Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Slik får du bukt med panikklidelsen

Rolf Aarøe og Margit Øiesvold intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Panikklidelse forekommer hos 3 – 4 prosent av befolkningen, mens 10 prosent får minst ett panikkanfall i voksen alder. I boka tenk hvis… hva så? (Gyldendal Norsk Forlag AS) lar forfatterne Rolf Aarøe og Margit Øiesvold oss få vite mer om hva panikklidelse og angst er, hvordan de tilhørende symptomene oppleves – og ikke minst hva vi selv kan gjøre for å redusere symptomene og lidelsen. Boka kan brukes som selvhjelpsbok av personer med panikklidelse som ikke går i behandling, eller som tilleggsbok til behandling. Den kan også inngå som en del av et behandlingstilbud.

Ordet panikk har sin opprinnelse i myten om den greske skogsguden Pan. Han var en mester til å spille en fløyte som senere ble kjent som panfløyte – og han var en fremragende danser. Ifølge denne myten hadde Pan bukkebein og en menneskelignende overkropp - riktig nok med et bukkehorn på hodet. Om dagen hvilte han i en grotte, men ble han forstyrret, utstøtte han noen forferdelige hyl som fikk blodet til å fryse til is og hårene til å reise seg på hodene til de stakkarene som hørte dem, mange hadde sågar dødd av redsel. Ja, så grusomme var disse hylene at de kunne stanse hele hærer og få bymurer til å ramle sammen.

Det var med andre ord ikke småtterier redselen for Pans hyl kunne utløse - derfor er det ikke uten grunn begrepet panikk brukes om sterk redsel.

De fleste av oss vet når vi er engstelige, og de aller fleste har opplevd angst i forbindelse med eksamen, oppkjøring til førerprøven eller ved å vente på barn som ikke kom hjem til avtalt tid. Uten å ha fått noen opplæring i hva angst er, setter vi betegnelsen nervøs, bekymret eller engstelig på den følelsen vi har i slike og lignende situasjoner.

- Men det finnes også mindre kjente og mer forvirrende symptomer på angst som kraftig svimmelhet, tåkesyn, nummenhet i armer og bein, kvelningsfornemmelser, pustevansker, brystsmerter og uvirkelighetsfølelse, sier spesialist i klinisk psykologi Rolf Aarøe og klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie Marit Øiesvold ved Salten psykiatriske senter, Nordlandssykehuset i Bodø. De har skrevet boka ”tenk hvis… hva så?”. Her forklarer de hva panikklidelse er, og foreslår en rekke øvelser som kan hjelpe deg til å ta kontroll over panikklidelsen.

Opplevelser av panikk

To personer med panikkangst forteller om sitt første anfall:

”Eli” (34): Det kom kastende over meg, som en klo som satte seg fast i brystet mitt og stoppet pusten. Jeg fikk ikke luft! Smerten i brystet var uutholdelig. Hadde jeg fått et hjerteinfarkt? Jeg hev som en gal etter luft, men fikk ikke nok, og jeg tenkte at snart lå jeg vel besvimt midt på gulvet i kjøpesenteret. Jeg ble livredd. Det danset rundt for øynene mine, beina var som gelé, det var like før jeg falt om. Men jeg greidde å komme meg forbi alle menneskene og ut. Og det gikk lang tid før jeg våget meg inn i kjøpesenteret igjen.

”Ole” (28): Jeg satt i stua mi og så TV, da jeg plutselig fikk en følelse av at jeg ikke var ordentlig til stede. Jeg kløp meg i armene, så meg rundt. Jeg var jo her, men liksom ikke til stede i meg selv. Jeg ble redd. Hjertet begynte å dunke, jeg kjente meg nummen i kroppen. Var jeg i ferd med å bli gal? Det strammet seg i meg, jeg begynte å vandre, det hjalp ikke – alt ble bare verre. Det var uutholdelig, og min eneste tanke var om det fantes noen som kunne hjelpe meg. Etter dette var jeg lenge redd for å være alene.

- ”Eli”s og ”Ola”s opplevelser er typiske for panikkanfall, sier Rolf Aarøe og Marit Øiesvold. – Kjennetegnene er nettopp at anfallet kommer brått og uten forvarsel, at man i løpet av få minutter opplever sterk angst (panikk) og intense kroppslige symptomer, at disse symptomene tolkes som tegn på alvorlig fysisk sykdom – og at denne tolkingen øker angsten ytterligere og skaper en ond panikksirkel. Det er også typisk at man begynner å unngå eller flykte fra situasjoner eller steder som man tror innebærer risiko for nye anfall.

Krig og fred i nervesystemet

- Men hvis man plutselig får slike skremmende opplevelser, er det vel rimelig at man blir veldig redd?

- Jo, det er ikke så rart om man tror man har fått hjerteinfarkt, hjerneslag, holder på å bli sinnssyk eller få andre alvorlige lidelser, og da reagerer man instinktivt med flykt- eller kjempreaksjoner; angstreaksjoner som har til hensikt å beskytte oss. Vi puster raskere fordi kroppen trenger mer oksygen for å flykte eller kjempe. Vi svetter for å unngå overoppheting av kroppen som flukt eller kamp vil medføre. Vi får hjertebank for at armer og bein skal få mer blod i en flykt- eller kjempsituasjon. Og vi spenner musklene slik at vi er klare til å reagere raskt. Alt dette er hensiktsmessig hvis vi skal flykte eller kjempe. Men det er de samme symptomene som kan komme ved et panikkanfall, og da er de ikke hensiktsmessige, men veldig skremmende.

- Hvordan kan slike symptomer oppstå når det ikke er fare på ferde?

- Panikkanfall kan synes å komme fra ingenting, gjerne når man er ute og handler eller sitter i sin egen godstol i stuen. Likevel har angsten alltid en årsak, vanligvis stressituasjoner tidligere i livet. Poenget er at man ikke umiddelbart kan knytte panikkopplevelsen til disse stressituasjonene, og dermed tenker man at symptomene må ha en kroppslig årsak. Både forskning og klinisk erfaring i forbindelse med behandling av panikklidelse viser at når visse kroppslige reaksjoner oppstår uten en umiddelbar ytre forklaring, får man samtidig en del ”farlighetstolkninger”.

Hjertebank kan tolkes som: Jeg har hjertefeil. Svimmelhet kan tolkes som: Jeg kan falle om. Nummenhet og prikking i armer og bein kan tolkes som: Jeg har fått hjerneslag. Pustevansker kan tolkes som: Jeg holder på å kveles. Mange og kraftige symptomer kan tolkes som: Jeg er i ferd med å bli gal eller jeg holder på å dø.

Dermed er du lett inne i en ond angstsirkel. Du blir redd for at du feiler noe alvorlig eller er i ferd med å dø, og dermed forsterkes flykt- og kjempreaksjonene; du blir ennå mer svimmel, får ennå mer tåkesyn, blir ennå mer nummen i bein og armer, kvelningsfornemmelsene og pustevanskene øker, det samme gjør brystsmertene og uvirkelighetsfølelsen. Dette øker angsten ytterligere, og angstspiralen skrus opp enda et hakk.

Forklarlige årsaker

- Men hva er så forklaringen på disse ubehagelige symptomene?

- Når symptomene tolkes som farlige, begynner man å puste dypere og raskere enn vanlig, noe som skaper en kjemisk ubalanse i blodet – som i sin tur resulterer i det som kalles et hyperventilasjonsanfall. Når du puster normalt, bringes oksygen med blodet fra lungene rundt om til cellene i kroppen. I sin tur avgir cellene karbondioksid som fraktes tilbake til lungene og pustes ut. Vanligvis er det balanse mellom oksygen og karbondioksid i kroppen. Men hvis du puster raskt og dypt, oppstår det en ubalanse med for mye oksygen – noe som kan gi symptomer som svimmelhet, tåkesyn og de andre plagene som er nevnt. Når du blir enda reddere og hyperventilerer enda mer, forsterkes symptomene.

- Betyr det at panikkanfall ikke er farlig?

- Slike anfall er veldig ubehaglige, men de er ikke farlige, du verken dør eller blir gal. Men over tid kan en panikklidelse føre med seg andre lidelser som angst, depresjon, sosial fobi, stoffmisbruk osv., og på den måten kan vi si at lidelsen er ”farlig”. Vi vet for eksempel at kronisk panikklidelse med depresjon øker risikoen for hjerte- og karsykdom og selvmord.

Hjelp til selvhjelp

- Hvordan får jeg hjelp med en panikklidelse?

- Dette er det forsket mye på. I dag vet vi at over 80 prosent kan bli kvitt panikklidelsen ved hjelp av såkalt kognitiv terapi, og at også depresjon og angst kan bedres med denne metoden.

- Hva er kognitiv terapi?

- Hvordan du tolker symptomene ved et angstanfall er avgjørende for hvordan du reagerer, og kognitiv terapi er en behandlingsform som tar sikte på å lære deg å tolke symptomene dine riktig, gjenkjenne dem – og mestre dem.

- Hvordan kan jeg lære å tolke symptomer på hjertebank og hyperventilering?

- Du kan selv fremkalle hjertebank hvis du drikker mye kaffe, eller hyperventilering hvis du gir deg til å puste dypt og raskt. Eller du kan bli svimmel om du snurrer rundt noen ganger. Hvis du forsøker å gjøre dette, får du samme symptomer som ved et panikkanfall, forskjellen er at du kjenner årsaken og blir ikke redd – men venter til symptomene går over. Det er nemlig dine tolkninger av fenomenene som er utslagsgivende for hva du føler, hva du gjør og hvordan du reagerer kroppslig.

Fem viktige faktorer

For å forstå reaksjonene dine kan det være nyttig å ta utgangspunkt i fem faktorer: situasjon, tanker, atferd, fysiske reaksjoner og følelser.

Situasjon er omstendigheten der du får et angstanfall. Denne kan du beskrive ved å svare på følgende spørsmål: Hvem var jeg sammen med? Hva gjorde jeg? Hvor var jeg? Når skjedde det? Når du svarer på disse spørsmålene, skal det være med korte objektive svar, for eksempel: ”gikk rundt på kjøpesenteret” eller ”satt i godstolen og så TV”.

Tanker henspeiler på hva du tenkte eller forestilte deg i den aktuelle situasjonen, for eksempel ”nå faller jeg om” – eller du så for deg at du falt om.

Atferd er det du gjorde, for eksempel styrtet ut av kjøpesenteret.

Fysiske reaksjoner kan være hjertebank, svetting, følelsen av å bli kvalt osv.

Følelser kan dreie seg om angst, depresjon eller sinne.

I boka er der utfyllingsoppgaver som du kan arbeide med for bedre å forstå og få en oversikt over din situasjon.

Negative automatiske tanker

Negative automatiske tanker er tanker som ikke følger en logisk tankerekke, men som dukker opp av seg selv: ”Dette får jeg ikke til”. ”Jeg kan begynne å skjelve” osv. Det kan være beskjeder du gir til deg selv, eller forestillingsbilder.

- Hvordan kan jeg finne frem til mine egne negative automatiske tanker?

- Spør deg selv hva som foregikk i hodet ditt av tanker/forestillinger umiddelbart før tanken eller følelsen – eller hva som foregikk i hodet ditt da tanken ble sterkere og sterkere. I tillegg kan du spørre deg selv hva som i verste fall kunne skjedd, hva som kunne skjedd hvis du ikke hadde tatt i bruk unngåelsesatferd eller sikkerhetsoperasjoner, hvordan du tror andre ville reagert om det verste hadde skjedd, hva som ville være ille med andres reaksjoner om det verste hadde skjedd, eller hva deres reaksjoner ville betydd for deg umiddelbart eller i fremtiden.

De seks (kanskje syv) spøkelsene

- Skriv ned de vanligste symptomene dine, og ranger dem ut fra hvilken grad du opplever dem som skremmende, råder Rolf Aarøe og sykepleier Marit Øiesvold.
– Det kan handle om svimmelhet, pustevansker, konsentrasjonsvansker, hurtig og/eller kraftig hjertebank, brystsmerter, kraftløshet, prikking eller nummenhet i huden, følelse av uvirkelighet osv. Andre symptomer kan være magesmerter, skjelving, svetting og lignende.

- Hva betyr dette med spøkelsene?

- Vi har valgt begrepet spøkelse fordi personer som tror på spøkelser er redd for spøkelser. Men spøkelser eksisterer ikke, og mennesker som frykter spøkelser frykter noe som ikke har rot i virkeligheten. Dette er også typisk for personer med panikklidelser.

- Hvilke spøkelser er det snakk om?

- Besvimelsesspøkelset, hjertefeilspøkelset, slagspøkelset, kvelningsspøkelset, kontrolltapsspøkelset, falle om-spøkelset og sosial fadese-spøkelset.

- Hva vet vi om disse spøkelsene?

- Frykt for å besvime utløses gjerne ved symptomer som svimmelhet, tåkesyn, konsentrasjonsvansker og pustevansker. Men panikk fører ikke til besvimelse (med mindre man har såkalt blod/sprøyte-fobi som gir plutselig blodtrykksfall). Ved panikkanfall stiger tvert imot blodtrykket, en garanti for at man ikke besvimer.

Symptomer som hurtig/sterk hjertebank og brystsmerter i situasjoner der du ikke har anstrengt deg, kan tolkes som hjertesykdom. Men vi vet at panikkanfall ikke er farlig for hjertet. Hjertet slår verken fortere eller hardere enn om du er ute og jogger. Og brystsmertene sitter i muskulaturen. Ved angst over lenger tid, utvikler mange en pustemåte der de puster med brystkassen og ikke med magen som er naturlig – og derfor utsettes brystmuskulaturen for påkjenninger den ikke er skapt for og straffer deg med å gjøre vondt.

Slagspøkelset kan dukke opp når du føler kraftløshet, nummenhet, tåkesyn eller prikking i huden. Men dette er forårsaket av hyperventilering med påfølgende kjemisk ubalanse i blodet og kortvarige lammelser. Da er det viktig å vite at hyperventilering ikke er farlig – og heller ikke symptomer som forbigående lammelser.

Frykten for å kveles skyldes også hyperventilering.

Du kan heller ikke miste kontrollen eller bli gal, det skal mye mer enn et panikkanfall til for å utløse en alvorlig sinnslidelse.

Symptomene som får deg til å tro at du kommer til å falle om, er de samme som får deg til å tro at du skal besvime. Men muskelstyrken under et panikkanfall er ikke så mye redusert at du faller om – du er i stand til både å gå og løpe som vanlig.

Det syvende spøkelset, frykten for å gjøre sosial fadese, står i parentes fordi det skiller seg fra de andre ved at det først og fremst handler om å dumme seg ut. Men ulike personer har ulike grenser for hva de mener er å dumme seg ut. Saken er at vi vet lite om hva andre tenker om oss – vi er ikke tankelesere.

Unngåelsesstrategier

Et panikkanfall er så skremmende at mange gjør hva som helst for å hindre at det gjentar seg, de finner fram til angstdempende strategier. Det kan være å sette seg når man tror man skal falle om, unngå å ta heis om man er redd for det, forlate stedet der angsten utløses, unngå å være alene osv. For å få bukt med din angst, må du finne ut hva som er dine unngåelsesstrategier, og også her får du hjelp av spørsmålsskjema som du fyller ut.

Å fortsette med slik atferd blir et slags ”bevis på at de opprinnelige antakelsene er riktige”. Dermed opprettholdes denne troen, og angsten minsker ikke. Det betyr igjen at man aldri får testet ut om antagelsene er riktige.

Slik stopper du et hyperventileringsanfall

Fordi hyperventilering ofte er en sterkt medvirkende årsak til mange av symptomene ved et panikkanfall, er det lurt å vite hvordan du kan forebygge og stoppe et hyperventilasjonsanfall slik at du opprettholder eller tilbakebringer den kjemiske balansen i blodet. Men hyperventilering trenger ikke alltid å være til stede ved et panikkanfall, i så fall hjelper heller ikke disse stoppteknikkene.

For å unngå å hyperventilere, skal du puste normalt og rolig.

Har du først begynt å hyperventilere, kan du puste i en plastpose. Da vil du etter hvert puste inn stadig mer av det karbondioksidet du pustet ut – og balansen i blodet gjenopprettes.

Du kan også forsøke å puste rolig og holde pusten i ti sekunder mellom inn- og utpust. Deretter puster du rolig og grunt inn og ut et par ganger – og holder pusten på nytt.

Å puste i firkant er en annen teknikk som går ut på puste rolig inn og ut med et opphold på ca 5 sekunder mellom hver inn- og utpust.

Hvis du gir deg til å gå raskt, eller løpe, øker karbondioksidinnholdet i blodet og normaliserer balansen mellom oksygen og karbondioksid.

Spørsmålskjema og oppgaver

- I boka har vi laget en rekke spørsmålsskjema og oppgaver som du kan arbeide med på egen hånd, og som vil hjelpe deg til å identifisere og skalere din angst og dine reaksjoner, sier Rolf Aarøe og Marit Øiesvold. - Går du grundig gjennom boka og svarer på disse oppgavene, vil du med stor sannsynlighet få øket forståelse for din panikkangst – og gode redskaper til å takle den.

Så neste gang Pan forstyrres og utstøter sine forferdelige hyl, trenger du ikke å få panikk. Nå vet du hva som er årsaken – og hvordan du skal reagere for å beholde din sinnsro. Og om blodet likevel fryser til is og hårene reiser seg på hodet, så vet du at det ikke er farlig, og kan rolig vente til Pan har lagt seg igjen.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 29.07.05

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook