Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Psykoser - hvilke lidelser dreier det seg om?

- Vi bruker ofte fremmedord for å beskrive psykiske lidelser, og psykose er et slikt fremmedord, sier Jan Olav Johannessen, sjefslege ved Rogaland psykiatriske sjukehus. - Når vi bruker slike vanskelige ord, kan det lett føre til at vi tror lidelsen er vanskelig å forstå, og den får et mystisk og skremmende skjær over seg.

Psykose dekker flere sykdommer med mange årsaker. De vanligste og mest alvorlige er schizofreni og bipolar lidelse (tidligere kalt manisk depressiv lidelse), og overlappinger av disse. Enkelt sagt handler det om alvorlige forvirringstilstander, med vrangforestillinger og følelsesforandringer som noen ganger fører til sykelig adferd.

Sinnslidelser er vår største sykdomsgruppe. Og det er lidelser som kan ramme oss alle - hvis vi utsettes for store nok påkjenninger.

Ordet psykose kommer fra gresk. Psyche betyr sinn og osis betyr sykdomstilstand. Psykose er altså en sykdomstilstand i sinnet. Enkelt sagt er psykose en forvirringstilstand. Det handler om en gradvis manglende evne til å skille mellom seg selv og omverdenen. Opplevelsen av hvem man selv er bryter sammen, og dermed utviskes også grensene mellom jeg’et og omgivelsene.

Når noen blir syk på denne måten og mister kontakten med virkeligheten, kalles det en psykotisk episode. Ordet psykose dekker en rekke beslektede sykdommer som schizofreni, bipolar lidelse og andre.

En psykotisk episode er en betydelig erfaring, både for den som rammes og for familie og venner. Alle trenger tid for å godta sykdommen, komme gjennom denne perioden, og kanskje tilpasse seg en ny livssituasjon. Prosessen går lettere om man har kunnskaper om lidelsen, er villig til å ta imot hjelp, og greier å snakke åpent om problemene man opplever.

Årsaker

Ingen vet med sikkerhet årsakene til psykoser. Det gjenstår mye forskning før man forstår hva som skjer når noen utvikler en psykotisk lidelse, og hvordan sykdommen kan påvirkes ved behandling. De fleste har ingen andre i familien med sykdommen, noe som tyder på at mange av lidelsene sannsynligvis ikke er arvelige. Men for andre, særlig alvorlige tilstander av schizofreni og bipolar lidelse, mener forskerne at arvelige faktorer spiller en rolle hos enkelte.

Psykosen, eller forvirringen, er årsak til forandringer i hjernens kjemi. Når vi ser eller hører noe, sendes signaler gjennom hjernens forskjellige baner ved hjelp av kjemiske budbringere eller signalstoffer som beveger seg mellom hjernecellene. Men ved en psykose blir det rot i budbringersystemet. Det kan skyldes for lite eller for mye av de kjemiske signalstoffene. Dermed sendes signalene i feil baner. Dette er bakgrunnen for at den syke ikke greier å skille mellom egne tanker og ytre sanseinntrykk.

Symptomer

Den forvirrede tankegangen eller tankeforstyrrelsene fører ofte til at personen får problemer med å snakke fornuftig, konsentrere seg, følge med i en samtale eller huske ting. Noen ganger blir vedkommende så opptatt av en tanke eller en detalj at hun/han mister helheten.

Vrangforestillinger er også vanlig. Det handler ikke alltid om feilaktige forestillinger, men om en vridd oppfatning som andre med samme kulturelle bakgrunn ikke deler. F.eks. kan måten bilene står parkert utenfor huset på, tas som tegn på at vedkommende er overvåket av CIA. Slike vrangforestillinger kan føre til bisarr oppførsel, kanskje at vedkommende sitter oppe hele natten og er svært hemmelighetsfull.

Når grensen mellom jeg’et og omverdenen er uklar, blir det vanskelig å skille mellom ytre stimuli og tolkningen av dem. En psykotisk person kan derfor "høre" stemmer ingen andre hører - egne tanker lyder som stemmer inne i hodet eller utenfra.

Som en beskyttelsesreaksjon mot alt det vanskelige, blir følelsene tilsynelatende avstumpede og personen trekker seg tilbake fra kontakt med omverdenen. Vedkommende synes ofte dorsk. På grunn av sykdommen, blir den minste oppgave et ork. I tillegg kommer angst, depresjon og tretthet - og lidelsen, hjelpeløsheten, smerten og fortvilelsen over ikke å greie å fungere normalt.

Plagene utvikler seg alltid gradvis, hos noen fortere enn hos andre.

Vanskelig å oppdage

Psykiske sykdommer er ikke alltid lette å oppdage. Det finnes ingen fysisk test, f.eks. en blodprøve, som kan avsløre lidelsen. Iblant vil symptomene være så klare at alle skjønner hva som foregår, men ofte vil det være vanskelig å avgjøre om noen er psykotisk. Den syke selv skjønner ofte lite av sykdommen sin fordi hjernen som skulle registrere symptomene, er den delen av kroppen som er syk.

Derfor er det viktig at familiemedlemmer og andre som kjenner vedkommende godt, kan hjelpe henne/ham til lege og bidra med informasjon. En oversikt over uvanlig oppførsel, skolerapporter, tilbakemeldinger fra lærere og kolleger eller venner, kan hjelpe legen å vurdere personen slik at det stilles en riktig og hurtig diagnose.

Er psykotiske personer farlige?

- Fordi de har mistet grepet på virkeligheten, er personer med psykoser ofte svært redde, mye reddere enn det vi andre er, sier Johannessen. - Derfor kan de virke forvirret, utålmodige, aggressive eller irritable, og i korte perioder kan noen få være farlige og forsøke å skade både seg selv og andre. Da er det viktig at andre tar kontrollen.

Utbredelse/risikogrupper

Sinnslidelser hører med blant de mest utbredte sykdommene –blant folkesykdommene. Schizofreni alene koster f.eks. samfunnet mer enn hjerte-kar-lidelsene. Minst 25 % av alle kvinner og 15 % av alle menn vil en eller annen gang i livet rammes av en behandlingskrevende psykotisk lidelse.

- Er det noen som har øket risiko for psykoser?

- Det er vist med forsøk på frivillige at alle kan bli psykotiske om presset (stresset) er stort nok. Hvis man f.eks. isoleres fra sanseinntrykk og kontakt med andre i flere dager, bryter mange sammen. Også under krig eller andre ekstreme påkjenninger, kan alle få sammenbrudd.

Men noen tåler mer enn andre. Derfor snakker man ikke om stress, men om opplevd stress. Hvor mye man tåler, avhenger bl.a. av arvelige faktorer, tidligere erfaringer og hva vårt psykologiske forsvar kan mestre av påkjenninger.

Schizofreni

Dette er et skremmende ord, men det betyr en forstyrrelse i hvordan en person tenker, dvs. en alvorlig forvirring fordi de forskjellige delene av hjernen har vansker med å kommunisere med hverandre. Ordet kommer fra gresk schizos = å spalte og phrenos = sinn. Lidelsen kaltes tidligere ungdomssløvsinn.

I vårt land får 500 - 600 hvert år denne diagnosen. Ca. 15 000 lever med den, og halvparten av disse er innlagt i psykiatriske sykehus. Sykdommen rammer omtrent like mange kvinner som menn, de fleste er unge voksne.

Personer som utvikler schizofreni har ofte tidligere vært innadvendte, engstelige og overfølsomme, men sykdommen kan også komme plutselig. Symptomene er sosial isolasjon og tilbaketrekking, underlig adferd (noen kan f.eks. samle på søppel eller snakke med seg selv offentlig), svikt i personlig hygiene, følelsesforandringer, vrangforestillinger og uvanlige opplevelser (f.eks. føle at en person som er langt borte er til stede) og mangel på initiativ, interesse eller energi.

Bipolar lidelse

Dette er en forstyrrelse av følelseslivet. Bipolar kommer fra latin, bi = to og polaris = motsatt punkt, og henspeiler på at personen opplever ekstreme stemninger - veldig høyt oppe eller veldig langt nede. Noen har flere maniske episoder (høyt opp), andre har en serie depressive perioder (langt nede), og atter andre kan ha alle mulige variasjoner. Vrangforestillinger og hallusinasjoner kan også forekomme.

Når personen er høyt oppe, kan vedkommende føle seg irritert eller opprømt, snakke fort, være mer aktiv enn vanlig, spise og sove mindre enn ellers, ha så mange ideer at vedkommende føler at hun/han ikke holder tritt med egne tanker, være ekstremt skapende, bruke uvanlig mye penger osv.

Er vedkommende langt nede kan hun/han føle seg nedfor og trist, gråte hele tiden uten grunn, gå opp eller ned i vekt, sove dårlig, ha konsentrasjonsvansker, føle at livet ikke er verd å leve osv.

Bipolar lidelse vil ramme 1 av 100 en gang i livet. Sykdommen er dobbelt så hyppig blant kvinner som menn.

Schizoaffektiv lidelse

Ordet kommer fra gresk schizos = å spalte og affectus = følelse og betegner en psykose som faller mellom schizofreni og bipolar lidelse. Personen kan ha symptomer på begge lidelsene. Eller symptomene kan forandre seg over tid; først kan de f.eks. tyde på schizofreni og en tid senere på bipolar lidelse.

Behandlingen retter seg mot de konkrete symptomene.

Schizofreniform lidelse

Ordet kommer fra gresk schizos = å spalte, phrenos = sinnstilstand og forma = å ligne. Det er altså en lidelse som ligner schizofreni, men som varer kortere. Diagnosen schizofreni stilles hvis symptomene varer i mer enn seks måneder. Varer de mellom en og seks måneder er diagnosen schizofreniform og kortere enn en måned kalles det kort reaktiv psykose.

Årsaken kan være en midlertidig reaksjon i hjernen på en veldig belastende lidelse, f.eks. en ulykke. Jo raskere det kommer, desto raskere vil det sannsynligvis forsvinne igjen.

Stoffutløst psykose

Iblant kan en psykose være fremkalt utelukkende av stoffmisbruk. Det kan handle om hasj, ecstasy, kokain, amfetamin eller andre narkotiske stoffer. Desorientering, hukommelsesproblem og visuelle hallusinasjoner er de vanligste symptomene som vanligvis kommer raskt og varer i kort tid (timer eller dager) til virkningen av stoffet avtar. Hos disponerte personer kan slike stoffer utløse en mer alvorlig psykotisk lidelse, f.eks. schizofreni.

- Hvordan kan man vite om en psykose er stoffremkalt?

- Tilstedeværelse av narkotiske stoffer kan måles i blod- og urinprøve.

- Hvordan virker alkohol og andre narkotiske stoffer på dem som allerede har en psykotisk lidelse?

- Meget uheldig, ofte kan det fremskynde en ny episode. Alle som har hatt en psykotisk lidelse bør derfor sterkt advares mot bruk av narkotiske stoffer.

Andre psykotiske lidelser

Det finnes også andre typer psykoser som vrangforestillinger og svangerskapspsykose, samt sykdommer som påvirker hjernen og kan gi psykotiske symptomer (struma, hjernesvulst, Huntingtons sykdom, AIDS og andre virusinfeksjoner).

Vrangforestillinger kan forekomme uten andre symptomer. Man kan innbille seg at man blir forfulgt, bedradd - eller at man er en maktperson. Svangerskapspsykose kan utløses av hormonelle forandringer og ofte minne om schizofreni eller bipolar lidelse. Uten behandling kan den vedvare et par år, med behandling bare noen uker eller måneder. Når det gjelder sykdommer i hjernen, kan disse vanligvis påvises med bestemte tester. Hvis den underliggende sykdommen kan behandles, vil psykosen også vanligvis forsvinne.

Dette kan du vente fra hjelpeapparatet

Den som har hatt en psykotisk lidelse, har rett på tilstrekkelig behandling. Det gjelder både medisiner, støtte og opplæring for å komme seg ovenpå igjen.

Det er du som er frisk som må stille krav om rett behandling. Her er en liste over det pasienten har rett på ved en begynnende schizofreni:

  1. Sykehusinnleggelse. En grundig diagnostisering og kartlegging av problemområdene i løpet av første uken.
  2. Minst ett års opphold i avdelingen, om nødvendig også ved første gangs innleggelse.
  3. To timers psykoterapi ukentlig i minst fem år ved erfaren psykoterapeut.
  4. Stabil, interessert primærkontakt med veiledning.
  5. Nødvendig medikamentell behandling.
  6. Støttekontakt, samt stabil poliklinisk oppfølging.
  7. Botilbud utenfor barndomshjemmet.
  8. Selvstendig økonomi. Attføringsmidler eller tilsvarende.
  9. Arbeid/arbeidstrening i samarbeid med trygdekontor/arbeidskontor.
  10. Familietilbud minst en gang pr måned første halvår, deretter fast kontakt etter nærmere avtale.

Viktig med tidlig behandling

- Både fysiske og psykiske sykdommer deles i fire forskjellige stadier der stadium 1 et det letteste og stadium 4 det alvorligste, sier Johannessen. - Det vil alltid være lettest å behandle i første stadium. Når en av fire schizofrenipasienter blir kronisk syke, tror vi det skyldes at vi kommer for sent til med behandlingen. For unge mennesker som i dag er i ferd med å utvikle psykose, går det opptil 3 år før de kommer til behandling, bl.a. på grunn av manglende ressurser i helsevesenet. Hvis vi kunne forkorte denne tiden, ville sykdomsutsiktene bedres betraktelig.

Sykdomsutsikter

De fleste som har hatt en psykotisk episode, vil med tid og riktig behandling komme seg igjen. Bedringen skjer i forskjellig tempo og forskjellig grad. Noen får aldri sykdommen igjen, mens andre vil oppleve nye episoder. Var de friske og avbalanserte før den psykotiske episoden, kom sykdommen plutselig, og reagerte de på medisinen de fikk, er sykdomsutsiktene gode.

Omgivelsene betyr også mye. En tolerant, forståelsesfull og aksepterende holdning fra familie og venner, øker sannsynligheten for helbredelse. Psykoser forekommer i alle land og samfunnslag. I samfunn hvor man har større evne enn hos oss til å inkludere mennesker med sosiale avvik, er helbredelsesprosenten større enn hos oss.

Slik kan du være til hjelp for den som er syk

  • Skaff deg informasjon og kunnskaper om sykdommen. Ta kontakt med fagfolk innen psykisk helsevern og med organisasjoner som tilbyr hjelp og støtte til personer med psykotiske lidelser og deres familier. Jo mer du vet, desto lettere er det å takle de problemene som oppstår, og å ta kontroll over situasjonen når det behøves.
  • Bli med i en støttegruppe. Det finnes støtte- eller selvhjelpsgrupper der personer med felles interesser og problemer kan komme sammen for å lære nye måter å mestre ting på.
  • Forsøk å ha - og formidle - en positiv holdning. Oppmuntring og støtte er en god hjelp for den syke.
  • Stress kan utløse og forverre en psykotisk tilstand. Hjelp den syke å finne ut hva som forårsaker stress så slike situasjoner kan unngås. ¤ Oppmuntre den sykes venner til å holde kontakten.
  • Vær tålmodig. La vedkommende avfinne seg med sykdommen i sitt eget tempo.
  • Ikke undervurder ditt eget behov for støtte. En psykotisk episode er en stor påkjenning for alle involverte, og både du og andre nærstående kan også trenge oppmuntring og hjelp.

Hvordan kan du snakke med andre?

Det beste du kan gjøre, er å være ærlig. Har du selv kunnskaper og er åpen og likefrem, vil de fleste forstå og støtte. Sannsynligvis har de allerede skjønt en hel del, selv om du har forsøkt å skjule det. Vet du ikke hvordan du skal snakke om dette, kan du ty til informasjonshefter som inneholder gode råd.

Enkelte har problemer med å godta mentale lidelser, både hos seg selv og andre. De blokkerer og benekter at det foreligger noen sykdom. Andre aksepterer sykdomserfaringen, tar imot støtte fra fagfolk, familie og venner - og jobber videre fra det utgangspunktet.

Du vil alltid oppleve at noen ikke forstår, eller aksepterer det du sier. Ikke press dem eller gjør noe nummer utav det - gi dem tid.

Vil du vite mer?

Psykiatrisk Opplysningsfond, Breigaten 21, 4013 Stavanger har gitt ut flere lettleste og instruktive hefter om psykiske lidelser, bl.a. PSYKOSE - HVA ER DET? Du kan bestille heftet på ordretelefon 51 89 03 50 eller fax 51 89 10 53.

Du kan også slå opp under MENTAL HELSE i telefonkatalogen for ditt distrikt, eller ta kontakt med Landsforening for pårørende innen psykiatri, Postboks 1733 Vika, 0121 Oslo.

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

Sist oppdatert: 2006
Vurdert for oppdatering i 2010: Ingen endringer

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook