Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Mobbing på arbeidsplassen - et alvorlig helseproblem

Cand. polit. Morten Birkeland Nielsen intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Å bli mobbet av bøllete sjefer er en alvorlig helsetrussel, og skadevirkningene av mobbing ligner på dem man ser blant personer som har vært i krig eller som har vært utsatt for alvorlige ulykker. Det viser en studie fra Universitet i Bergen. Til enhver tid mobbes ca. 5 av 100 norske arbeidstakere, og mange av de som blir alvorlig mobbet får ødelagt sitt syn på livet som meningsfullt og forutsigbart.

- Anslagsvis 5 prosent av den norske arbeidsdyktige befolkning blir mobbet på arbeidsplassen til enhver tid, og av disse har ulike undersøkelser vist at 50 – 80 prosent mobbes av en eller flere ledere. Kvinner og menn mobbes omtrent like mye, og kvinner mobbes mest av kvinner, mens menn mobbes mest av menn.

Det sier cand. polit. i psykologi, Morten Birkeland Nielsen ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen. Han tok sin hovedfagsoppgave på en undersøkelse om destruktiv ledelse i arbeidslivet i 2002 og 2003.

Mobbing kan ha veldig alvorlige helsekonsekvenser for ofrene, i denne undersøkelsen hadde hele 80 prosent av personene som hadde vært mobbet i arbeidslivet, symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. Sammenlignet med undersøkelser av andre traumatiserte grupper viste ofrene for mobbing høyere skåre på symptomskalaen enn personer som hadde opplevd krig eller uventede og alvorlige ulykker.

Den gode lederen

Det var personer som hadde opplevd mobbing i arbeidslivet som var utgangspunktet for studien. Hensikten var å se hvilke handlinger de hadde vært utsatt for og hvilke helseproblemer de hadde fått. Det viste seg at det var sjefene og lederne deres som ble opplevd som de verste mobberne.

- Det er en vanlig oppfatning at en leder skal være en person som er opptatt av å gjennomføre arbeidsoppgaver og ta vare på medarbeidere, sier Morten Birkeland Nielsen. – Den gode lederen er en konstruktiv person som jobber for at medarbeiderne skal trives på arbeidsplassen, og at de ikke skal oppleve noe negativt - samtidig som han er opptatt av at arbeidsoppgaver skal utføres og at organisasjonen skal være effektiv og produktiv. Men en del ledere er dårlige, enten fordi de går ut av situasjonen og lar være å lede, eller fordi de er aktivt negative i forhold til enten arbeidsoppgaver eller medarbeidere.

Den dårlige lederen

Forskerne grupperte de dårlige lederne i fire (hentet fra Einarsen, Skogstad, Aasland & Bakken-Løseth: Ledelse på godt og vondt.)

Laissez-faire-lederen trekker seg ut av ledersituasjonen og gir medarbeiderne total frihet ved å ikke bidra med noen form for styring. Denne lederen er verken opptatt av mennesker eller arbeidsoppgaver.

Den tyranniske lederen er negativ i forhold til medarbeidere og utsetter dem gjerne for mobbing og trakassering. Han ydmyker, kommer med urettmessige anklager, bagatelliserer medarbeiderne og initiativene de kommer med, driver med baksnakking og manipulering – han er rett og slett en tyrann. Samtidig er han opptatt av resultater, men på bekostning av medarbeiderne. Dermed tar han også æren for ting medarbeiderne har fått til, uten å gi dem noe igjen. Dette er den verste ledertypen, og det var i denne kategorien forskerne fant flest ledere som mobbet. Paradokset med denne lederen er at han oppnår gode arbeidsresultater. Hans underordnede vil gjerne bli kvitt ham, men bedriftsstyret er godt fornøyd pga resultatene han produserer.

Tyvaktig ledelse er en lederform som er destruktiv i forhold til virksomhetens mål, oppgaver og ressurser – men som kan være konstruktiv i forhold til medarbeideren. Lederen er mer kompis enn ivaretaker av organisasjonens overordnede interesser. Han bidrar aktivt til at oppgaver ikke gjennomføres, og kan prioritere medarbeidernes ve og vel på bekostning av virksomheten, dens kunder, ressurser og eiere. I noen tilfeller besørger han også egen vinning ved å underslå virksomhetens økonomi og ressurser - eller ved å tillate seg selv goder og privilegier.

Avsporet ledelse innebærer en lederstil som er en kombinasjon av tyrannisk ledelse og tyvaktig ledelse. Her er lederen destruktiv både i forhold til arbeidsoppgaver og medarbeidere. Ofte er fokus på egen vinning fremfor organisasjonens og medarbeidernes interesser. En slik leder blir nok sjelden sittende lenge i stillingen fordi både over- og underordnede ønsker å kvitte seg med ham. Men dersom han har mye makt, eller organisasjonen ikke har som vane å ta opp problemer, kan han bli sittende lenge.

- Ble noen mobbet av andre enn lederen?

- Ja, mange ble mobbet av arbeidskolleger i tillegg til lederen. Lederen er en viktig kulturskaper i en organisasjon; når andre ansatte ser at lederen mobber, begynner de også fordi det blir lov – og en slags kultur: slik holder vi på her hos oss. Noen av deltakerne var de eneste på sin arbeidsplass som ble mobbet, men like mange ble mobbet sammen med kolleger.

Profesjonskamp

- Hvorfor mobber lederen?

- Vi har ikke data på det, men vi antar at mobberne kan være ledere som opplever andre ansatte som trussel mot egen stilling. I tillegg kan det tenkes at svikt i kommunikasjon mellom ledere og underordnede kan bidra til at lederens handlinger kan oppfattes som mobbing. I denne undersøkelsen sammenlignet vi personer som var blitt mobbet av lederne og personer som ikke var blitt mobbet av lederne, og disse to gruppene var ganske like - men der var ett unntak: de som var blitt mobbet hadde et litt høyere utdanningsnivå enn de andre, noe som kan tyde på at der er en kamp som lederen oppfatter som en bakenforliggende trussel. Tidligere har man ment at lederen enten hadde for lite eller for mye makt. Har han for lite makt, prøver han å bruke den lille makten han har til å skape en distanse til de ansatte for å vise hvem som er lederen. Da gjør han det for å kompensere for manglende ferdigheter, troverdighet og autoritet. Har han for mye makt, blir han gjerne korrumpert og da blir makten et mål i seg selv. Et annet moment kan være manglende opplæring. En del havner i en lederstilling ut fra at de har arbeidserfaring, eller på bakgrunn av de resultatene de produserer – uten å ha fått lederopplæring.

Alvorlige helseskader

- Hvilke skader får den som mobbes?

- Tidligere undersøkelser viser at de vanligste plagene er muskelskjelettlidelser, angst og depresjoner. I denne undersøkelsen så vi på posttraumatisk stressforstyrrelse og symptomer på denne lidelsen. Dette er jo en veldig alvorlig diagnose som betegner senskader etter en traumatisk opplevelse. Den kan vise seg som angst, irritabilitet, nervøsitet og problemer med sosial samhandling. Den som rammes gjenopplever den traumatiske hendelsen i form av såkalte flashbacks, de forsøker gjerne å unngå ting som er forbundet med hendelsen, for eksempel å gå på arbeid fordi det kan være så belastende, og de har lett for å bli anspente med stramme muskler, få hjertebank osv. Alvorlig mobbing over lang tid er svært helseskadelig, understreker Morten Birkeland Nielsen. - I denne undersøkelsen viste ofrene for ledermobbing tydelige symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. Vi brukte skjema der deltakerne krysset av for symptomer de hadde, og hele 80 prosent skåret like høyt som eller høyere enn personer som har vært utsatt for andre svært traumatiserende hendelser, for eksempel personer som har vært i krigssituasjon, vært utsatt for voldtekt eller har opplevd livstruende ulykker.

- Men er det ikke stor forskjell på å bli mobbet – og å være i en krigssituasjon? Det siste må vel være mye verre?

- Det er selvsagt en forskjell, men begge deler kan oppleves som en trussel mot ens eksistens. Og reaksjonene og symptomene kan bli de samme; en svikt i måten å oppleve seg selv, andre mennesker og verden på. Man kan miste oppfattningen av seg selv som verdifull, miste tilliten til andre mennesker, miste troen på at verden stort sett er god – og miste oppfatningen av at tilværelsen har en mening. Og uansett om en slik eksistensiell trussel skyldes mobbing eller andre traumer, er disse reaksjonene veldig alvorlige – og det kan blir vanskelig å fungere i hverdagen.

- Hvordan forklarer du at de fleste personene som blir mobbet og som får alvorlige helseproblem, likevel fortsetter i jobben?

- Det er ikke lett å si. Men mange trives med jobben og føler tilhørighet til kollegene sine – selv om de ikke trives med sjefen. For enkelte er det også vanskelig å finne en ny jobb pga. alder, vanskelig arbeidsmarked i forhold til deres kvalifikasjoner og lignende

De fleste får ingen hjelp

- Hva kan offeret gjøre for å unngå mobbingen?

- Det viktigste er at man prøver å bli oppmerksom på det som skjer så tidlig som mulig, og tar fatt i konflikten før den utvikler seg og blir altfor alvorlig. Det kan være lurt å ta problemet opp med noen som har mulighet til å gripe inn, gjerne bedriftshelsetjenesten om man stoler på den, med andre ledere eller med fagorganisasjonen. Enda et funn som forbauset oss i denne undersøkelsen, var at den som ble mobbet ofte opplevde det som kalles sekundær mobbing når de søkte hjelp hos bedrifthelsetjenesten eller andre støtteapparat i organisasjonen,– Mobbeofrene følte at de ikke ble tatt alvorlig, at de ble mobbet av de som skulle være hjelperne også – noe som er veldig beklagelig. En viktig årsak til den traumatiseringen mange i undersøkelsen viste symptomer på, kan være at mobbeofre ikke har samme støtteapparat som folk som har vært utsatt for voldtekt eller som har vært i alvorlige ulykker – disse har ofte et ferdig støtteapparat som kan hjelpe. De som blir mobbet har vanligvis ikke et slikt støtteapparat. For her handler det ikke om en enkelt episode, men om plaging over lang tid – noe som mange føler det flaut å snakke om eller si fra om. De fleste som blir mobbet går med dette for seg selv uten å snakke om det, og uten å få den hjelpen de trenger. Har mobbingen gått for langt, anbefales det at man slutter og finner seg en annen jobb. Selv om dette er et drastisk skritt å ta, er det ofte den beste løsningen, sier Morten Birkeland Nielsen.


Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 30.04.04

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook