Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Psykiske lidelser hos flyktninger og asylsøkere

Overlege Sverre Varvin intervjuet av Gudrun Vinsrygg

En del flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge har vært utsatt for hendelser eller overgrep som gjør at de reagerer med alvorlige symptomer, først og fremst det som kalles posttraumatisk stressyndrom. I tillegg er de kommet bort fra sin sosiale sammenheng og må tilpasse seg nye forhold.

- Psykiske lidelser er vanligere og mer alvorlige blant flyktninger og asylsøkere enn blant nordmenn, sier dr. philos., psykiater og psykoanalytiker Sverre Varvin, overlege ved Kunnskapssenter for vold og traumer, Seksjon for flyktninghelse og migrasjon. I 2003 gav han ut boka Flukt og eksil. Traumer identitet og mestring. (Universitetsforlaget 2003). Her fokuseres det på enkeltindividets erfaringer og opplevelser av overgrep, flukt og eksil. Boka er ment som grunnbok for de som vil arbeide med flyktninger.

Fra krigssoner

- En del av de som kommer til Norge har vært utsatt for livstruende hendelser eller overgrep, eller de har vært vitne til at deres nærmeste eller andre har vært utsatt for slike episoder. Det handler om erfaringer som er så sterke at de fleste ville reagert med alvorlige symptomer. Det er ikke noe som tyder på at personer fra noen nasjoner er mer utsatt enn andre, lidelsene er relatert til graden av belastninger som den enkelte har vært påført, så dette vil variere, sier Sverre Varvin. - De som kommer fra krigssoner er mer belastet enn andre.

Alvorlige symptomer

Flyktninger har øket risiko for å få psykiske lidelser , og symptomene og plagene de får, skyldes i stor grad de belastninger de har vært utsatt for som følge av forfølgelse og vold. Selve eksiltilværelsen innebærer ytterligere belastninger som kan gi nye plager eller forverre de som allerede er der.

- Hva slags lidelser er det snakk om?

- Først og fremst det som kalles posttraumatisk stressyndrom, en slags etterreaksjon på hendelser som har vært så skjebnesvangre at de aller fleste trenger hjelp for å håndtere dem.

- Hva kjennetegner posttraumatisk stressyndrom?

- Det er et langt spekter med alvorlige symptomer, og de kan deles i tre hovedgrupper. Den første kalles gjenopplevelsessymptomer eller innvaderingsymptomer, dvs. at man både i våken tilstand – og i nattlige mareritt – gjenopplever og overveldes av minner om det som hendte.

Den andre er unngåelsessymptomer, og de kan gi seg utslag i to ting: at man fysisk unngår å komme i situasjoner som man tenker seg eller er redd for kan være belastende, og at man forsøker å unngå eller dempe følelseslivet for å slippe å ha det så vondt. Dette kan etter hvert føre til et avflatet følelsesliv.

Den tredje er det vi kaller øket generell irritabilitet som kan gi seg utslag i bl.a. dårlig søvn og konsentrasjonsvansker.

I tillegg kommer at mange får svære depressive plager som bl.a. har å gjøre med alle tapene man har vært utsatt for; man får en følelse av håpløshet og ser mørkt på fremtiden. Mange som er blitt behandlet nedverdigende og som har vært utsatt for overgrep, for eksempel torturofre, har fått en knekk i sin tro på og tillit til at verden kan være god, og at andre mennesker kan være gode – stort sett.

Personlighetforandringer etter ekstreme hendelser forekommer hos noen og oppleves meget belastende.

Manglende nettverk

Posttraumatisk stressyndrom er en lidelse som kan ramme alle som har vært utsatt for sterke hendelser som de ikke mestrer.

- Men er det noe som er helt spesielt for flyktninger og asylsøker?

- Ja, personer som er i eksil, er fratatt sitt vanlige medmenneskelige nettverk. Alle står vi i en sosial sammenheng, og hvis vi bringes ut av denne sammenhengen, blir vi ekstra sårbare. Det er ofte våre nærmeste som er de beste støttene i kriser, samt den muligheten vi har for å knytte nye kontakter, bl.a. til et hjelpeapparat vi kjenner.

Men flyktningene og asylsøkerne er kommet bort fra sitt eget nettverk og den sosiale sammenhengen de sto i, slektninger og kjente er ofte blitt drept eller er døde underveis. Dessuten er de påkjenningene disse personene har vært utsatt for før de kommer til vårt land, ofte mye mer alvorlige enn det nordmenn i dag utsettes for i Norge. De psykiske plagene blir derfor oftere alvorligere hos flyktninger enn hos nordmenn.

Hensyn i behandlingen

- Er behandling av psykiske lidelser hos flyktninger og asylsøkere annerledes enn behandling av tilsvarende lidelser hos nordmenn?

- Ja, der er noen viktige grads- og vesensforskjeller. Som nevnt er lidelsene i den første gruppen vanligvis alvorligere enn blant nordmenn og krever lenger behandling. For det andre må vi mange ganger jobbe med tolk, noe som ofte har mange fordeler. Når det samarbeidet fungerer godt, kan det i en overgangsfase gi trygghet til pasienten – tolken blir en brobygger til den nye kulturen.

- Er der viktige kulturforskjeller?

- Å jobbe med personer som har vært utsatt for så store påkjenninger som det her er snakk om, krever både terapeutisk kompetanse og en spesiell lydhørhet og holdning. For mange av våre pasienter er det svært skambelagt å fortelle om krenkelser, og slik er det i de fleste kulturer. Men i en del land er det å gå til psykiater for å få hjelp ensbetydende med at man tror man blir sett på som gal, og det er en misforståelse som krever litt omtanke for å rydde av veien før arbeidet kan begynne.

Et annet moment er høflighet. Mange folkeslag, særlig asiatiske, har mange flere høflighetskodekser enn vi har i vårt land, og det er viktig å kjenne disse for å kunne skape allianse.

Hvordan forebygge?

- Hvordan kan psykiske lidelser blant flyktninger og asylsøkere forebygges?

- Alle slags kulturtiltak er viktig for å forebygge psykiske lidelser. Og etter en del prøving og feiling har vi i vårt land fått i stand en del fornuftige tiltak, bl.a. har Stortinget vedtatt en lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven). Ifølge et rundskriv fra Kommunal og Regionaldepartementet (H 20/03) skal nå alle typer innvandrere som har fått opphold i norske kommuner, gjennomgå et introduksjonsprogram til det norske samfunnet. Dette innebærer en individuelt utarbeidet toårsplan med bl.a. hjelp til språkopplæring, orientering i forhold til arbeidslivet og psykososiale tiltak. Generelt sett er det slik at jo lenger tid det tar før flyktninger og asylsøkere kommer inn i en meningsfylt aktivitet, desto mer frustrerte blir de. Personer som har vært utsatt for store påkjenninger, har ofte vanskelig for å tåle usikre belastende perioder der ingenting skjer, derfor blir de lettere offer for egne impulser og frustrasjoner. Spesielt personer som er blitt krenket, tåler lite av nye krenkelser, og i det norske hjelpeapparatet har det dessverre skjedd en del uforstandige ting som har fått folk som kom hit til å føle seg krenket og bli veldig sinte. For noen med alvorlig traumatisering kan også veien til psykosen være kort.

Integrering har for mange vært en lang og besværlig prosess. For de fleste flyktninger og asylsøkere har det vært veldig mange hindringer og lite helhetlige tiltak og forståelse for deres spesielle situasjon. Man må håpe at introduksjonsprogrammet kan hjelpe.


Relaterte intervjuer/artikler:

 

Oppdatert: 2008

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook