Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Migrene hos barn

- Kontakt lege hvis barnet ditt har så mye vondt i hodet at det er en plage i hverdagen. God behandling avhenger av en god diagnose. Skaff deg oversikt over utløsende faktorer og pass på at barnet unngår disse. Underrett barnehage og skole slik at forholdene kan legges til rette, sier barnelege Johan H. Hagelsteen.

Hvis minsten med jevne mellomrom blir blek, kaster opp og ser lidende ut, kan det skyldes migreneanfall. Migrene kan forekomme helt ned i spedbarnsalder. Men fordi små barn ikke kan forklare seg, er det vanskelig å stille en sikker diagnose før ved tre - fire års alder. Tre av hundre småbarn er plaget av migrene og forekomsten stiger opp mot puberteten. Anslagsvis mellom seks og ti prosent av alle femtenåringer har migrene. Mange (flest gutter) vokser den av seg igjen. Ifølge dr. Hagelsteen er en fjerdedel migrenefrie ved 25 års-alder og halvparten når de er 50 år.

- Er det noen forskjell på migrene hos barn og voksne?

- Ja, det er viktig å være klar over at barnemigrene på en del punkter skiller seg fra migrene hos voksne. Anfallene er vanligvis kortere, helt ned til en halv time og sjelden over åtte timer. Barn beskriver ofte smerten som jevnt trykkende. Bare en tredel har ensidig smerte og under halvparten har de klassisk bankende smertene. Anfallene kan debutere til alle døgnets tider og smerten har oftest en klar start og en klar avslutning. Mange barn har magesmerter i forbindelse med et migreneanfall. Hos enkelte kan magesmerter være eneste symptom på migrene. Søvn får nesten alltid anfallet til å gå over og mellom anfallene har barnet ingen symptomer.

- Hvor viktig er det å gå til lege?

- Et barn med migrene eller annen hodepine bør alltid utredes av lege. En god diagnose er en god behandling i seg selv. Det betyr mye for barn at hodepinen deres blir tatt på alvor og at de blir gitt en forklaring på smertene. Selv om de ikke alltid kan sette ord på spørsmålene, så tenker de mye på hvorfor de har vondt og mange engster seg. De vil vite hvorfor smertene kommer, om det er farlig, om det finnes behandling osv. Jo større kunnskap de har om hodepinen, desto mindre blir angsten og desto lettere blir det å leve med anfallene.

De fire fasene

Det klassiske migreneanfallet består av fire faser, men hos barn er de ikke så tydelige som hos voksne. Et anfall kan for eksempel ofte starte med akutt hodepine.

Innledningsfasen kan starte flere timer før smertene kommer. Barnet kan da være litt trett, føle et generelt ubehag og/eller ha en spesiell sultfølelse.

Aurafasen i begynnelsen på selve anfallet er ikke så tydelig i barnealder, men kan virke skremmende på dem som opplever den. Flimrende lysglimt, svimmelhet, stikking i en hånd eller arm og prikking i ansiktet er de vanligste symptomene. I sjeldne tilfeller oppstår midlertidige problemer med å snakke.

Hodepinefasen kommer brått med sterke smerter. Smertene kan være jevnt trykkende eller bankende bak det ene øyet eller i tinningen. Noen har diffuse smerter på begge sider, men sjelden i bakhodet. Barnet kan reagere på høye lyder og sterkt lys, og i noen tilfelle ledsages anfallet av kvalme og brekninger. Migreneanfallet gir også nedsatt matlyst. Typisk for barn med anfall er at de vil ligge i ro i et mørkt rom.

Etterfasen kan vare i noen timer. Diaré og hyppig vannlating i denne fasen betyr at kroppen vil kvitte seg med ekstra væske som ble holdt tilbake under anfallet.

I sjeldne tilfeller kan migrene gi halvsidige lammelser, talevansker og redusert bevissthet under og etter anfallet.

Vær litt detektiv

Behandlingen av migrene hos barn består i hovedsak av forebyggende tiltak for å redusere antall og styrke i anfallene.

- Noe av det viktigste er å bli kjent med faktorene som kan utløse anfall. Når barnet kan tolke signalene, er det lettere å unngå de farlige situasjonene. Foreldrene bør også ha oversikt slik at de ikke i ren uvitenhet fremprovoserer anfall. Her gjelder det at både barn og foreldre er litt detektiver og etter et anfall spør seg hva som fikk hodepinen til å komme. Jeg anbefaler også å føre en anfallsdagbok som fylles ut hver kveld på de dagene barnet har anfall. Boken bør inneholde opplysninger om antatt utløsende årsak, hvor lenge anfallet varer, hvordan hodepinen føles, hvor i hodet det gjør vondt, hvor sterke smertene er, om de blir sterkere ved aktivitet, om matlysten forsvinner og om det beste er å ligge i et mørkt stille værelse. En slik bok kan også gjøre det lettere å forklare legen hvordan anfallene arter seg.

Utløsende faktorer

Utløsende faktorer kan være forskjellige fra barn til barn og følsomheten kan variere fra anfall til anfall. Dette er de vanligste årsakene til anfall:

 

  • Stress eller anspenthet. Vær oppmerksom på at anfallet ofte kommer når barnet slapper av etter en belastning.
  • Mangel på søvn.
  • Uregelmessige måltider. Barn med migrene har behov for hyppige, regelmessige måltider.
  • Søtsaker, sitrusfrukter, krydder, sterke oster etc.
  • Sterkt lys eller høy lyd.
  • Flimmer fra TV.
  • Varme eller kulde.
  • Fysisk anstrengelse.

Regelmessighet

En regelmessig og fornuftig livsførsel med gode søvn- og spisevaner har ifølge dr. Hagelsteen mye å si.

- En solid frokost er viktig for å stabilisere blodsukkeret. Det bør ikke gå mer enn tre - fire timer mellom hvert måltid. Både søtsaker og annen mat kan utløse anfall. Enkle avspenningsøvelser kan være til god hjelp. Psykomotorisk fysioterapi har vist seg å gi svært gode resultater, særlig hos barn som har både migrene og spenningshodepine. Lærerne i barnehage og på skole bør alltid bli informert om barn som har migrene slik at forholdene kan legges til rette. For eksempel muligheten til å oppsøke et stille, mørkt rom når anfallet kommer. Uvitenhet gjør at migrenebarn ofte møter liten forståelse for sine plager. At de plutselig får et anfall og må gå hjem fra skolen mens de et par timer senere er like spreke, kan for eksempel lett oppfattes som skulk. Men at livet legges til retter på best mulig måte må for all del ikke føre til at migrenebarnet får unødvendige begrensninger i sin livsutfoldelse.

Medisiner

Anfallsbehandling med medisiner er nødvendig hvis barnet har sterke anfall som er til plage i hverdagen.

- Finnes det gode midler mot migrene som barn kan bruke?

- Ofte har reseptfrie smertestillende midler som paracetamol (Paracet) og acetylsalisylsyre (Dispril) god virkning ved milde til moderate anfall. Ikke-steroide betennelsesdempende midler som for eksempel Ibuprofen og andre har også vist seg å være effektive. Ergoteraminer kan gis til barn over ti år ved moderate til alvorlige anfall, men er ikke å anbefale på grunn av sine mange bivirkninger. De nyeste migrenemidlene som er basert på triptaner (Imigran, Zomig, Naramig og Maxalt) er ikke registrert for barn under 18 år, men forsøk har vist at de har god effekt også i barnealder.

Forebyggende behandling med daglig inntak av medisiner som skal forhindre anfall er sjelden nødvendig hos barn. Slike blir bare gitt hvis barnet enten har et betydelig sosialt handikap eller så mye som tre - fire anfall i måneden.

Spenningshodepine

Mange migrenebarn har i tillegg spenningshodepine. Avgrensningen mellom de to kan være vanskelig, men det er visse forskjeller. I motsetning til migrenens klare anfall, kommer spenningshodepinen ofte sigende utover dagen. Smertene er jevnt trykkende og kan føles som et bånd rundt hodet. Barn med spenningshodepine fortsetter ofte med sine aktiviteter, enten de leker eller er på skolen. Til tross for hodepinen har de lyst på mat. Å spise kan dessuten i mange tilfeller lindre smertene.

- Stress og psykisk spenning kan medvirke til spenningshodepine, men det betyr ikke nødvendigvis at barnet ditt er stresset og anspent. Rolige barn blir også rammet. Mulige ytre belastende årsaker hjemme, i barnehagen eller på skolen bør alltid avklares. Ofte skal det bare små endringer til før hodepinen forsvinner. I likhet med migrene fordrer spenningshodepine regelmessige måltider og nok søvn. Avspenning, bevisstgjøring og fysisk aktivitet kan også redusere plagene. Medisiner har liten virkning på spenningshodepine.

Intervjuer: Gerd Korbøl.

Publisert: 2000

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook