Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Migrene

Migrene er en form for hodepine som har fulgt menneskene gjennom alle tider, og som er beskrevet i ord og bilder fra tusenvis av år tilbake. Lider du av migrene er du i godt selskap. Både Leo Tolstoj, Sigmund Freud og Virginia Woolf hadde invalidiserende migrene. Men i motsetning til dem, kan du i dag få god medisinsk hjelp selv om det ikke finnes noe vidundermiddel som kan helbrede sykdommen.

Ordet migrene er en forvansking av "hemicrani" som betyr "halvt hode" og henspiller på at klassiske migreneanfall ofte opptrer på en side av hodet. Ordet er så gradvis blitt forandret til hemigrania, emigrania, migrania - og migrene.

Disposisjon for sykdommen er arvelig, og migrene er vanligere blant kvinner enn blant menn; nyere undersøkelser tyder på at så mange som 23 % av kvinner og 15 % av menn over 21 år har denne sykdommen i lettere eller alvorligere grad.

Også barn kan ha migrene, men symptomene arter seg gjerne annerledes enn hos voksne. En undersøkelse fra Finland tyder på at 2 - 3 % av alle 7-åringer kan ha migrene. Ved 14 års alder er hyppigheten øket til 10 %. I sjeldne tilfeller kan barn som ennå ikke har lært å snakke ha migreneanfall; de blir da gjerne irritable og døsige og får dårlig matlyst. 3 - 4 åringer kan ha kvalme, vondt i magen og brekninger, mens hodepinen vanligvis først kommer ved 5 - 8 års- alder. Det er grunn til å mistenke at barnet har migrene hvis det får gjentatte slike anfall og ellers er friskt - og særlig om det tilhører en "migrenefamilie".

Eldre kan også ha migrene, men sykdommen starter ikke etter 50 årsalder. De fleste som har vært plaget av migrene blir bedre når de blir eldre, men noen få blir verre, ofte med vedvarende hodepine uten klare anfall.

En migrenemotor i hjernen

- Ingen vet riktig hva migrene skyldes, men sykdommen synes å ha noe med forandringer i hjernens blodårer og nerver å gjøre. Det at blodårene i hjernen utvider seg under et anfall, synes å være en viktig årsak til migrene, sier professor Nils Erik Gilhus.

- Alle mulige slags ytre impulser kan lede til migrene hos disponerte personer. I det siste er man derfor begynt å tenke på at det i øvre del av hjernestammen kanskje finnes et senter eller en slags migrenemotor som mottar disse impulsene. Migrenemotoren sender så signaler til hjernens blodårer og nerver som i sin tur "skrur på" smerten.

Migrene kan utløses av en rekke stimuli som kroppslige og følelsesmessige påkjenninger, værforandringer, søvnproblemer, mat, drikke, medikamenter, for lavt blodsukker, lyd- og lysinntrykk osv. Anfallene kommer uregelmessig og kan arte seg litt forskjellig. Et klassisk migreneanfall begynner med at blodårene i bakhoderegionen, ofte nær synssenteret, trekker seg kraftig sammen. Synssenteret påvirkes og man kan få flimring for øynene (aura) og nedsatt synsfelt. Påvirkningen kan så spre seg som ringer i vannet; til språksenteret og gi taleforstyrrelse, og til det sensoriske senteret og gi kraftbortfall og besvimelse. Dette varer i noen minutter til en time. Noen ganger går disse forvarslene tilbake uten at det kommer noen hodepine, men oftest følger smerten etter en liten stund. Blodårene utvider seg og nervene rundt irriteres og sender signaler til hjernestammens smertesenter som ligger like i nærheten av kvalmesenteret, noe som kan utløse kvalme og oppkast. I begynnelsen er smertene bankende i takt med pulsen, og de sitter ofte på ene siden av hodet. I denne perioden orker de fleste ikke annet enn å ligge helt i ro, helst i et mørkt rom. Et anfall kan vare fra noen minutter opp til 72 timer, men strekker seg vanligvis over en dag fra morgen til kveld.

Til slutt trekker blodårene seg sammen igjen og anfallet går over. Noen føler seg helt utslitt etter et migreneanfall, mens andre synes at de får ekstra energi.

Dette kan du selv gjøre

Det finnes en del ting man selv kan gjøre for å forebygge migreneanfall. Et regelmessig liv med faste måltider, ikke for mye alkohol og tobakk, og at man forsøker å unngå mat, drikke, samt inntrykk og situasjoner som man vet kan fremkalle et migreneanfall, hjelper de fleste. Men om anfallene kommer mer enn en gang i uken, kan det være aktuelt med forebyggende behandling.

- Hvis man er så plaget at man trenger spesielle migrenemedisiner, bør man søke lege, sier Gilhus.

- De fleste synes dessuten at det er greitt å ha en diagnose.

Ofte er det rene detektivarbeidet både for lege og pasient å komme frem til en behandling som gir et best mulig liv for migrenepasienten. Legens viktigste oppgaver å lytte. Legen er eksperten på sykdommen, men pasienten er ekspert på seg selv.

- Har du et godt råd til migrenepasienter?

- Migrene kalles ofte de brutte løfters sykdom fordi anfallene kommer når man minst venter det, særlig når man har planlagt noe ekstra, og fører dermed ofte til at man må bryte avtaler. Mange har derfor dårlig samvittighet når de får et anfall. De føler det er deres egen skyld fordi de stresset, spiste feil mat, sto opp for sent eller gjorde noe annet galt, og de føler at de belaster familie, venner og kolleger med sykdommen sin. Skulle jeg komme med et råd måtte det bli: Ikke ha dårlig samvittighet for sykdommen din!

Symptombehandling og anfallshemmende behandling

Medisinsk behandling av migrene kan være nyttig selv om det verken finnes et vidundermiddel som helbreder sykdommen, eller et middel som virker på alle. Tidligere var der to typer migrenemedisiner, de som forebygget anfall, og de som dempet symptomer. Preparatene hadde betydelige bivirkninger. De måtte tas tidlig i anfallet, og mange pasienter trengte smertestillende medisiner i tillegg.

De mest effektive midlene ved migreneanfall er ulike triptaner; sumatriptan (Imigran), zolmitriptan (Zomig), rizatriptan (Maxalt), naratriptan (Naramig), eletriptan (Relpax) og almotriptan (Almogran). Medikamentene virker ved å trekke sammen utvidede blodårer i hjernen. De finnes som tabletter, smeltetabletter, nesespray, stikkpiller og som en spesiell sprøyte som det er lett å bruke. Bivirkningene er milde og nokså sjeldne. Studier viser at 70 - 80 % har bra virkning av disse midlene. Medikamentene anbefales ikke brukt til gravide, og med forsiktighet til eldre. Pasienter med tidligere hjertesykdom bør ikke bruke disse medikamentene. Ved akutte migreneanfall har mange pasienter stor nytte av kvalmedempende medikament i tillegg.

Pasienter med hyppige og sterke migreneanfall (flere enn 3 - 4 anfall per måned), bør i tillegg overveie behandling med forebyggende medisin for å redusere både anfall og omfanget av hvert enkelt anfall med minst 50 %. Hodepinedagbok som et effektmål, er nesten en forutsetning ved igangsetting av slik forebyggende behandling.

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

Publisert i 2004
Vurdert for oppdatering i 2011: Ingen endringer

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook