Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Når barnet har psykiske problemer...

Hvordan kan du vite om barnet ditt har psykiske problemer som trenger behandling av fagfolk - og hvor kan du i så fall henvende deg?

- En del barn har symptomer på psykiske lidelser som trenger behandling, sier Jofrid Alice Nygaard, professor i barne- og ungdomspsykiatri ved Haukeland sykehus.

De viktigste gruppene er:

BARN SOM HAR FORSØKT Å BEGÅ SELVMORD. I løpet av de siste 25 årene har antall selvmord blant barn øket, og det samme har antall selvmordsforsøk. Det ligger alltid alvorlige grunner bak et barns selvmordsforsøk. Barnet trenger øyeblikkelig hjelp - og det trenger oppfølging.

HYPERAKTIVE BARN. Dette er ofte intelligente barn som er så urolige, ukonsentrerte og skiftende at de sliter på sine omgivelser både hjemme, i barnehagen og på skolen. De har vansker med å få venner og blir ofte sosialt isolerte.

PSYKOSER betegner en gruppe lidelser med tap av realitetsvurdering og omfatter flere av de mest alvorlige psykiske avvik hos barn. (Infantil autisme, Aspergers syndrom og Desintegrativ forstyrrelse.) Felles for disse lidelsene er at barnets sosiale samspill er forstyrret. I dag brukes psykoser også om schizofreni som er sjelden før 10 års alder. Her er symptomene hallusinasjoner, særlig hørsels- hallusinasjoner, en følelse av at tankene blir påvirket, angst og vrangforestillinger.

SPISEFORSTYRRELSER er vanligst blant jenter i tenårene. Vekttap, avvisning av kaloririk mat og humørsvingninger er vanlige symptomer.

TVANGSLIDELSER. Håndvasking, spytting, sjekking av dører og vinduer osv. kan være symptomer på tvangshandlinger som er så forstyrrende at barnet hindres fra å leve et normalt liv.

TOURETTES SYNDROM er en arvelig sykdom. Ufrivillige rykninger og utstøtning av ufrivillige hyl er vanlige symptomer som ofte kommer når barnet begynner å bli trett og lettere mister kontrollen.

MANISK/DEPRESSIVE LIDELSER synes å være arvelige. Stemningsleiet er hevet, barnet har øket selvfølelse, øket apetitt og nedsatt søvnbehov. Bisarre handlinger forekommer, f.eks. istykkerklipping av klær og ødeleggelse av møbler.

DEPRESJON kan vise seg ved at barnet trekker seg inn i seg selv, ikke orker noe, og på en måte går i stå. Selvbebreidelser, appetittløshet og søvnforstyrrelser er vanlig. I barneårene er det også ofte atferdsvansker og separasjonsangst. Det er viktig å være klar over selvmordsrisikoen hos deprimerte barn.

- Barn som har vært utsatt for overgrep, enten av seksuell, fysisk eller psykisk art, har øket risiko for utvikling av flere av disse lidelsene, sier Nygaard. - I tillegg reagerer de ofte med angst, depresjon, seksualisert adferd, selvbeskadigelse, frykt for nærhet og selvmordstanker. Det er normalt at barn er skiftende, men om de forandrer adferd og ikke fungerer som de skal i hverdagen, bør man søke hjelp.

Hvem kan hjelpe?

Du kan begynne med å henvende deg til barnehageansatte, barnets klasseforstander, helsesøster, skolelege, PP-kontoret, eller en privatpraktiserende lege eller psykolog. Alle disse kan gi deg råd og henvise deg videre i hjelpeapparatet.

- Hva gjør jeg hvis jeg møter vrangvilje og tåpeligheter blant disse fagfolkene?

- Ikke gi deg før du får den hjelpen barnet behøver og har krav på! Møter du uforstand hos en person, så gå til en annen. Det er du som kjenner barnet ditt best, så lytt til de rådene som stemmer med din egen oppfatning og din egen kjennskap til barnet.

SLIK ARBEIDER FAGFOLKENE

Trenger barnet sykehusinnleggelse, må det henvises av lege.

- Når noen kommer til oss, snakker vi først med de foresatte, evt. sammen med barnet, og vi ber gjerne om tillatelse til å kontakte skolen. Psykologiske, pedagogiske og fysioterapeutiske tester samt lekeobservasjon tas også i bruk for å komme frem til en riktig diagnose. Ved mistanke om organiske lidelser som hjerneskade eller hjernesvulst (som heldigvis er svært sjelden), hørsels- eller synsskader, henvises barnet til ulike medisinske undersøkelser. I de fleste tilfeller blir det ikke påvist noen skader eller sykdommer.

- Hvordan er behandlingen?

- I noen tilfeller er en del samtaletimer nok til å snu en uheldig utvikling. Det hender at barnet kan hjelpes indirekte via møter med foreldre, skole eller barnehage. Men oftest foregår behandlingen i familien fordi samspillet mellom de barnet omgås med til daglig er svært viktig, og fordi barnets familie er en viktig ressurs for å få løst problemene. I andre tilfeller er det nødvendig med sykehusinnleggelse og lengre tids behandling. Lek, tegning, maling, modellering, rollespill og samtale tas i bruk i behandlingen - alt etter barnets alder. Medikamentell behandling av manisk-depressive lidelser, psykoser og tvangslidelser hos barn er et viktig hjelpemiddel, men av etiske grunner blir nye medikamenter ikke utprøvd på barn. Vi har fått en del erfaring, og resultatene er gode. Men ennå kan vi ikke nok om dette, og barn som trenger medisiner må derfor nøye observeres for utprøving av doser og virkninger. Hvert år henvises ca. 9000 nye barn til den offentlige barne- og ungdomspsykiatrisk helsetjenesten. Men dessverre er det mange barn som ikke får den hjelpen de skulle hatt fordi behandlingen av psykiske lidelser i vårt land er lavere prioritert enn de fleste fysiske lidelser, sier Nygaard.

HVA KAN FORELDRENE GJØRE?

Foreldre oppfører seg gjerne slik de har lært gjennom sin egen oppvekst, og mange vokste opp med at de voksne tok avgjørelser: "Det er vel ikke noe å bry seg om!" - og stadige korreksjoner: "Slik skal du gjøre det!" Noen ganger opplever barn at foreldrene dobbeltkommuniserer: de sier en ting mens barnet sanser noe helt annet. Det kan virke forvirrende, og føre til at barn mister tilliten til sin egen intuisjon.

- På en eller annen måte vil barn alltid fortelle om sine problemer enten det skjer ved utagerende eller tilbaketrukket adferd, sier Nygaard. - At foreldre er sannferdige og ekte, og at de ser og lytter til barnet, er derfor svært viktig. Alle barn trenger å føle at de betyr noe, at de har en verdi og at de blir tatt på alvor.

- Har barn det vanskeligere i en tid da samlivsbrudd er så vanlig?

- Jeg tror konflikter, krangling og ikke minst alkoholbruk i hjemmet er mye verre for et barn enn et samlivsbrudd. På den andre siden fører ofte et samlivsbrudd til at foreldrene finner nye partnere, og hvis barnet stadig må forholde seg til nye reservefedre- og mødre, kan det bli vanskelig. Det viktigste er imidlertid at barnet har noen som er glad i det og som det kan snakke med - også om de vanskelige tingene.

- Hvorfor er det ofte vanskelig for foreldre å innse at barnet deres behøver psykiatrisk hjelp?

- Vi har tradisjon for å gå til lege med fysiske lidelser, mens det fremdeles henger igjen at det å søke hjelp for psykiske lidelser er en fallitterklæring; det psykiske er på en måte noe man må greie selv. Mange er derfor redde for at barnet deres skal ble stigmatisert om kameratene får vite at det får psykiatrisk hjelp. Men det er ikke bare foreldrenes holdninger som hindrer dem fra å søke hjelp for et barn som trenger det. Innen psykiatrien mente man lenge at årsaken til barns psykiske lidelser skyldes foreldrene, og da særlig moren. Fagfolk var ofte ikke snaue med å fortelle foreldrene hvilke feil de hadde begått, noe som økte foreldrenes skyldfølelse og vanskeliggjorde samarbeidet. Nå vet vi at mange psykiske lidelser har biokjemiske årsaker; ofte skyldes de en svikt i måten hjernecellene kommuniserer på. I dag er derfor fagfolkene blitt flinkere til å samarbeide med foreldrene og fokusere og bygge på de positive tingene foreldrene gjør i samspillet med barnet.

Oppdatert: 2003

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook