Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Slik mestres terrorfrykten

Professor Lars Weisæth intervjuet av Gudrun Vinsrygg

- Terrorhandlinger har til hensikt å skremme oss, men det er opp til deg selv hvor redd du skal bli. Selv om frykt er en normal reaksjon, behøver du ikke å bli værende i frykten. Ton ned dramatikken, skaff deg kunnskaper og lev som normalt. Dermed trosser du terroren og tar kontroll over situasjonen, sier professor Lars Weisæth, overlege ved Sanitetsstaben, Forsvarets Overkommando.

- Terror er angrep på demokratiske grunnverdier. Å kunne bevege seg fritt er et av kjennetegnene ved et demokratisk samfunn. Vi må ikke bli så redde for terrorhandlinger at vi slutter å reise, tvert imot bør vi trosse terroren og reise mer, råder professor Lars Weisæth.

- Etter 11. september kjenner mange seg utrygge og er redde for å fly…

- Nettopp derfor. Jo viktigere verdier som står på spill, desto mer stress og større risiko bør den enkelte være villig til å akseptere. Terrorhandlinger tar sikte på å skremme oss, men det er opp til deg selv hvor redd du skal bli.

Farer og trusler

Terror er ikke noe nytt. Gjennom hele vår historie har angrep på uskyldige og forsvarsløse vært brukt som skremsel. Det har vært bruk i mange ulike former, ofte sammen med propaganda slik Hitler brukte det under andre verdenskrig. IRA har brukt terrorangrep mot England og Iran brukte terrorangrep mot nøytrale handelsskip, også norske, i den første Golfkrigen.

Inntil terror ble etnisk, var det ikke viktig å drepe mange. For å skremme, var det viktig å drepe, men det var nok å drepe noen få, og på en slik måte at mange ble berørt og ikke kunne kjenne seg trygge. Begrensingen på hvor mange dagens terrorister kan ønske å drepe, synes ikke lenger å være der.

Anfallene mot World Trade Center i New York 11. september viste denne nye utviklingen, de rammet en stormakts fremste nasjonalsymboler, drepte mange mennesker - og kom fullstendig uventet og uten varsel. Hele verden var skrekkslagne vitner til direktesendingen på TV. Ringvirkningene var store, hele verdensøkonomien ble rystet.

De psykologiske virkningene er omfattende; frykteffekten av terrorhandlingene på transportnæring og turisme er betydelige. Det gjelder også vårt land, selv om vi ligger langt fra begivenhetenes sentrum. Også i Norge er mange redde for at terrorhandlinger skal finne sted. Vi er redde for konkrete farer som bombetrusler, flykapringer og flystyrt. Vi er redde for kjemiske og biologiske våpen, og vi er redde for trusler. Og - det er ikke bare terrorister i den vanlige betydningen av ordet som kan stelle i stand skrekkscenarier. I kjølvannet av alvorlige terrorhandlinger, kommer nesten alltid mentalt forstyrrede personer som liker å utnytte frykten og nervøsiteten som allerede er skapt. Miltbrannbakteriene som er spredt i USA har også norske motstykker. Hvitt pulver er blitt sendt i brev og strødd på offentlige plasser for å skremme folk til å tro at de inneholdt miltbrannsmitte.

- Jeg tror det er viktig å tone ned dramatikken, og holde samfunnshjulene i gang; terror er ikke det samme som krig, sier Lars Weisæth. Han mener vi har tradisjon for å ta ting med ro i vårt samfunn, det norske folk har høy terskel for hysteriske reaksjoner. - Vår følelse av risiko bør gjenspeile sannsynligheten for at slike hendelser kan inntreffe, og alvorlighetsgraden av konsekvensene hvis det skjer noe. Det er samfunnet som har ansvaret for informasjon og beredskap - og selv om vi aldri har noen garanti for at terrorhandlinger kan forhindres, har vestlige samfunn vist seg politisk å være meget motstandsdyktige mot terror. Det er de økonomiske følgene som har vært mest merkbare.

Frykt og sinne

- Hvordan reagerer vi på terrortrussel?

- Du har to utveier; å bli redd eller å bli sint.

Det er helt normalt å bli redd når en fare truer, men blir du værende i redselen, betyr det at du ser på deg selv som et hjelpeløst og handlingslammet offer. Og det er nettopp det som er terrorens mål; at vi skal bli redde og føle oss svake og bli ettergivende - at andre skal få viljen sin med oss.

Å bli sint er også normalt og dertil mer hensiktsmessig. Det er helbredelse i handling, sies det, og når du blir sint, innebærer det som regel handling - du gjør noe aktivt.
- Hva kjennetegner redselen?

- Hos personer som er overdrevent redde, er angsten uproduktiv; den lager symptomer i stedet for løsninger. Når du blir engstelig, endres også sansningen slik at du ser flere skremmende og skumle ting. Det er akkurat som når du er lei deg og tiltrekkes av, og oppfatter mer av, alt det triste som skjer rundt deg.

Vår frykt står vanligvis ikke i så sterk sammenheng med sannsynligheten for at en fare skal skje som vi gjerne tror. Stadig og frivillig utsetter vi oss for potensielle farer, for eksempel i trafikken. Og da er vi jo ikke særlig engstelige.

- Hvordan mestrer jeg redselen?

- Enhver må selv ta ansvar for å bearbeide følelsene sine og få dem inn på et mer positivt spor. Når det gjelder mestring av terrorfrykt, handler det om å forstå hva som skjer (at terror har til hensikt å skremme), å håndtere det (gjøre noe aktivt), og å finne en mening i det ved å akseptere en liten risikoøkning i tilværelsen fordi det dreier seg om å verne om viktige verdier. Forskning på moderne terror har bekreftet det Leo Eitinger og Aron Antonovski fant i sine studier av krigspåkjenninger: at begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet øket tåleevnen ganske mye når det gjaldt å unngå helseskader.

Mestringsstrategier

- Hva bør jeg tenke på for å føle meg tryggere?

- Du kan for eksempel påvirke deg selv ved å innprente "det kan skje her, men det skal gå bra med meg". Da muliggjør du en fornuftig beredskap, samtidig som du øker sannsynligheten for at du bevarer en indre trygghet.

- Er det ikke bedre å tenke at det ikke kan skje her?

- Nei, vi vet jo at muligheten alltid vil være til stede selv om den akkurat nå er svært liten. Fornekter du det, hindrer du fornuftige beredskapstiltak, og hvis det uventede likevel skjer, kan også sjokkreaksjonen bli unødig sterk.

- Hva mener du med "fornuftig beredskap"?

- Å skaffe seg kunnskaper, holde seg oppdatert, ta de forholdsregler som myndighetene til enhver tid anbefaler, og kanskje også skaffe seg et lite beredskapslager etter sivilforsvarets anbefalinger.

Lev som vanlig og ta den planlagte ferieturen som om ingen ting hadde hendt. På den måten bidrar du til at terroren ikke virker etter hensikten.

- Men det står så mye fælt i aviser og blader, og sendingene på TV er så skremmende…

- Ja, massemedia har vel bidradd til å piske opp stemningen, og tabloidaviser tjener ofte som "megafoner" for terrorister ved å utbasunere truslene deres. I tillegg forsterker de trusselbildet ved ensidig å fokusere på de alvorlige konsekvensene terrorhandlinger har, uten å ta nødvendig høyde for den begrensede sannsynlighet det er for at de skal finne sted her.
Ikke la deg skremme! Og - om nødvendig - la være å se på TV-nyheter eller leste avisnyheter før du går til sengs.

Ikke lett å være terrorist

Overlege Lars Weisæth tror vi kommer til å merke de psykologiske ettervirkningene av 11. september i lang tid. Og han tror også at de kan ha en positiv effekt.

- Ytre farer får mennesker til å søke sammen og ta bedre vare på hverandre, noe som øker den enkeltes motstandskraft betraktelig, sier han. - Når det gjelder håndtering, handler det om å stå sammen, være optimistisk og ha tillit til at man sammen kan takle de situasjoner som måtte oppstå.

- Det er kanskje ikke så lett å være terrorist heller?

- Nei, de har mange odds imot seg. For det første er det svært vanskelig for terrorister å planlegge og gjennomføre virkelig omfattende terrorhandlinger. Det krever betydelige ressurser i form av penger, kunnskaper, planlegging, nettverk osv. For det andre er det svært farlig, det er få terrorister i forhold til de store menneskemassene som finnes. For det tredje har terrorister vanligvis liten innsikt i hvor kort avstand det er mellom frykt og sinne hos dem de forsøker å skremme, det kan være lett å feilvurdere.

- Er det noe vi på nasjonalt plan kan gjøre for å minske terrorrisikoen?

- Ja, her er et eksempel. Norge har nettopp gitt en milliard kroner til vaksinasjon av verdens barn. Jeg mener at dette reduserer risikoen for at terrormetoder skal brukes mot vårt land. Når vi eksempelvis ikke kan anklages for passivt å la barn i den fattige del av verden dø av epidemier som kan forebygges, vil jeg tro at terrorpropaganda ikke så lett finner grobunn....

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook