Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Spiseproblemet ortoreksi

Overlege Øyvind Rø intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Ortoreksi er et spiseproblem. Den som rammes er ekstremt opptatt av å spise riktig og sunn man – og unngå alt som er usunt. Det lyder både klokt og riktig, men hvis ønsket om en perfekt livsstil blir et kontinuerlig prosjekt som hemmer en i dagliglivet, da handler det om en sykelig spiseforstyrrelse. 

I samtale med en gruppe 15-årige jenter, kommer det frem at ortoreksi er et kjent begrep.

- Man tenker grundig gjennom alt man spiser og lager seg et bilde av hvor mye man vil spise og hvor mye man må trene i forhold til det, sier en av dem. – Man tenker på dette med maten hele tiden, og spiser man noe usunt, en sjokolade for eksempel, er det en slags ”synd” som straks må straffes med tilsvarende trening, man er nødt til å mosjonere det vekk med det samme, forteller en annen. De er opptatt av å spise sunt, ja, men ikke så opptatt at det lager vansker. Men de navngir flere de kjenner som de mener har et problem.

Et ”nyord”

Ordet ortoreksi er dannet etter mønster av anoreksi og er sammensatt av orto- som betyr rett/riktig og - reksi som betyr appetitt.

Fenomenet ble første gang beskrevet av den amerikanske legen Steve Bratman i 1997. Han hadde spesialisert seg på alternativ medisin, og laget begrepet etter å ha møtt mange pasienter som var blitt sittende fast i et tvangsmessig forhold til sunn mat.

I følge Språkrådet er ortoreksi et ”nyord” og forklares som en ny type spiseforstyrrelse som rammer stadig flere, og som går ut på at man er så opptatt av å spise sunt og trene at det går på livsgleden og sosial liv løs.

- Problemet er gammelt selv om ordet er relativt nytt, sier overlege Øyvind Rø ved Avdeling for spiseforstyrrelser ved Modum Bad.

- Har du møtt mange med ortoreksi?

- Ikke med ortoreksi som eneste problem, men jeg har møtt mange som har dette som et delfenomen i en spiseforstyrrelse som anoreksi eller bulimi. Kanskje er ortoreksi mest beslektet med anoreksi, ordet det er omdannet av. Personer med anoreksi er også opptatt av å bare spise sunt, selv om deres hovedanliggende er å gå ned i vekt eller beholde en lav vekt. 

Perfeksjonisme

- Hvem og hvor mange rammes?

- Så vidt jeg vet, er det ikke gjort noen norske undersøkelser på dette. Ortoreksi, i likhet med andre spiseforstyrrelser, er et overveiende jente/kvinnefenomen. Jeg regner med at det er en overhyppighet i kroppsbyggermiljøer hvor man også er opptatt av mat og hva som er sunt og riktig. Vi vet heller ikke hvem som er i risikogruppen. Men vi ser at mange som sliter med spiseforstyrrelser har perfeksjonistiske og kanskje tvangspregede personlighetstrekk og at de stiller veldig høye krav til seg selv. Dette er personlighetstrekk som vi møter hos personer med ortoreksi.

- Hvis man vil være så perfekt når det gjelder mat, vil man da også være perfekt på andre områder? Kan for eksempel ortoreksi lede til plastiske operasjoner for å få ”en perfekt kropp”?

- Ja, det er mulig. Fenomenet ortoreksi handler primært om opptatthet av å spise sunn og riktig mat. Bak ønsket om å spise sunt og riktig, ligger ofte tanker på vekt, kropp, figur og det å ha den ”perfekte kropp”. Det er da naturlig å tenke at noen oppsøker kosmetisk kirurgi for å endre deler av kroppen som de ikke er fornøyde med. Det samme ser vi også når det gjelder personer som sliter med spiseforstyrrelser. 

Så riktig at det blir galt

- Ønsket om å leve sunt er vel bare positivt?

- De fleste ønsker jo det, så dette er noe vi alle har biter av – men hos noen tar det helt av. Sunnhets- og skjønnhetsidealer er nærmest blitt et samfunnsfenomen. Daglig bombarderer massemedia oss med informasjon om hva vi kan gjøre for å ta vare på helsen vår, hva vi bør spise og ikke spise, hvordan vi bør trene, farene med å bevege seg for lite, hvor viktig det er å få i seg ”fem om dagen” og å ”unngå fett og sukker”.

Noen blir ekstremister – gjerne unge, aktive og spreke jenter - de spiser bare det sunneste som anbefales, unngår alt de mener er usunt - og mosjonerer stadig mer. Ortoreksi i sin ekstreme form kan komme til å påvirke hele livet deres, for noen går mesteparten av tiden med til å planlegge hva de skal spise og hvordan de skal trene, overdrivelse av det riktige blir galt.

- Når det blir så ytterliggående, forstår de da selv at dette er en sykdom?

- Ja, når spising og trening tar så mye plass at det forstyrrer hverdagslivet, forstår de nok at det er ”sykt”. Men det kan være et stort skritt fra den erkjennelsen til å få gjort noe med det.

Behandling

Ortoreksi er ingen offisiell vedtatt diagnose, Øyvind Rø betegner det som et problem.

- Når fikse ideer om mat og spising går over til å bli en spiseforstyrrelse som i stor grad påvirker og ødelegger dagliglivet, da er det blitt en sykdom, sier overlege Øyvind Rø.  - Da kan det være aktuelt med behandling av ortoreksi på linje med andre spiseforstyrrelser.  Mange undersøkelser har vist at ca halvparten som lider av spiseforstyrrelser blir helt friske. Ca. 30 prosent blir betydelig bedre, mens ca 20 prosent kan utvikle et kronisk sykdomsforløp. Noen klarer å komme ut av en spiseforstyrrelse på egen hånd, andre trenger hjelp av venner og familie. Og - avhengig av alvorlighetsgraden – trenger noen behandling.

- Hva slags behandling er aktuell?

- Det viktigste er samtaleterapi kombinert med kostholdsveiledning for å normalisere spisemønsteret. Hos de som har bulimi har såkalte ”lykkepiller” vist seg å redusere symptomene på kort sikt, og kan være et hjelpemiddel i en periode.


Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2006
Oppdatert: 2010

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook