Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Medikamentutløst hodepine

Professor Nils Erik Gilhus intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Er du plaget av migrene og bruker jevnlig og mye smertestillende tabletter? Opplever du at hvis du slutter med de smertestillende, blir hodepinen verre? Et slikt uføre kan du komme ut av om du kutter ut all bruk av smertestillende medisiner i 10 dager, for bare på den måten kan du ”nullstille” kroppen igjen.

Anslagsvis 10 prosent har en eller annen gang har hatt minst ett migreneanfall. De fleste som har migrene har sjelden anfall, men noen er svært plaget og bruker derfor jevnlig og mye smertestillende medisiner.

- Disse står i fare for å rammes av medikamentutløst hodepine, sier Nils Erik Gilhus, professor ved Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus.

- Er det mange som får denne hodepinetypen?

- Jeg har ikke tall på hvor mange som rammes. Vi er en spesialinstitusjon, og vi ser ukentlig pasienter som sliter med problemet.

- Hva med andre som bruker mye smertestillende medisiner, for eksempel personer med leddgikt eller de som lider av klasehodepine?

- Det gjelder spesielt den som har migrene. Leddgiktpasienter og personer med klasehodepine som bruker akkurat like mye av de samme preparatene, får aldri medikamentutløst hodepine.

Preparatsynderne

- Hvilke smertestillende medisiner handler det om?

- Først og fremst medikamenter som brukes ved migreneanfall. I første rekke er det de gamle ergotaminholdige preparatene som Anervan og Cafergot. De er nok på vei ut, men fremdeles er det en del migrenepasienter som bruker dem jevnlig.

- Hva med de nye medikamentene av triptanklassen, har de også slik virkning?

- Til å begynne med trodde man ikke at de hadde det. Men etter hvert har det vist seg at de har noe av denne tendensen de også, om enn i mye mindre grad enn de gamle. Pasienter med klasehodepine, som også bruker et triptan, får imidlertid ikke denne hodepinetypen.

- Kan andre smertestillende medisiner også utløse hodepine?

- Ja, hos migrenepasienter ser det ut til at plutselig stopp i bruken av alle smertestillende preparater kan utløse hodepine, det gjelder også vanlige smertestillende medisiner som Paracet og Paralgin forte.

Påvirker blodårene i hjernen

- Hvordan kan medisiner utløse hodepine?

- Både de gamle og de nye migrenemidlene virker sammentrekkende på blodårene, ikke minst på blodårene som ligger i hodet, men utenfor selve hjernen. Det er utvidelse av disse blodårene som er årsaken til et migreneanfall. Når man bruker ergotamintabletter nesten daglig, har man en permanent sammentrekning av disse blodårene. Og om man slutter med tablettene, utvider blodårene seg og blir stående og skrike etter medikamenter – noe som gir en migreneligende smerte. Slik er man lett inne i en ond sirkel som mange trenger hjelp for å komme ut av. Dette er det mest typiske og klareste eksempelet - som er på vei ut fordi man har fått bedre migrenemedisiner. Men altså ikke helt ute likevel, slik vi hadde håpet. Mekanismen med andre smertestillende midler kjenner vi ikke, men også her kommer hodepinen hos migrenepasienter – som en påminning om nytt påfyll.

- Er det en migreneligende hodepine?

- Ja, det er det.

- Blir det som en slags abstinens når man ikke får medisiner?

- Nei, ikke abstinens, for akkurat det har med sentralnervesystemet å gjøre. Prinspippet for kroppens tilvenning er helt forskjellig, men resultatet blir likt.

- Kan personer som misbruker smertestillende tabletter også få en slik hodepine?

- Nei, dette synes å være knyttet til migrenebehandling, og da kombinasjonen av migrene og høyt medikamentforbruk.

- Er det andre stoffer vi ofte utsettes for som kan utløse hodepine?

- Ja, det gjelder flere ting vi daglig kommer i kontakt med. Kaffe kan for eksempel lindre hodepine, men smertene kan komme sterkere tilbake når virkningen av kaffen forsvinner. Iskalde ting som iskrem eller det å suge på en isbit, kan irritere nerver og utløse hodepine. Tobakksrøyk, eksos, parfyme eller røyk fra en peis eller ovn som ikke trekker skikkelig kan gi hodepine.

Ta en tablettpause

For å unngå medikamentutløst hodepine, er det viktig å ikke ta mer smertestillende tabletter enn man virkelig trenger. Det er bedre å behandle skikkelig de dagene man har kraftige anfall enn å ta triptan eller andre smertestillende tabletter for hodepine i lavere doser hver eneste dag.

- Men hva kan gjøres om man er kommet inn i en vond sirkel?

- Er man kommet opp i et slikt uføre, er det bare en ting å gjøre, og det er å slutte helt med denne typen medikamenter i 14 dager, så lang tid trenger kroppen for å kvitte seg med stoffene tablettene inneholder. Da er man på en måte klarert, medikamentet er ute av kroppen, og både blodkar og resten av organismen er stilt inn på utgangspunktet igjen. Så lang tid tar det, og i de 2 ukene har man intens hodepine og er intenst plaget.

Slik får du hjelp

Du har sannsynligvis medikamentutløst hodepine hvis du har migrene og hodepine hver eller nesten hver dag, hvis du bruker smertestillende medikamenter hver eller nesten hver dag, og hvis du stadig må vedlikeholde eller øke dosen smertestillende for å få virkning. Søk lege hvis du ikke greier å slutte med tablettene på egen hånd! Når du har vært medisinfri i 2 uker, kan du bruke samme medikament igjen, men ikke for hyppig. Medisin som inneholder ertotamin er det særlig nøye med, den må aldri brukes ved mer enn ett hodepineanfall i uken. Noen får også hjelp av beroligende eller betennelsesdempende medisiner.

- Men kan man virkelig klare seg med mindre medisiner?

- Ja, undersøkelser har vist at når pasienter som var avhengige av smertestillende medisiner mot migrene vennet seg av med dem, ble de aller fleste bedre av hodepinen, og de oppnådde en bedre livskvalitet.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2006

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook