Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Psykosomatiske plager hos barn

Psykolog Nicholas Carr intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal

- Barns måte å formidle til voksne at de har behov for hjelp, eller oppmerksomhet, foregår ofte i form av kroppslige symptomer. Dette kan gi seg utslag som hodepine, magesmerter, smerter i armer og ben og lignende. Hvordan vi voksne som står nær barnet tolker og reagerer på symptomene, kan bli avgjørende for barnets utvikling, sier psykolog Nicholas Carr ved Barnepsykiatrisk avdeling, Haukeland Sykehus.

- Soma og psyke (kropp og sinn) påvirker hverandre. Alle kroppslige plager fører til en eller annen psykisk reaksjon, og alle psykiske påkjenninger fører til en eller annen kroppslig reaksjon, sier psykolog Nicholas Carr. - Begrepet psykosomatisk lidelse innebærer at psykologiske forhold spiller en viktig rolle for sykdomsutviklingen. Hos barn er forbindelsen mellom kropp og sjel som en åpen dør, med direkte og klare beskjeder. Det er som om kroppen ”snakker” lettere enn hos voksne. Voksne har en lang læringshistorie som kan forstyrre denne forbindelsen. Barn som ikke blir møtt eller forstått, opparbeider en lengsel over tid. Denne lengselen etter å bli sett og bli tatt hånd om, kan resultere i kroppslig sykdom. Når barnet blir kroppslig sykt må omgivelsene vise omsorg og støtte, og dermed får barnet den omsorg han eller hun har behov for. I tillegg bør vi reflektere over det underliggende budskapet som kan ligge i å bli syk akkurat nå, og valget av symptom.

Kroppen snakker som regel ”sant” i betydningen av at noe er galt, uten at det nødvendigvis finnes på det stedet symptomet viser seg eller barnet viser oss .

Barn som symptombærere

- Barn er følsomme for atmosfære og stemninger i sine omgivelser. Ofte kan vi se at barn blir symptombærere for sine foreldre. Det vil si at barna tar på seg den smerten de voksne strever med. Det kan være i forbindelse med skilsmisse, tap av familiemedlemmer, arbeidsledighet eller sykdom. Vi bør alltid ta symptomet på alvor, men samtidig være nysgjerrig på det kommunikative signal symptomet inneholder. Mange barn opplever stress tidlig i livet. Denne uroen setter seg som kroppslige spor som barnet bærer med seg i lang tid før det opplever ubehag. Av ulike grunner ser det ut til at barn tåler smerte og psykiske belastninger mindre i dagens travle samfunn. Dette kan skyldes at de allerede er belastet med stress og en følelse av å ikke strekke til. Dersom de i tillegg har opplevd å miste nære relasjoner, eller tap av familiemedlemmer, vil de være ekstra sårbare for å utvikle psykosomatiske plager.

3 hovedgrupper av lidelser

Vi kan tenke oss 3 grupper psykosomatiske lidelser:

  1. Sykdommer hvor det er en SVAK forbindelse mellom sykdommen og psykisk påkjenning. Det kan være sykdommer som allergi, astma og epilepsi.
  2. Sykdommer eller lidelser hvor det er en STERK sammenheng. Det kan eksempelvis være spiseforstyrrelser og avføringsproblemer.
  3. Sykdommer hvor det er en UKJENT forbindelse. Det kan blant annet være magesmerter, hodepine, svimmelhet, smertetilstander og i noen tilfeller lammelser av ulike kroppsfunksjoner (somatoform lidelse).

Om sammenhenger

- Sykdommer blir påvirket av stress og psykiske belastninger. Disse belastninger vil kunne forsterke eller utløse nye symptomer.
Utløsende faktorer vil ofte være av psykisk karakter, men vi kan også tenke oss et fysisk traume (skade) som utløser for eksempel en depresjon.

Vi ser en klar sammenheng mellom smerte - søvn - depresjon. Her vil plagene forsterke hverandre gjensidig. Dette gir en spiral-effekt dersom barnet ikke får hjelp til å redusere en av plagene.

- Hva er årsak og virkning?

- Vi tenker oss flere faktorer som virker på hverandre over tid. Hva som opprinnelig kom først av ”høna eller egget”, blir ikke vesentlig. Det er det presenterte symptom som gir oss mulighet for å samarbeide med barnet om behandling. Likefullt snakker vi om primære psykiske plager ved for eksempel anoreksi, og sekundære psykiske plager ved f. eks. kronisk sykdom.

Noen ganger er reaksjonen på fysisk sykdom i neste omgang blitt årsaken til nye fysiske plager. I denne langvarige prosessen vil de mange besøk på sykehus kunne gi belastninger eller reaksjoner. Disse plagene kalles behandlingsutløste lidelser, og kan være fobiske reaksjoner, angst eller andre langvarige stressreaksjoner, med fysiske uttrykk.

- Er astma og allergi psykosomatiske lidelser ?

- Det å få en allergisk sykdom er i seg selv en belastning, med alt sykdommen medfører av plager som engstelse, isolasjon, forsakelse og følelsen av å være annerledes. Kunnskapen om sammenhengen mellom psykiske påkjenninger/stress og allergi er liten, men det synes klart at stress påvirker vårt immunforsvar og dermed er med på å utløse og vedlikeholde symptomene ved allergi. Dette betyr ikke at stress er forklaringen på plagene. 40% av barna i England vokser i dag opp med en allergi eller astmaplage. Tallene øker, uten at vi helt vet hvorfor.

Ulike ”vondter”

- Barn har ofte vansker med å sette ord på sine ønsker og behov. Ofte signaliserer de gjennom kroppen at noe er galt, at de har behov som de ikke får dekket, eller at de trenger litt ekstra omsorg. Disse kroppslige signalene kan gi seg utslag i ”vondter” som eksempelvis magesmerter, hodepine, smerter i beina, svimmelhet, kvalme, hørselsproblemer, problemer med søvn eller avføring og urin. Den vanligste form for ”vondter” er magesmerter. Ett av ti skolebarn har kroniske magesmerter, og i de aller fleste tilfeller er magesmertene psykosomatiske. Skyldes magesmertene organisk svikt, virker barnet trøtt og uopplagt. Da vil det føle smerte når du trykker på magen. Typisk for psykososiale magesmerter er at smertene uteblir om natten, og at det ikke gjør vondt når en trykker på magen.

- Er disse smertene innbilte?

- Nei, de er reelle for barnet. Det vil si at barnet virkelig opplever fysisk smerte. Barn er sjelden ”hypokondere”, og vi kan ofte måle fysiske forandringer i celler og vev uten at det foreligger en medisinsk forklaring. Det første vi gjør er å kartlegge smertene grundig med hensyn til hvor, når og hvordan atferden påvirkes.

Depresjon hos barn

- Det er helt normalt for barn å være lei seg. Det er først når tristheten begynner å prege barnets daglige liv at barnet kan sies å være deprimert. Det er derimot ikke like lett å kjenne igjen en depresjon hos barn, som hos voksne. Barn kan reagere med irritabilitet, utagerende adferd og med å bli ”barnslige”. Større barn kan bli innadvendte, miste søvn og appetitt og få problemer med å konsentrere seg på skolen. Overvekt og fedme kan være psykosomatiske plager som skyldes en skjult depresjon.

- Reagerer gutter og jenter ulikt?

- Vi ser en tendens til at jenter blir stille, innesluttet, trekker seg tilbake og isolerer seg. Guttene blir ofte irritable, utagerende og viser aggresjon. Dette resulterer dermed i at deprimerte gutter får mer oppmerksomhet enn jenter. Det er viktig å være klar over denne mekanismen da de utagerende barna som oftest sørger for å få dekket sine behov, mens de innadvendte og tilbaketrukne sørger i det stille. De blir ofte oversett og lite ivaretatt. Dersom de har lav selvtillit, og opplever avvisning eller mobbing, kan noen utvikle selvskadende atferd som risping, kutting og slanking.

Anorexia Nervosa

- Barn og unge som lider av anorexia nervosa har i mange tilfeller gått lenge og prøvd å bli sett. Å slutte å spise er ofte et signal om at vedkommende trenger hjelp til noe annet enn maten. Vi ser barn helt ned i 10 års-alder som nå velger en slik form for kommunikasjon med omverdenen. Årsaken til anorexia nervosa er svært sammensatte. Barnets sårbarhet, samspillet i familien, kravet til å være vellykket osv. I mange av de tilfellene vi møter i behandling ligger det familiekonflikter som har vart over tid bak barnets spiseproblem. En langvarig skilsmisse-prosess med uforløst sorg kan føre til alvorlige depresjoner som gir seg utslag i et ønske om å utslette seg selv. Resultatet er at barnet utvikler anorexia nervosa. I mitt arbeid møter jeg barn som er svært tynne, bleke, mimikkløse og med hviskende stemmer.

Oppmerksomhet er vaksinasjon

- Til vanlig er barn svært aktive for å oppnå oppmerksomhet. Helt fra småbarnsalderen vet barn hvordan de skal får foreldrenes oppmerksomhet. De roper stadig ”se på meg !”, og viser oss hva de kan utrette. Når barn løper av gårde, når vi voksne ønsker noe helt annet, er det ofte nettopp for å få tiltrengt omsorg og all fokus fra den voksne. Barn kan ikke, og skal ikke, beskyttes mot alle farer. Barn som eksempelvis faller og slår seg, skal trøstes uten at den voksne gjør for mye ut av situasjonen. Barn som opplever at foreldre blir engstelige av helt vanlige og normale hendelser, kan oppfatte slike situasjoner som farlige. Over tid kan barn i tillegg bekymre seg for foreldrenes bekymring, uten at dette er mulig å snakke om. Da kan kroppslig språk være ”godt å ha”. Foreldre må lære barna sine å mestre dagliglivets små og store utfordringer. Dermed står barnet bedre rustet en dag det virkelig gjelder. Alle disse små hverdagslige erfaringene er med på å vise barnet hvordan, og at det er mulig, å mestre ulike påkjenninger i livet. Å være sammen med barnet, også når barnet ikke ber om det, er en vaksinasjon mot disse psykosomatiske sykdommene. En mor fortalte meg at hennes sønn aldri var så syk at han måtte være borte fra skolen. Gutten følte dette litt urettferdig, han fikk aldri den ekstra oppmerksomheten som søsteren fikk, når hun var syk. Dette valgte foreldrene å løse ved å gi gutten noen overraskende fridager, selv om gutten var frisk og sunn. Dermed fikk gutten litt ekstra oppmerksomhet, og uventet samvær med en voksen. På samme måte kan det gjøres i hverdagen. Et lekent og overraskende samspill som bekrefter barnet på en positiv måte er god medisin!

Voksne må være voksne

- Voksne må skille mellom bekymring og engstelse for egen helse og barnas problemer. Barn skal ikke involveres i konflikter voksne har. Det er selvfølgelig viktig å snakke med barna om ulike problemer, men informasjonen skal da tilpasses barnets alder og modenhetsnivå. Barn skal ikke brukes til å trøste sine foreldre i deres voksenproblematikk. I de tilfeller barn kan ha nytte av å trøste, er i situasjoner der mor eller far er syk av influensa, eller andre vanlige plager som hodepine eller magevondt. Barn kan ha glede av å føle seg verdifulle og til hjelp i slike situasjoner.

Bruk av mobiltelefon

- Etter at vi fikk mobiltelefonen forgår nå private samtaler over alt. Mye av den informasjon som tidligere befant seg i lukkede rom, kan alle, og ikke minst barn overhøre. Mor betror seg gjerne til en venninne, eller foreldre krangler og er uenige på telefonen. Barn oppfatter kun bruddstykker av det som blir sagt, og lager ofte i sin fantasi en egen versjon. Det er viktig at voksne er seg bevisst på hva en sier og formidler over telefonen mens barneører er i nærheten.

Store krav

- Dagens samfunn stiller store krav både til foreldre og barn. Mange barn mangler voksenkontakt, mens voksne er opptatt av å tilegne seg materielle verdier og tjene nok penger til å betale alle sine månedlige utgifter. Det er et paradoks at vi nordmenn aldri før har vært rikere og hatt større materiell overflod enn i dag, mens samfunnet aldri har hatt flere barn som er psykisk syke. Dersom vi er oppmerksomme på signalene tidlig, og åpne på å se sammenhenger mellom kropp og sjel, vil vi kunne forebygge disse lidelsene, avslutter psykolog Nicholas Carr.

Når oppsøke lege ?

  • For å utelukke organisk sykdom, søk lege hvis barnet :
  • har magesmerter og virker slapp og medtatt.
  • har søvnproblemer uten noen spesiell grunn
  • viser tegn til spiseforstyrrelser, dårlig appetitt og forandringer i fordøyelsen
  • har hodepine ved gjentatte anledninger

Publisert: 11.01.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook