Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Reaksjoner etter abort

Psykiater Anne Nordal Broen intervjuet av Gudrun Vinsrygg.

I vårt land får årlig bortimot 10 000 kvinner sykehusbehandling etter spontanabort, og det foretas opp mot 15 000 provoserte (fremkalte) aborter. Hvordan påvirkes disse kvinnenes psykiske helse av aborten? Er det forskjell mellom de som spontanaborterer og de som gjennomgår en provosert abort? Og kan hendelsen fortsette å påvirke kvinnene senere i livet?

Fri abort før 12 svangerskapsuke ble lovlig i 1978 uten at dette i vesentlig grad har påvirket tallet på provoserte aborter.

- Forskjellen mellom en spontanabort og en fremkalt (provosert) abort har vært beskrevet som at ”den første er et problem, den andre løser et problem” – men så enkelt er det ikke. En abort, enten den er ufrivillig eller valgt, kan være en stressende opplevelse som i noen tilfeller kan ha langvarige ettervirkninger, sier psykiater Anne Nordal Broen, overlege ved Modum Bad. Da hun disputerte for sin doktorgrad, var temaet reaksjoner etter abort. I en studie har hun og medarbeidere intervjuet kvinner som ble sykehusbehandlet for spontanabort eller som gjennomgikk provosert abort. De har fulgt kvinnene i opptil fem år, sammenlignet de to gruppene, og sett på hvordan aborten påvirket deres mentale helse. I studien var gjennomsnittsalder for kvinnene som spontanaborterte 30 år, for kvinnene som gjennomgikk provosert abort 27 år. 

Mange grunner for å velge abort

Spontanabort skjer av ulike grunner, ofte fordi fosteret er sykt eller skadet. 15 til 20 av hundre svangerskap ender i spontanabort.

- Hvilke grunner hadde kvinnene som valgte abort?

- Den vanligste var at et barn nå ville komme i veien for utdannelse og jobb-planer, at de mente et barn skulle være ønsket (hvilket nå ikke var tilfelle), og at de ikke hadde råd til å ha et barn nå. På de tre neste plassene kom at barnefaren ikke ville ha barn nå, at kvinnene følte seg trette og utslitte, og at de alt hadde så mange barn som de ønsket seg. Når en del barnefedre fikk litt panikk og ikke ønsket barnet, eller truet med å forlate kvinnen hvis hun likevel ville ha det, var nok det en tungtveiende faktor for at kvinnene valgte abort selv om de i utgangspunktet kanskje ikke ønsket det.

- Hva med press fra kvinnens foreldre?

- Det kom langt nede på listen, faktisk sa mange at de ikke hadde fortalt moren eller faren sin om svangerskapet.

Reaksjoner

- Hva var den vanligste reaksjonen etter aborten?

- Kvinnene som spontanaborterte hadde den kraftigste følelsesmessige reaksjonen like etterpå. De opplevde tap og sorg, og på en psykologisk traumetest scoret nesten halvparten svært høyt. Så sank scorene med tiden, og etter et halvår var de fleste kommet ned på normalscore.  De som gjennomgikk provosert abort, hadde et mer komplisert følelsesmessig forløp, og her var skyld og skam blant de vanligste følelsene i første omgang. Grunnene de hadde oppgitt for å velge abort hadde ellers mye å si for hvordan de reagerte etterpå. Der fant vi at de som hadde oppgitt ”press fra barnefar” eller ”press fra venner” fikk det vanskeligst etterpå. En annen gruppe som ofte fikk problemer, var de som på forhånd hadde psykiske problemer.

- Hadde religion eller livssyn noe å si for hvordan kvinnene reagerte?

- Vi undersøkte på det, men fant at det ikke hadde noen signifikant innvirkning. 

- Hvor lenge fulgte dere disse kvinnene?

- Vi fulgte begge gruppene i 5 år og oppdaget at 20 prosent av de som hadde gjennomgått provosert abort, scoret høyt på en psykologisk traumetest både et halvt år, to og fem år etter inngrepet. Dels hadde disse kvinnene påtrengende minner som såkalte flashbacks (plutselige gjenopplevelser av det de hadde vært gjennom) og mareritt. Dels forsøkte de så godt de kunne å skyve fra seg tankene på det som hadde hendt og følelsene omkring det, og de prøvde å unngå ting som minnet dem om aborten. Når man ikke tillater seg selv tanker og følelser omkring noe som har berørt en så sterkt, er det et tegn på at man sliter med noe. Det er psykologisk usunt å skyve unna slike tanker og følelser i år etterpå, og det gjør at livskvaliteten blir dårligere. 

En skygge over livet

- Hvilke psykiske plager var mest vanlig?

- Først og fremst angst. Både et halvt år, to år og fem år etter en provosert abort hadde kvinnene gjennomsnittlig et høyere angstnivå enn jevngamle kvinner i normalbefolkningen, slik at det slo som en signifikant statistisk forskjell.

- Var angsten knyttet opp mot aborten?

- Kanskje, men vi kan ikke si direkte at kvinnene fikk angst på grunn av aborten. Det er flere ting som kan forklare et forhøyet angstnivå, blant annet at noen av kvinnene hadde dårligere psykisk helse på forhånd. Høyst sannsynlig handler det om komplekst samspill av flere ting. Likevel skal vi ikke se bort fra at det å gå rundt og skyve unna vanskelige følelser og minner kan være med å gjøre en mer sårbar for å utvikle angst. Det er også verdt å merke seg at angsten var på topp et halvt år etter aborten, omtrent på den tiden barnet skulle blitt født. Flere av kvinnene sa at nettopp den tiden føltes vanskelig.

- Hva sa disse kvinnene selv når du snakket med dem?

- Dette var kvinner som levde et normalt liv med arbeid og venner. De ble ikke innlagt på psykiatrisk sykehus. Likevel følte mange av dem at de hadde en skygge over livet sitt. Når jeg spurte hvorfor de ikke tillot seg selv tanker og følelser om aborten, eller å snakke med noen om det, svarte de at det var slik det måtte være. Hvordan skulle de ellers greie å gå videre? Dette kunne de ikke gjøre noe med, deres eneste valg var å skyve det unna. Det var vanskelig, men de orket ikke å åpne for smerten og de ubehagelige tankene.

- Hva gjorde dette med livet deres?

- Det gjorde noe med livsgleden. Flere sa at de var mindre glade enn tidligere, og at ting som hadde gledet dem før, ikke gjorde det lenger.

- Når disse følelsene varte i fem år etter aborten, er det vel ingen grunn til å tro at de tok slutt da?

- Nei, man kan lett tenke seg at slike følelser for noen kan vedvare i flere tiår, kanskje hele livet.

Trenger mer kunnskap og informasjon

- Kan psykiske helseskader etter abort forebygges?

- Det viser seg at kvinner som gjennomgår en abort stort sett bare får informasjon om fysiske plager som infeksjonsrisiko og blødning. Men dette er ikke nok. Både primærleger og sykehuspersonell bør også fortelle kvinnene om vanlige psykiske reaksjoner – både etter spontanabort og etter provosert abort slik at de kan være forberedt. Det ville også være en god ting hvis kvinnene kunne få tilbud om samtalehjelp etter aborten, hvis de følte at de trengte det. Jeg mener også at kunnskap om reaksjoner etter abort må inn i skolens seksualundervisning, og at det bør tas mer opp i media slik at det kan bli bedre kjent. Når det foretas ca 15 000 provoserte aborter her i landet hvert år, og så mange som 20 prosent av kvinnene får betydelige og varige psykiske reaksjoner, da er dette noe som årlig angår over 3 000 nye kvinner – og deres familier.

- Er det mulig å forutse hvem som får størst problem?

- Ja, det kan tas i bruk enkle psykologiske tester som de vi har brukt i våre undersøkelser. Hvis alle som har gjennomgått provosert abort får mulighet til å svare på slike tester, kan man finne ut hvem som er mest i risikosonen for å få problemer - og gi dem ekstra oppfølging.  I vår undersøkelse fant vi at noen grupper hadde større risiko enn andre for å få problemer etterpå: De som tidligere hadde hatt psykiske problemer, og de som hadde opplevd mange vanskelige livshendelser det siste året (for eksempel sykdom i familien, arbeidsledighet, økonomiske vansker). Blant kvinner med provosert abort var det i tillegg mer risiko for senere problemer hvis de følte seg presset av barnefar eller venner til å ta abort, hvis de var mye i tvil om å ta abort, og hvis de i utgangspunktet egentlig var skeptiske til provosert abort.
 

Publisert: 2006
Oppdatert: 2010

 

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook