Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Søkelys på narkotikabruk

Psykiater Hans Olav Fekjær, overlege ved Blå Kors Senter i Oslo, intervjuet av Eva Fosse

– ”Ulovlig rusmiddel” er eneste definisjon på narkotika. At narkotika karakteriseres som et ulovlig rusmiddel, gir en signaleffekt. Et stort flertall blant norsk ungdom bruker aldri noe ulovlig stoff. De aller fleste ønsker ikke å bryte loven med risiko for å bli oppdaget og straffet, konstaterer psykiater Hans Olav Fekjær forfatteren av boka Rus (Gyldendal Akademisk 2004).

Definisjonen på narkotika er altså ”ulovlige stoffer som brukes som rusmidler”. Disse stoffene er ført opp i en liste som Heletilsynet utarbeider. For tiden er det rundt 200 stoffer på den norske narkotikalisten.

Narkotikabruken

- De fleste som prøver de ulovlige stoffene, blir aldri faste brukere. Fremfor å si at de har brukt hasj, er det riktigere å si at de har eksperimentert med hasj, understreker Fekjær.

Han viser til de årlige undersøkelsene som SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) foretar blant unge.

– Vi får store avisoverskrifter om at så og så mange ungdommer bruker narkotika. Det blir feil, for antall brukere er mye lavere. Flertallet har kanskje prøvet hasj et par ganger. Det er meningsløst å betegne dem som narkomane, mener Fekjær.

Begrepene ”narkoman” eller ”stoffmisbruker” er vanskelige å avgrense. Vi har et bilde av ”gatenarkomane” som noe relativt typisk. Men andre bruker ulovlige stoffer uten å svare til dette bildet av den typisk narkomane.

En annen gruppe er ”partybrukerne”. De gjennomfører jobb og utdannelse, og blir aldri sosialt utslått. I USA beskrives denne gruppen som rekreasjonsbrukere.

– De er helgebrukere. De bruker ulovlige stoffer som de bruker alkohol, konstaterer Fekjær.

Denne form for partydop betegner ham som et avvik. Her brukes narkotika, for eksempel ecstasy, til dels sammen med andre stoffer. Men deltakerne er likevel i funksjon i hverdag og arbeidsliv. Fekjær understreker at ecstasy så godt som aldri brukes av gatenarkomane.

– Dette er en subkultur i noen festmiljøer, ofte med mye alkohol. Festfenomenet med dop er ikke utbredt. Bruk av ulovlige stoffer er ikke vanlig. De fleste har ikke brukt det, konstaterer Fekjær. - De som prøver narkotika, begynner oftest med hasj. Ungdom er nysgjerrig. Hvis jeg hadde vært ung i dag, ville nok jeg også ha prøvet dette ulovlige stoffet. Hasj er lett å få tak i, og er forbundet med røyking. Flertallet av dagligrøykere i Oslo har prøvet hasj uten dramatiske konsekvenser. Å prøve hasj er slett ikke alltid en begynnelse til narkotikaavhengighet…

Hvor mange prøver?

5 av 6 norske ungdommer har aldri prøvet hasj. Blant dem som har prøvet, har flertallet nøyet seg med å prøve én eller få ganger. Av alle som prøver, er det rundt 1/5 som kommer til å bruke det mer enn 50 ganger.

- Det er en sterk sammenheng mellom alkoholbruk og hasjbruk. Bruker du ikke alkohol, bruker du heller ikke hasj, konstaterer Fekjær. - Jo mer alkohol du bruker, jo mer sannsynlig at du også har prøvet eller bruker hasj. Blant dem som bruker mange ulovlige stoffer, er det en karakteristisk rekkefølge. Først alkohol, så hasj, deretter sentralstimulerende stoffer og til slutt eventuelt heroin. Men på hvert av disse trinnene velger flertallet å ikke gå videre til neste stoff. Sagt på en annen måte: Rusmiddelbrukerne har gått trinnene i en karakteristisk trapp. På første trinn bruker de alkohol og røyk. På neste trinn prøver de hasj. Tre av fire tar ikke steget til det tredje trinn med sentralstimulerende stoffer. Frafallet til det øverste trinn med heroin er også tre av fire. Og flertallet av dem som prøver heroin, blir ikke daglige brukere eller narkomane. Hvis en ungdom med gode skoleprestasjoner, godt sosialt nettverk og få personlige problemer prøver hasj, kan vi praktisk talt se bort fra risikoen for at han blir narkoman. Hvis hasjen derimot prøves av en skoletaper og et mobbeoffer, oppvokst i en familie med høyt alkoholforbruk, er risikoen i høy grad til stede.

Gatenarkomane

Hvem blir narkoman? Fekjær nevner flere risikofaktorer: Lærings- og atferdsproblemer i skolen. En eller begge foreldrene har alkoholproblemer. Foreldrene er skilt. Ikke vokst opp hos foreldre. Vært under barnevernet. Seksuelt misbrukt i eller utenfor familien. Mobbeoffer. Tidlig kriminell.

Fekjær konstaterer at det er de samme risikopersonene som i tidligere tider. Det bostedsløse ”filleproletariatet” i større byer har alltid brukt mye rusmidler. Før var det alkohol. Nå dominerer de ulovlige stoffene. Men det er de samme personlighetstypene med de samme psykiske, sosiale og yrkesmessige handikap, som rekrutteres til rusmiljøet i storbyens gater.

- Men det er en forskjell: Før i tiden begynte arbeidslivet i 14-årsalderen og rusbruken i 18-årsalderen. Nå er det omvendt. Gatealkoholikerne fra før i tiden rakk å få med seg en periode med selvstendig yrkesliv i voksensamfunnet. Det ga dem grunnleggende ferdigheter og en viss mestringstillit. Dagens gatenarkomane har sjelden fått det med seg. Derfor er veien frem til vanlig yrkesmessig og sosial funksjon veldig lang og vanskelig, avslutter psykiater Hans Olav Fekjær..

De ulovlige stoffene

Cannabis-planten: Hasj er plantedeler som er presset til klumper og plater. Det meste er smuglet inn. Det mest brukte ulovlige rusmiddel i Norge. Kjelenavn er rev, hamp, joint og tjal. Marihuana er tørkede planteprodukter, mest brukt i USA.

Amfetamin: Et syntetisk stoff. Sentralstimulerende, øker aktiviteten i nervesystemet. Hvitt pulver som tas gjennom munnen eller ved sprøyte. Det meste smuglet inn. Nest mest brukte ulovlige rusmiddel i Norge. Kjelenavn er speed, amfe, pepper, makka.

Kokain: Utvinnes fra bladene på kokabusken. Sentralstimulerende stoff.
Omsettes som pulver, kokapasta (en gråbrun masse) eller crack (grågule klumper). Mer utbredt i USA enn i Europa. Kjelenavn er snø.

Ecstasy: Et syntetisk stoff. ”Designer drug” kjemisk produsert med sikte på misbruk. Tabletter, forseggjort med påstemplede symboler. Kjelenavn: E og love-drug. Knyttet til house-kulturen, brukes oftest på fest, sjelden av gatenarkomane.

Heroin og andre opiumstoffer: Opium utvinnes av saften i frøkapslene i opiumsvalmuen. Råopium inneholder bl.a. morfin og kodein. Heroin produseres på grunnlag av morfin. Heroin og morfin omsettes som hvitt eller brunt pulver som blandes med vann og settes med sprøyter. Kan også røykes: ”Chasing the dragon” som er lite brukt i Norge.

LSD og andre hallusinogener: Navnet hallusinogener fordi stoffene kan gi hallusinasjoner: Falske sanseinntrykk. Navnet er misvisende, for det er vanligere at stoffene gir forvrengninger av sanseinntrykk. LSD, et syntetisk stoff, er vanligst. Kalles ofte for syre. Omsettes som pulver, løses opp i vann og tas gjennom munnen. Dryppes først på papir. Andre mindre brukte hallusinogener er: Psilocybin som finnes i noen typer sopp, det syntetiske PCP, ofte kalt englestøv, Ketamin som brukes i medisinen som narkosemiddel samt Meskalin.

Løsemidler (”sniffing”): Sniffing er innånding av flyktige hydrokarboner, som oftest organiske løsemidler. Mest brukt: Tynningsmidler for maling, lakk, maling- og lakkfjerner, rensevæsker og lim. Utbredelsen av ”sniffing” er betydelig redusert de siste tiårene.

GHB: Gamma-hydroksy-smørsyre finnes i små mengder i mange av kroppens organer. Syntetisert i 1960. Ble ført opp på narkotikalisten i 1999. Brukes på fester. Sjelden brukt av belastede sprøytemisbrukere.

Khat: En plante som tygges av de fleste menn i Øst-Afrika (Somalia, Eritrea, Etiopia) og sørvest på den arabiske halvøy (Jemen). Norge er et av de få land som har valgt å klassifisere khat som narkotika fordi det inneholder små mengder av milde, sentralstimulerende stoffer, cathionin og cathin. Norsk politi og tollvesen beslaglegger flere tonn khat hvert år.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 28.05.05

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook