har vist at barn som får servert alkohol av sine foreldre, drikker mer enn andre barn, og at rusmisbruk blant foreldre har negative konsekvenser på mange områder av barnes liv. Men rusoppdragelse er noe det har vært forsket lite på, og som vi ennå ikke vet så mye om. Kunnskap om rus formidles til barn gjennom hele oppveksten, men som tema i oppdragelsen er det sterkest knyttet til ungdomstiden. Det er derfor rimelig å beskrive rusoppdragelsen som en del av ungdomsoppdragelsen.

Hvem er påvirkerne?

- Noen barn opplever at alkohol er knyttet til fest og feiring, god mat og gode venner. Andre barn opplever at alkoholbruk er knyttet til fjernhet, personlighetsforandring, slåssing og vold. Rusbruk er et paradoks – på den ene siden opphøyet og godtatt, på den andre siden forbundet med fornedring og bedrøvelige følger. I vårt samfunn har vi bestemte kriterier for når alkohol er noe positivt og når det er negativt. Rusoppdragelse blir derfor en stor utfordring.

- Handler det bare om alkohol, eller også om andre former for rus?

- Alkohol er fremdeles det mest brukte rusmiddelet, og narkotikabruk er fortsatt et fremmed fenomen for de fleste foreldre. Men det finnes en kobling mellom disse – og også mellom sigarettrøyking og rusbruk. Ungdom som røyker, er gjerne de første til å forsøke alkohol. Det er svært få unge som begynner med narkotika uten å være røykere og uten å ha forsøkt alkohol.

- Er det først og fremst foreldrene som lærer barna om rus? Er det ikke mer vennene, skolen, mediene og samfunnet for øvrig?

- Barn og unge lærer sine rusvaner gjennom det de ser og hører fra voksne, og gjennom egen utprøving blant jevnaldrende. Det grunnleggende særtrekket i vår kultur er at barn utelukkes fra de voksnes bruk av rusmidler, og rusfellesskap mellom foreldre og barn er ikke godtatt verken i vanlige familier eller i misbrukerfamilier.

Men barna påvirkes også av skolen og av trender i samfunnet. Å forstå dette samspillet er viktig når man skal utforme tiltak som regulerer rusbruk for å forebygge rusproblemer.

Øystein Henriksen har bl.a. undersøkt seks familier med ulike livssituasjoner for å kunne beskrive typiske trekk ved kommunikasjon og samspill om rus i familien. Det handler både om gifte, samboende og enslige foreldre, og forhold til rus fra total avholdenhet, måtehold, misbruk og forhenværende misbruk. Foreldrene kan beskrives som styrende eller likegyldige, og kommunikasjonen om rus ble formidlet både gjennom tale og taushet. Henriksen fant at et åpent kommunikasjonsmønster med fleksibel tilpasning og utprøving av de unges alkoholbruk, og med tydelig grensesetting, virket gunstig. Der kommunikasjonen mellom foreldre og barn var mer lukket, og der foreldrene var for mye eller for lite strukturerte og styrende, var negativt.

Farlig, farlig

Studier viser at 98 % av norske foreldre sier at de har snakket med sine barn om rus. Det som kanskje er et paradoks er at 54 % av barna sier at de har snakket med sine foreldre om dette. Forskjellen mellom foreldrenes og barnas oppfattelse av russamtale, skyldes nok først og fremst ulik definisjon på hva samtale er.

- Men hva snakker de om?

- Først og fremst helsefaren ved alkoholbruk, advarsler mot å prøve narkotika, faren for avhengighet, kontrolltap og faren for å komme ut for ulykker. De snakker også om aldersgrenser for alkoholbruk, hvor mye det er normalt å drikke og om foreldrenes forhold til alkohol. Sjeldnere er det snakk om foreldrenes opplevelse av rus og om positive sider ved alkoholbruk. Dette formidles meget sjelden gjennom oppdragelsen. Det er i stedet noe de unge observerer selv, eller opplever i jevnalderfellesskapet. Slik er det både i vanlige familier og i misbrukerfamilier.

- Er de fleste foreldre bekymret for de unges alkoholbruk?

- Ja, 8 av 10 foreldre har bekymringer, en fjerdedel er meget bekymret.

- Hva vet egentlig foreldre om sine tenåringers alkoholbruk?

- Undersøkelser viser at 76 prosent av 8.klassinger har forsøkt alkohol. Noen har drukket bare et par slurker, andre har drukket seg fulle. Men foreldrene vet ikke dette, studier viser at bare 8 % vet at barnet har drukket, 26 % tror ikke barnet har drukket og hele 65 % er sikre på at deres barn ikke har drukket alkohol. Dette misforholdet tyder på manglende kommunikasjon om rus mellom foreldre og barn. Det er først og fremst jevnaldrende ungdommer som opplever og snakker om rus.

De beskyttende faktorene

Både biologisk slektskap og daglig samvær har betydning for barns læring av rusvaner – det samme har vennskap. Vi ser også en overgang fra et kjønnsdelt til et mer kjønnslikt rusbrukmønster.

- Hva er de viktigste beskyttende faktorene for at et ungt menneske ikke skal havne i rusmisbruk?

- Genetiske faktorer kan man ikke gjøre så mye med, men et vel integrert barn som vokser opp i et stabilt og kjærlig miljø, som trives på skolen, har mange venner og høye ambisjoner i forhold til utdannelse er positivt. Å ferdes i gode ungdomsmiljøer virker også beskyttende.

- Hvordan kan foreldre snakke med sine barn om rusmidler på en slik måte at det virker til å utsette de unges rusdebut, senke gjennomsnittlig alkoholkonsum, hindre problemutvikling knyttet til rusbruk – og hindre bruk av illegale rusmidler?

- Det viktigste er ar foreldrene er bevisste på at alkohol står på de unges ”dagsorden”. Det er derfor bra om foreldrene klarer å være noenlunde på høyde med de unges erfaringer. Jeg tror generelt at foreldre kan være mer åpne om sitt eget forhold til rusbruk, men det er også bra å være klar over at det ikke er foreldrenes behov for å forklare, kanskje unnskylde, sine egne handlinger som er tema. Fokus må være på hva de unge i ulike aldre er opptatt av. Dette dreier seg også om den vanskelige balansen mellom åpenhet og grensesetting. Jeg tror at mer kontakt med foreldrene til barnas venner er til stor nytte her. Det gir bl.a. en mulighet til å gi et bedre svar til egne barn om hva ”alle andre får lov til”. Alkoholbruk er en del av vår kultur, noe vi kommer i kontakt med og må forholde oss til enten vi ønsker det eller ikke. Det er derfor en viktig faktor vi ikke kan overse i oppdragelsen, sier Førstelektor Øystein Henriksen. – Enten vi selv bruker alkohol eller ikke, og enten vi snakker eller tier om rusbruk, formidler vi holdninger om alkohol til våre barn og unge. Å være et godt eksempel, lytte til ungdommene og svare på deres spørsmål, og å gi saklig informasjon om rusmidler bør være en del av oppdragelsen.

Oppdatert: 2007

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook