Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Personlighetsutvikling, personlighetsforstyrrelser og psykologisk behandling i eldre år

Professor Geir Høstmark Nielsen intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Forskning har vist at vi gjennomgår en interessant personlighetsutvikling både som voksne og som eldre. I dette intervjuet som tar sitt utgangspunkt i boka Eldreårenes psykologi (Fagbokforlaget 2001) skal det handle om modning og mestring, personlighetsforstyrrelser og psykiske lidelser - og om hvordan eldre kan nyttiggjøre seg psykologisk behandling.

- Fordi vi vet at barndommen har så stor betydning for personlighetsdannelse og personlighetsutvikling, begrenset psykologer lenge sin interesse og oppmerksomhet til de første leveårene, sier Geir Høstmark Nielsen, prosessor ved Poliklinikk for voksne og eldre, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen. - De syntes at erfaringer senere i livet var mer ubetydelige, og derfor ikke så interessante. I dag ser man mer nyansert på dette. Kanskje kan vi si det slik at selve personlighetsdannelsen foregår i løpet av de første leveårene, mens personlighetsutviklingen er en prosess som varer livet ut. Uten å fornekte barndommens grunnleggende betydning, er det i dag anerkjent at måten man møter utfordringer og kriser på senere i livet, kan medføre en fortsatt personlighetsmessig modning og vekst - eller stagnasjon og psykiske forstyrrelser. Utfordringene som er knyttet til en ny livsfase kan bli en mulighet til å finne helt nye løsninger på gamle problem.

Personlighetsutvikling i eldre år

Begrepet "eldre" i psykologisk faglitteratur viser vanligvis til mennesker fra 60 år og oppover.

- Tilbakeblikk på livet er vel en del av personlighetsutviklingen i eldre år?

- Ja, og her står kampen mellom å besitte en trygg identitet kontra en følelse av nederlag og fortvilelse over ikke å ha lykkes i forhold til oppgaver, forventninger og ambisjoner som en i yngre år forestilte seg at en skulle innfri. Nederlagfølelsen blir gjerne forsterket gjennom erkjennelsen av livets irreversibilitet og det unngåelige kroppslige forfall som etter hvert setter snevrere grenser for ens livsutfoldelse.

- Kan man håpe på et positivt utfall av denne kampen?

- Ja, og det utfallet heter visdom. Forutsetningen for å bli vis, er at erfaringer høstet fra tidligere kriser er blitt bearbeidet på en heldig måte. Derved bidrar de til å skape sammenheng og mening i jeg-opplevelsen som sikrer selvstendigheten i eldre år.

- Etter som man blir eldre, har man inntrykk av at tiden går fortere og fortere, hvorfor er det slik?

- Fordi ett år av livet er en femtedel når du er fem år, og en syttifemdel når du er syttifem år. Men det skjer også et interessant skifte i tidsorientering hos de fleste mennesker i 40 - 50 - årsalderen. Mens de tidligere målte tiden ut fra når de ble født, måler de nå i stigende grad tiden ut fra hvor lenge de regner med å ha igjen. Til den voksende erkjennelsen av at ens tid på jorden er tilmålt, ligger ofte trang til og et potensiale for å påskynde utviklingen av sider ved en selv som en ikke har fått realisert tidligere. Bl.a. slipper gjerne eldre menn frem mer av de kvinnelige sidene i seg, mens kvinner slipper frem mer av sine maskuline holdninger og vurderinger. For eksempel kan en hardtarbeidende og prestasjonsorientert vitenskapsmann som har brukt mesteparten av sitt voksne liv på arbeidet, finne nye gleder i å ta seg av barnebarn, søke kunstopplevelser eller stelle hus. Tidligere lavmælte og forsiktige kvinner som har brukt tiden sin på familien og de nære ting, kan i moden alder kaste seg ut i politisk arbeid med stor kraft - tenk for eksempel på bevegelsen "de grå pantere".

- Forandrer personligheten seg gjennom livet? Er det for eksempel slik at den som var utadvendt som ung blir enda mer utadvendt som eldre?

- Studier av personlighetstrekk gjennom livsløpet peker i retning av både stabilitet og forandring. Det har vist seg at når det gjelder de fem sentrale personlighetsdimensjonene utadvendthet, overfølsomhet, åpenhet for nye opplevelser, omgjengelighet og samvittighetsfullhet, finner det sted en viss forandring i styrken. De tre første har hos de fleste en fallende tendens; den som er utpreget utadvendt blir mer innadvent, den som er nærtakende og overfølsom blir noe mer robust, og den som er åpen for nye impulser og opplevelser blir gjerne mindre entusiastisk. De to siste dimensjonene viser derimot en stigende tendens: mennesker synes å bli mer omgjengelige og samvittighetsfulle med alderen. Det er imidlertid viktig å huske på at det alltid finnes individuelle variasjoner og utviklingsforløp.

Behov for omstilling

Bevegelsen fra en livsfase til en annen medfører behov for omstilling. Hver enkelt livsfase rommer nye utfordringer, der "gamle" problemløsningsmåter og tilpasningsstrategier blir satt på prøve.

- Tidligere var man mest interessert i hvordan mennesker beskyttet og forsvarte seg i nye livsfaser, sier Geir Høstmark Nielsen. - Men i de senere år har forskningen i stigene grad orientert seg mot hvordan man mestrer nye situasjoner.

- Hva er det som kjennetegner eldres mestring?

- Det finnes en rekke slike mekanismer, for eksempel sinne og fiendtlighet, "ta en ting av gangen", tenke positivt, bruke humor, drømme seg bort, finne trøst i troen osv. Studier har vist at det er liten forskjell på hvordan eldre og yngre reagerer, men på to områder har man funnet en markant forskjell; fiendtlighet og det å drømme seg bort viser en nedadgående tendens med stigende alder. Eldre mennesker synes med andre ord å være mer realistiske i sitt forhold til situasjonene de kommer opp i, og å forholde seg til utfordringer og skuffelser på en mindre aggressiv måte enn yngre.

Selvoppfatning

Selvaktelse handler om hvilken verdi vi setter på oss selv, og kroppsbilde viser hva vi tenker om kroppen vår.

- Endrer selvaktelse og kroppsbilde seg med stigende alder?

- Ja, generelt øker selvaktelsen med økende alder. Det gjelder særlig for eldre mennesker hvis ytre levekår svarer til det de hadde forventet for sin alderdom. Men har man hatt negative erfaringer tidlig i livet (for eksempel vedvarende utrygghet, familiekonflikter), har man nylig opplevd belastende livshendelser (for eksempel dødsfall i familien), eller om de ytre levevilkårene er dårligere enn forventet, blir ofte selvaktelsen svekket. Når det gjelder kroppsbilde, tyder studier på at eldre slett ikke er generelt mer opptatt av kroppen sin eller har et mer negativt forhold til sitt utseende enn yngre mennesker, tvert imot.

- Er det fordi de fornekter sitt kroppslige forfall?

- Kanskje. Men en minst like naturlig forklaring kan være at kroppsbildet ikke har så mye med alder å gjøre.

- Hvordan er det med følelsen av velvære og lykke gjennom livet - er dette noe som forandrer seg?

- Det ser ut til at fysisk helse, inntekt og antall nære sosiale kontakter som av naturlige grunner forandrer seg i løpet av livet, har mindre betydning for alminnelig trivsel og lykkefølelse enn hva vi ofte tror. Man kan ha tilgang på all verdens penger og ha stor venneflokk, men likevel oppleve seg ulykkelig. Og man kan i andres øyne ha det ganske usselt, og likevel føle seg vel og være lykkelig.

Personlighetforstyrrelser i eldre år

Når personlighetstrekk blir krampaktige og fører til betydelige livsproblemer og dårlig tilpasningsevne, snakker vi om personlighetsforstyrrelser. Det handler om "et vedvarende mønster i atferd og opplevelsesmåte som avviker fra det i kultursammenhengen forventede og aksepterte" innenfor tenkning, følelsesliv, impulskontroll eller behovtilfredsstillelse og forhold til andre mennesker. Tidligere mente fagfolk at personlighetsforstyrrelser var noe som "brente ut" med årene, men i dag mener man at forekomsten er omtrent den samme hos eldre som i befolkningen for øvrig. Det finnes mange typer personlighetsforstyrrelser, en av de vanligste forstyrrelsene blant eldre er mistenksomhet og en tilbøyelighet til å tolke andres ord og handlinger som fiendtlige. Man er lite villig til å innrømme egne feil, men har desto lavere terskel for å finne feil hos andre. Schizoid personlighetsforstyrrelse (unngåelse av situasjoner som krever følelsesmessig nærvær) og engstelig personlighetsforstyrrelse viser også økning med alderen.

Psykologisk behandling av eldre

Lenge trodde man at eldre var så fastlåste i sin psykologiske forståelse av sine problemer at de ikke kunne nyttiggjøre seg profesjonell psykologisk hjelp, men ny kunnskap har vist at dette ikke er tilfelle. Eldre har en betydelig reservekapasitet som kan aktiviseres når forholdene tilrettelegges for det.

- Har eldre like ofte psykiske lidelser som yngre?

- Sett bort fra demenslidelsene har de sannsynligvis noe lavere forekomst av de fleste psykiske lidelser, med unntak av lettere eller moderate depressive symptomer. Ofte kommer disse symptomene til uttrykk gjennom interesseløshet og kroppslige plager som smerter eller søvnløshet - mer enn som åpenbar nedstemthet.

- Kan eldre hjelpes på samme måten som yngre?

- Ja, de fleste metodene er de samme, bla. samtaleterapi og medikamenter. En spesiell behandlingsform anvender systematisk bruk av tilbakeblikk - noe som stimulerer hukommelsen og brukes særlig hos personer med demens og depresjon. Psykologiske behandlingsmetoder gir mulighet til å fokusere på ulike aspekter ved den enkeltes problem og til å velge ulike behandlingsmål, sier professor Geir Høstmark Nielsen, som mener at eldre kan nyttiggjøre seg psykologisk behandling stort sett like godt som yngre. - Å arbeide med eldre betyr dessuten at vi må rette tiltakene våre etter individuelle behov, samtidig som vi tar hensyn til de utfordringer alderdommen generelt utsetter den enkelte for.

Relaterte intervjuer/artikler:

Oppdatert: 04.05.2003

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook