Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Arv, miljø og psykiske lidelser

Professor Lars Weisæth intervjuet av Gudrun Vinsrygg.

Minst 400 millioner mennesker i verden har en psykisk lidelse. Sammen med hjerte-og karlidelser og kreft er dette den store folkesykdommen i den vestlige verden. I vårt land har 300 000 - 400 000 en mental sykdom eller lidelse. Det betyr at vi alle er pårørende til en - som partner, forelder, barn eller annen slektning.

I dag fokuseres det mye på forebyggende og helsefremmende tiltak når det gjelder helse, og ikke minst psykisk helse. Det handler bl.a. om hvordan vi kan skaffe oss kunnskaper, forandre og forbedre vårt fysiske, sosiale og økonomiske miljø - og styrke følelsesmessige og sosiale bånd slik at vi mestrer livets påkjenninger.

- Forholdet mellom arv og miljø har vært diskutert i århundreder, sier Lars Weisæth, professor ved Gaustad sykehus. Sammen med Odd Steffen Dalsgard, er han forfatter og medredaktør av boka Psykisk helse Risikofaktorer og forebyggende arbeid som kom ut på Gyldendal akademisk i fjor.

Tidligere snakket man gjerne om arv eller miljø som årsak til personlighetsutvikling og psykiske lidelser, og særlig på 1960 og 1970-tallet ble arven tillagt stor betydning. Arveanleggene ble oppfattet som noe vi ikke kunne gjøre noe med, de var uforanderlige, upåvirkelige og bestemmende. Nyere kunnskaper om menneskets genetikk har imidlertid vist at det ikke handler om arv eller miljø, men om et samspill mellom arv og miljø. Konsekvensene av denne nyere innsikten i menneskets arvemasse er at endringer av miljøet synes å være aller viktigst for personer med en "dårlig" arv. En individuell arvelig sårbarhet kan bli holdt i sjakk av et riktig miljø. Framtidig forskning på miljøfaktorer vil antageligvis avdekke visse miljøfaktorers positive eller negative virkninger på en slik arvelig sårbarhet.

Menneskets gener

Arvemassen vår består av 46 kromosomer, halvparten fra mor og halvparten fra far. Hvert kromosom inneholder en lang DNA-tråd med en serie gener, og det er DNA som er arvematerialet i alle levende celler. DNA er unikt for hvert menneske på samme måten som fingeravtrykket. Nå er det store arbeidet med å kartlegge alle menneskets gener ferdig, nå begynner et møysommelig arbeid for å tolke dette kartet.

- Mange gener blir først aktivert når de stimuleres, for eksempel ved noe vi lærer eller noe vi føler - eller fordi vi får en virusinfeksjon eller bruker et legemiddel, sier Lars Weisæth. - Vanligvis er det flere av disse faktorene som må virke sammen før et gen kan aktiveres, og mange gener blir aldri aktivert.

- Er det forskjell på psykologisk og biologisk påvirkning?

- Nei. Det betyr bl.a. at legemidler og psykoterapi kan supplere hverandre, men kanskje ikke erstatte hverandre. Det har vært hevdet at virkningen var det avgjørende, ikke om middelet var en medisin eller for eksempel livsstilendring eller psykologisk behandling. Det er jeg ikke helt enig i. Men hvis en person bruker et medikament for å tåle mer av et uheldig miljø, synes jeg ikke det er riktig. Da er det bedre å endre miljøet. Men er det slik at personen har en sterk arvelig disposisjon for en psykisk lidelse, vil vedkommende ofte trenge medisiner for å kunne fungere.

- Hvordan er det mulig å finne ut hvilke egenskaper som skyldes arv og hvilke som skyldes miljø?

- I familiestudier kartlegger forskerne hvor hyppig samme psykiske lidelse forekommer hos førstegradsslektninger (foreldre og søsken) av den som er psykisk syk. Men hvis mange i samme familie har en psykisk lidelse, betyr ikke det nødvendigvis at den er arvelig, det kan også bero på miljøet ("sosial arv").

Tvillingstudier brukes mye fordi eneggede tvillinger har samme arvestoff. Studier av adopterte tvillinger som vokser opp i to ulike familier, gir derfor de mest pålitelige opplysningene om hva som skyldes arv og hva som skyldes miljø. Hvis for eksempel begge tvillingene, trass i ulike oppvekstvilkår, får samme psykiske lidelse, betyr det at sykdommen har en betydelig arvelig komponent. Man regner i dag med at 50 prosent av personligheten kan tilskrives arv, resten miljøet.

Arvelige lidelser

- Vi vet jo at barn av samme foreldre kan bli veldig forskjellige, for eksempel er det alminnelig at bare ett barn i en familie utvikler angst, depresjon eller anoreksi. Hvordan kan det forklares?

- I adopsjonsstudier blir disse forskjellene veldig tydelige. Hvis det adopterte barnet får samme lidelse som adoptivforeldrene, taler det for miljøets betydning. Får barnet samme lidelse som de biologiske foreldrene, taler det for arvens betydning.

- Hvilke psykiske sykdommer er arvelige?

- Psykiske lidelser er ikke direkte arvelige. Det er altså ikke slik at en person som har et spesielt gen, ikke kan unngå å få den sykdommen som har sammenheng med dette genet. Snarere er det slik at arvelige forhold sannsynliggjør risikoen for å få en sykdom. Det blir også ofte fremstilt som om det er en enkeltfeil på et gen som er ansvarlig for et personlighetstrekk eller for en sykdom. I virkeligheten er det mange gener som har større eller mindre betydning. Arv påvirker all menneskelig adferd - akkurat som miljøet gjør det. Men noen psykiske lidelser er "mer arvelige" enn andre. Når det gjelder autisme, manisk-depressiv lidelse og schizofreni, har tvilling- og adopsjonsstudier vist at den arvelige årsaken er til stede i betydelig grad. Manisk-depressiv lidelse er "mest arvelig", risikoen for å få sykdommen er 20 ganger større hvis en førstegradsslektning har den. Men vi skal huske at disse lidelsene er sjeldne, og frykten for å få dem, må ikke overdrives.
- Hvis man nå har arvet de sykdomsfremkallende genene, når i livet er risikoen da størst for å utvikle sykdommen - når man er barn, voksen eller eldre?
- Mange har en tilbøyelighet til å tro at arven spiller den viktigste rollen tidlig i livet før mijløfaktorene har fått så mye tid til å virke. Men slik er det ikke. Risikoen øker med alderen.

Egne erfaringer

De som arvemessig er mest sårbare, er også mest mottakelige for psykiske skadevirkninger av et dårlig miljø. Arv-miljøsamspillet er veldig sammensatt. Forandringer i genene kan være sykelige, nøytraliserende eller beskytte mot sykdom - eller de kan bestemme når en sykdom bryter ut og hvor alvorlig den er.

- Arv og miljø er derfor ikke adskilte enheter, sier Lars Weisæth. - Enten man ser på en tilstand som arvelig, men utformet av miljøet - eller miljøbetinget, men dempet av genene, er det mulig å forebygge sykdom og konsekvenser av sykdom.

- Kan du gi noen eksempler på dette?

- For det første er det miljøet et barn vokser opp i, i høy grad skapt av foreldrene som barnet har sine gener fra. Arven gjør seg gjeldende i dobbel dose så og si. Dertil vil arvede egenskaper bestemme noe av miljøet. Et godlynt barn fremkaller positive reaksjoner fra andre og kommer inn i en god sirkel. Et vanskelig barn møter kritikk og kommer lett inn i en ond sirkel. For det tredje påvirker barns arv ved at barnet til en viss grad velger sitt miljø. Et utadvendt og aktivt barn vil være sosialt oppsøkende, et innadvendt barn vil være mer passivt og ha større vansker med å knytte kontakt med andre.

- Hvordan kan negative erfaringer påvirke personlighetsutviklingen?

- Selv svært negative livspåkjenninger tidlig i livet låser ikke personlighetsutviklingen. En dårlig start i livet har ofte vist seg å øke risikoen for senere psykiske problemer. Men årsaken er ofte at en dårlig start har vært etterfulgt at andre negative opplevelser. Heldigvis kan tidlig motgang i langt høyere grad enn antatt oppveies av gode erfaringer senere i livet. Selv om det finnes visse unntak har i det store og hele tidligere erfaringer ingen altoverskyggende betydning som er uavhengig av senere opplevelser. Dermed blir det spesielt viktig å sørge for miljøforbedringer der et barn har hatt negative erfaringer tidlig i livet - noe som åpner for lovende utsikter når det gjelder forebyggelse av psykiske lidelser.

Nye medikamenter

Kunnskaper om mekanismene når det gjelder hjernens arvelighet er bare på begynnerstadiet i det psykiatriske fagfeltet. Men allerede nå ser vi praktiske konsekvenser av denne kunnskapen. Ved lidelser som autisme og schizofreni vil forskningen være rettet mot unormale hjernefunksjoner. Ved andre tilstander må man se mer på samspillet mellom gener og miljø. Noe av det viktigste som følge av at man har kartlagt genene, vil være å studere risikoer knyttet til miljøforhold og samspillet mellom arv og miljø.

- Kan de nye kunnskapene om menneskets gener føre til nye medisiner mot psykiske lidelser?

- I genmedisinen har man håpet å kunne erstatte syke gener med friske og dermed hindre sykdom. Men psykiske lidelser, personlighetstrekk og adferd er svært kompliserte fenomen. Her er det ikke et enkelt gen i seg selv som gir sykdom, derfor kan ikke en slik teknikk brukes for å kurere disse lidelsene.

Men kunnskaper om prosesser inne i cellene ved psykiske lidelser vil sannsynligvis føre til utvikling av nye medisiner både når det gjelder forebyggelse og behandling.

- Kan kunnskapene også få betydning for miljørettet behandling?

- Ja, med økt viten om årsaksprosesser til psykisk sykdom, vil også mulighetene øke for å bedre miljøet og dermed minske sykdomsrisikoen.

Publisert: 12. mai 2002

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook