Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Parkinson

Overlege Remo Gerdts ved Nevrologisk avdeling ved Rikshospitalet intervjuet av Marianne Næss

Skjelvende hender. Problemer med å snakke tydelig. Langsom, subbende gange. Dette er gjerne det vi forbinder med Parkinsons sykdom. Sykdommen blir derfor ofte kalt skjelvesyke eller skjelvelammelse.

- Men skjelvingen rammer ikke alle parkinsonpasienter, sier overlege Remo Gerdts ved Rikshospitalet. – Det er heller ikke det alvorligste symptomet.

Parkinsons sykdom er en hjernesykdom som fører til stivhet i kroppen, klønete og langsomme bevegelser, skjelving og ustøhet. Det var den engelske legen James Parkinson som så tidlig som i 1817 ”oppdaget” sykdommen, derav navnet. Sykdommen er det vi kaller ”nevrodegenerativ”, det vil si at nerveceller går til grunne uten at vi vet hvorfor. Et annet trekk er at den er kronisk og progressiv. Det man ser er at pasienten blir dårligere ettersom årene går. Parkinsonpasienter kan få vanskeligheter både med motorikken og taleevnen. Men symptomene kan også opptre ved andre, liknende sykdommer, og Parkinson er derfor ikke alltid like lett å diagnostisere. Noen som tror de lider av Parkinson, har i realiteten noe annet, og enkelte som tror de feiler noe annet, har i virkeligheten Parkinsons sykdom.

- Vi regner med at det finnes et sted mellom 6000 og 8000 pasienter med Parkinson sykdom her i Norge, sier overlege Gerdts. – I tillegg er det mange mennesker med parkinsonliknende sykdommer. Disse går ofte under navnet parkinsonisme fordi symptomene til forveksling likner på de som oppstår ved Parkinsons sykdom.

- Hva er det som skjer når folk får Parkinson?

- Nervecellene i en spesiell del av hjernen som kalles basalgangliene som danner dopamin, går til grunne. Resultatet blir mangel på dopamin i hjernen. Dopamin er en signalsubstans som blant annet medvirker til planlegging, koordinering og iverksettelse av bevegelser. Ettersom man blir eldre skjer det et naturlig svinn av dopaminproduserende nerveceller, men ved Parkinsons sykdom er det tale om en forverret utvikling. De vanligste symptomene ved Parkinson er:

1. Skjelving (tremor)
2. Stivhet i muskulaturen (rigiditet)
3. Manglende evne til å sette i gang bevegelser (akinesi)
4. Ustøhet

De vanligste symptomene

- Det største problemet med Parkinson er ikke, som mange tror, selve skjelvingen. Det er snarere det å få satt i gang bevegelsene. Felles for Parkinson-pasientene er at det både blir vanskelig å sette i gang og noen ganger å stanse en bevegelse ved hjelp av viljen. Det samme gjelder ved hurtige skiftninger av bevegelsene. Plagene kan faktisk bli så alvorlige at pasienten blir helt invalidisert. I begynnelsen opplever pasientene gjerne en uforklarlig treghet i bevegelser som de tidligere kunne utføre raskt og nøyaktig. De kan også utvikle en lutende kroppsholdning og begynner å gå med små trippende skritt. En del får etter hvert problemer med å holde balansen. Hos to tredjedeler av pasientene oppstår skjelving.

- Hvordan starter Parkinson?

- Det skumle med denne sykdommen er at den har en snikende utvikling. Det går lang tid fra selve sykdomsprosessen starter til pasienten og omgivelsene merker symptomene. Det første som rammes er vanligvis finmotorikken. Man blir klønete i den ene hånden og det kan være vanskelig å opprettholde en pen håndskrift. Armene kan også bli stive og armmuskulaturen stram. Senere forplanter symptomene seg gjerne videre til beina og man kan bli ustø når man beveger seg. Noen søker da fysioterapi, ofte uten at dette hjelper. Hos enkelte blir også ansiktsmusklene og svelgemusklene rammet. Dette gir ansiktet et stivt preg (”maskeansikt”). Blunkingen blir sjeldnere og blikket mer stirrende. Symptomene kommer først halvsidig. Den ene siden av kroppen rammes først. Men etter hvert som sykdommen utvikler seg, sprer symptomene seg også til den andre halvdelen av kroppen. I tillegg til de fysiske symptomene, kan Parkinsonpasienter få depresjon, noe som ikke bare skyldes påkjenningene ved å ha denne problematiske sykdommen, men også rent biologisk/kjemiske forhold. De sentrene i hjernen som rammes ved Parkinson, står nemlig i nær forbindelse med de områdene som styrer følelseslivet vårt.

Vet lite om årsaker

- Hvem er det som er i risikogruppen for å få sykdommen?

- Parkinson rammer som oftest godt voksne mennesker av begge kjønn. Selv om den gjennomsnittlige debutalderen er 55 –60 år, er det også en del yngre mennesker i 30-årsalderen som får denne sykdommen. Det er påvist en liten overhyppighet av Parkinson blant menn. For noen pasienter kan sykdommen være arvelig. Genforskning har nemlig påvist et gen som disponerer for Parkinson, men dette gjelder bare noen få prosent av pasientene. Et annet epidemiologisk funn er at ikke-røykere ser ut til å ha økt risiko for å få Parkinson. Men har man allerede fått sykdommen, blir den på ingen måte bedre ved røyking - og årsakssammenhengen er uklar.

- Vet man noe om årsakene til sykdommen?

- Ganske lite. I begynnelsen av forrige århundre ble parkinsonisme sett som en senvirkning etter spanskesyken, som var en virusinfeksjon. Vi har imidlertid ikke holdepunkter for at noen infeksjon i dag forårsaker Parkinsons sykdom. Det er grunn til å tro at det kan være en arvelig disposisjon til stede, at enkelte gener kan disponere for Parkinson. I tillegg tyder mange studier på at miljøforhold kan ha betydning. For eksempel har forskere funnet at enkelte typer plantevernmidler og f.eks. Rotenol som brukes mot lakseparasitter, kan settes i sammenheng med økt forekomst av sykdommen. Slike epidemiologiske studier sier imidlertid lite om årsaksmekanismene og bør ikke tillegges for stor vekt alene, legger Remo Gerdts til.

Diagnose og behandling

- Når er det grunn til å oppsøke lege?

- Det bør man gjøre hvis man begynner å bli bekymret for helsetilstanden og/eller har direkte mistanke om at man har fått sykdommen. Legen vil da kunne stille en diagnose på klinisk grunnlag. Det viktigste i denne sammenheng er å se etter objektive funn (for eksempel stivhet i muskulaturen, trege bevegelser) og høre på vedkommendes sykehistorie. Parkinson-pasienter har som oftest normale røntgenbilder, men det er viktig å utelukke andre tilstander som måtte være synlig på bildene. Oftest er det nok med CT-bilder, men noen ganger vil det være nødvendig med MR-bilder. Ved Rikshospitalet bruker vi ofte en nukleærmedisinsk undersøkelse som kalles SPECT. Med denne kan man måle dopamin-aktiviteten i hjernen. Dermed kan man i stor grad bekrefte eller avkrefte hvorvidt det dreier seg om Parkinson.

- Hvordan behandler man sykdommen?

- Behandlingen er i all hovedsak medikamentell og den vanligste medisinen er levodopa, som øker mengden dopamin i hjernen. Særlig for de yngre pasientene vil såkalte dopaminagonister være førstevalget i begynnelsen. Her vil hjernen ”bli lurt til å tro” at den har fått mer dopamin. Målsettingen ved behandlingen er å minske symptomene. Ingen medisiner som vi har i dag stopper sykdommen, men det foregår en omfattende internasjonal forskning for å finne frem til slike typer behandling.

- Hva med operasjoner?

- Hos særlig plagete pasienter som ikke har tilstrekkelig effekt av medisiner, kan man foreta hjerneoperasjon. Da opererer man inn en pacemaker med ledninger til basalgangliene, som ligger midt inne i hjernen. Slik behandling fører til mindre symptomer, og hos en del blir også medisinbehovet mindre. Vi anslår at det i Norge er behov for 150 slike operasjoner per år, sier Gerdts. - Ved Rikshospitalet opereres en rekke pasienter årlig, men ventelistene er på ca. ett år.

Fysioterapi hjelper

- Hvis det ikke dreier seg Parkinson sykdom, hva kan det da være?

- Da kan det være en annen, nevrodegenerativ sykdom. En av disse sykdommene kalles multippel systematrofi eller MSA. Ved MSA virker medisinene langt dårligere enn ved Parkinson - og det går fortere nedoverbakke. En annen sykdom er PSP, eller progressiv supranuklær parese. Disse sykdommene har en atypisk utvikling, oftest med andre symptomer eller funn i tillegg til parkinsonismen. Parkinsonlignende symptomer kan også oppstå hos eldre som bruker sovemidler og/eller nevroleptika. Tar man bort disse medisinene (i samråd med legen), blir pasienten ofte bedre. Andre faktorer kan være redusert blodtilførsel til hjernen. I motsetning til pasienter med Parkinsons sykdom, som nesten alltid har sikker effekt av medisiner selv mange år etter at sykdommen startet, er det ved andre former for parkinsonisme ofte liten bedring å se. Man prøver likevel ut forskjellige typer medikamenter for å se om de kan hjelpe. Uansett har pasientene behov for informasjon, støtte og hjelp for å leve med sykdommen, sier Remo Gerdts. Han viser i den forbindelse til Norsk Parkinsonforbund, en medlemsorganisasjon for parkinsonrammede og deres pårørende. Disse kan bidra med nyttige råd og informasjon og de utgir også et eget medlemsblad. Internettadressen er www.parkinson.no

- Hva med å søke fysioterapi?

- For enkelte kan dette så absolutt være til nytte. Ved denne type sykdommer vil fysioterapeuten legge opp et treningsprogram med spesielle øvelser for å gjøre det lettere for pasienten å mestre komplekse bevegelser, gangen og holdningen. Det kan også være aktuelt med trening i dagliglivets ferdigheter som å spise og kle på seg. Mange kan fortsette i jobb, selv etter at de har fått diagnosen. Når de blir dårligere, kan de redusere jobben eller trappe ned på arbeidsmengden. Det anbefales ellers å forsøke å leve så normalt som man kan, avslutter Remo Gerdts.

Publisert: 19.07.02

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook