Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Rus-avhengighet

Psykiater Hans Olav Fekjær, overlege ved Blå Kors Senter i Oslo, intervjuet av Eva Fosse

Hva er avhengighet av rus? Psykiater Hans Olav Fekjær forklarer det ved å skille mellom fysisk og psykisk avhengighet. Han er forfatter av boka Rus (Gyldendal Akademisk 2004).

- Fysisk avhengig er den som må ha stadig større doser for å oppnå ønsket virkning av rusmiddelet og som rammes av plagsomme avvenningsproblemer, abstinens. Vanskeligere er det å gi en definisjon på psykisk avhengighet. Det er et vagt begrep. Den som er psykisk avhengig kan nærmest føle et mystisk sug, en sterk lyst og et ubevisst krav om å måtte bruke rusmiddelet. Vi registrerer dette, men kan ikke forklare hva som foregår, konstaterer Fekjær.

Fysisk avhengighet

Du kan bli fysisk avhengig av tobakk, opiumstoffer (heroin), alkohol og en del medikamenter. Stoffer som ikke fører til fysisk avhengighet er cannabisprodukter (hasj) og sentralstimulerende stoffer (amfetamin, ecstasy og kokain).

- Det ikke slik at fysisk avhengighet er en permanent tilstand. Sannheten er at avhengigheten forsvinner for den som er uten stoffet en tid. Omtrent alle rusmisbrukere har rusfrie perioder, hvor det fysiske suget forsvinner. Men den fysiske avhengigheten kommer tilbake neste gang stoffet brukes. Fysisk avhengighet er altså en følge av stoffbruket, og ikke årsaken til bruken av rusmidler. Med andre ord: Fysisk avhengighet kan ikke forklare at de ruser seg på ny, understreker Fekjær.

Som influensa

Abstinensproblemene spiller en rolle for rusmisbruket. Den som er fysisk avhengig, frykter ofte avvenningens pine. Det forlenger brukerperioden.

- Avvenningsplagene er vanligvis relativt milde, omtrent som en influensa. Symptomene er frysninger, svette, rennende nese og øyne, muskelsmerter, magekramper, kvalme, diaré, hodepine og søvnvansker. De første dagene er verst. Det meste er gjort på en uke, opplyser Fekjær.

Ubehaget ved å slutte må veies opp mot andre fordeler og ulemper. Rusmisbrukere flest avruses frivillig eller ufrivillig, i eller utenfor institusjon eller fengsel. Alle har vært rusfrie i perioder uten det fysiske suget. Fysisk avhengighet kan altså ikke være forklaringen på at de ruser seg på ny.

- Unntaket er røykere. Vi kan treffe røykere som ikke har hatt en røykfri dag på flere tiår, og da er den fysiske avhengigheten en bedre forklaring på at de ikke klarer å slutte.

Fekjær konstaterer at avvenningsplagene ved å kutte ut røyken utad kan virke mindre dramatiske enn rusavvenning. Men målinger av autonome funksjoner, blant annet puls og blodtrykk, viser at det skjer store forandringer ved røykeslutt. Det kan forklare mye av ubehaget.

Slutte og begynne

- De fleste rusklienter mener det er mye vanskeligere å slutte å røyke enn å slutte med rusbruk. Jeg kan si det slik: Hovedproblemet for røykere er å slutte. Hovedproblemet for rusbrukere er å ikke begynne igjen, understreker Fekjær.

- Hvordan kan de få hjelp til å løse det problemet?

- Rusbruk har noe med livsstil å gjøre. En stoffmisbruker som skal klare å få et rusfritt liv, må komme seg inn i et rusfritt miljø med et sosialt nettverk og meningsfylte aktiviteter. Men det er ikke som å skifte skjorte. Her trenges ressurser og stort pågangsmot fra rusbrukerens side. Som en stoffmisbruker sa: Problemet er ikke å slutte med stoff, men å leve et annet liv.

Fekjær konstaterer at det særlig gjelder sosialt utslåtte misbrukere. Det er i gatemiljøene de har sine bekjente. Deres venner er andre rusmisbrukere. De er vant til denne livsstilen, og mangler oftest mange ferdigheter som skal til for å leve annerledes. Mennesker som gjerne vil ut av rusmiljøet, klager: Jeg har bare dette livet. Jeg har ikke andre venner.

Rehabilitering dreier seg om å etablere forutsetninger for et nytt liv som stimulerer til å leve rusfritt.

– De trenger nye interesser, nye miljøer, mener Fekjær.

Han viser til bo- og arbeidskollektivet Tyrili, som ble etablert ved Lillehammer i 1980. Her legges det vekt på at elevene får en ny identitet som er knyttet til interesser og aktiviteter. Flere andre behandlingssteder legger også vekt på dette.

Det hender også at alkoholikere og narkomane opplever spontan helbredelse utenfor det ordinære helse- og sosialapparat. Det kan særlig skje ved forandret levemåte, skifte av partner og venner, nytt bosted eller endret livssyn. Dette kan gi slitesterk helbredelse.

- En sterk beslutning kan være nok i noen tilfeller, konstaterer Fekjær.

Psykisk avhengighet

En avvikende, trist livsstil, hvor rusmisbrukerne holder sammen, fører ofte til det som kalles psykisk avhengighet.

Fekjær mener at psykisk avhengighet en skinnforklaring, et sirkelresonnement: ”Han oppfører seg slik fordi han er avhengig av narkotika eller alkohol. Hvordan vet du at han er avhengig? Det ser jeg på måten han oppfører seg. Hans oppførsel skyldes avhengighet.”

Avhengighet blir bare en betegnelse på hvordan han oppfører seg. Det er ikke noen forklaring på begrepet psykisk avhengighet.

Fekjær advarer mot misbruk av ordet avhengighet.

– Når fagfolk sier at en person er avhengig, kan det være riktig. Men det sier egentlig ikke noe mer enn at atferden overdrives og har skadelige virkninger. Det er trolig klokt å ha et pragmatisk forhold til bruken av avhengighetsbegrepet. Hvis vi velger å betrakte en stadig gjentatt og skadelig atferd som sykdom, vil det medføre rett til å få behandling betalt over offentlige budsjetter. Vi bør reservere avhengighetsbegrepet til problemer som er svært store og hvor behandlingsmulighetene er relativt gode, fastslår psykiateren.

Sykdom?

Er det sykdom å være rusavhengig? Spørsmålet har vært gjenstand for bred diskusjon, særlig i USA.

Fekjær mener at rusavhengighet ikke kan sidestilles fullt ut med kroppslige sykdommer som for eksempel astma eller blindtarmbetennelse, lidelser som er fullstendig utenfor viljens kontroll.

- Formelt er saken klar. Tilstander som står oppført i de offisielle diagnoselistene, er formelt sykdommer. Rusavhengighet står oppført med den vagere betegnelsen ”syndrom”, som betyr en samling tegn eller symptomer som ofte opptrer sammen. Men samfunnet har ikke likestilt rusavhengighet fullt ut med kroppslige sykdommer og psykoser. Rusavhengighet gir ikke uten videre grunnlag for sykmelding og trygd, og fritar ikke for straff i retten. Men rusavhengighet gir rett til behandling for offentlige midler, opplyser Fekjær.

Han mener at det å definere rusavhengighet som sykdom, kan ha både positive og negative konsekvenser.

- Positivt er det når den rehabiliterte misbrukeren kan bruke sykdomsbegrepet til å forsone seg med sin fortid. Dette kan være en viktig positiv virkning. Det fører med seg økt respekt, mer omsorg, sosiale ytelser og rett til behandling.

Til slutt nevner Fekjær det negative ved at sykdomsstempling av atferd kan fungere som en sovepute som legitimerer fortsatt misbruk. - Det kan også føre til at omgivelsene ikke stiller krav som kan påvirke rusbrukerens beslutning om å legge om livsstilen, mener han.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 13.08.05

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook