Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Magesmerter hos barn

Overlege Edda J. Olafsdottir intervjuet av Gunnvor Grønsdal.

- Barn med kroniske magesmerter er ofte flinke og pliktoppfyllende, mange er mer engstelige enn andre barn og har en tendens til å trekke seg tilbake, fremfor å stikke seg frem, opplyser Edda J. Olafsdottir, overlege ved Barneklinikken Haukeland Sykehus.

Edda J. Olafsdottir har publisert resultater av en undersøkelse, i forbindelse med sitt doktorgradsarbeid, omkring magesmerter hos barn. Undersøkelsen var et samarbeid mellom Barneklinikken og Medisinsk avdeling, Haukeland sykehus.

- Målet med undersøkelsen var å se om kroniske magesmerter hos barn er det samme som stressmage hos voksne, deretter å finne metoder som gjør oss bedre i stand til å diagnostisere på et tidlig stadium. Vi tok også for oss spedbarnskolikk og behandling med kiropraktikk, sier Olafsdottir.

Kolikk

- Definisjonen på kolikk er at barnet skal gråte tre timer pr. dag og minst tre dager i uken. Dette skal ha pågått de siste 3 ukene. Mange kolikkbarn gråter opptil 5 timer pr. dag. Det klassiske er barnet som gråter noen timer om kvelden, mens andre sprer gråteperiodene over hele døgnet. Det kolikkbarn har til felles, er at de alle er friske og har en fin vektøkning og utvikling. De fleste slutter å skrike en gang mellom 3 – 6 måneders-alder.

- Hva er årsaken til kolikk ?

- Det er ulike meninger om hva kolikk skyldes. Noen mener at det skyldes luft i tarmene, andre igjen mener det er en form for mental tilstand som gir seg utslag i gråt, der det kan virke som om barnet ”girer seg opp” med å gråte i timevis.

- Hjelper kiropraktikk på kolikk ?

- I vår studie kunne vi ikke finne resultater som tyder på at kiropraktikk kan kurere kolikk. Vi gjennomførte en blindet studie på 86 kolikkbarn, det vil si at ingen andre enn kiropraktoren og en sykepleier visste hvem som fikk kiropraktorbehandling, og hvem som ikke fikk slik behandling. På bakgrunn av dette kan vi si å ha gjennomført en undersøkelse av bra størrelse.

- Hva kan foreldre med kolikkbarn gjøre ?

- Det første er å fjerne kumelk. Når moren ammer skal hun fjerne alle former for produkter som inneholder kumelk fra sin diett. I de tilfeller hvor barnet får morsmelkstillegg som inneholder kumelkproteiner, må tillegget skiftes ut med et annet som ikke inneholder gjenkjennelige kumelkproteiner, eksempelvis Nutramigen. Dette må prøves ut over minimum en uke, for å se om noe bedring inntreffer. Om det å fjerne kumelkprodukter ikke hjelper, kan barnet få sukkervann som smertelindring. Kok opp vann og tilsett 1 spiseskje sukker pr. desiliter vann, som deretter avkjøles. Bruk 2 eller 5 ml. engangssprøyte og gi barnet et par ml av sukkervannet når det gråter. Dette påvirker ikke barnets inntak av annen føde, og kan gies med jevne mellomrom når barnet gråter.

- Hva med ulike typer bevegelse og lyd ?

- Noen barn slutter å gråte når de på en eller annen måte blir avledet. Dette kan være en biltur med jevn motordur og bevegelse. Noen hjelpes av duren fra en kjøkkenvifte eller en støvsuger.

Magesmerter hos større barn

- For at barnet skal kunne formidle at hun eller han har vondt i magen, kreves det at barnet har utviklet språk. Før barnet får språk oppleves kanskje barn med magesmerter som sutrete og utilpass.

- Når skal foreldre oppsøke lege ?

- Barn som stadig klager over magesmerter, og i de tilfeller hvor dette vedvarer over en tre måneders periode, bør ta barnet med til lege for å finne ut om det er sykdom som kan behandles, eller hva som er årsaken til magesmertene.

Ulike fordøyelsessykdommer hos barn

- Forstoppelse kan gi smerter ved avføring som er hard og kommer sjelden.Det er relativt sjelden en finner sykdommer i fordøyelsessystemet til barn, men det hender. Det kan være :

  • Cøliaki - hvete medfører toksisk reaksjon og betennelse i tarmen.
  • Kumelkintoleranse - barnet reagerer på kumelk.
  • Refluxsykdom – barnet er plaget med sure oppstøt, gulp og oppkast og det oppstår irritasjon i spiserøret. Barnet kan også ha magesmerter, natteuro eller spisevegring, uten særlig gulping.
  • Chrons sykdom - er en kronisk betennelse i tynn/tykktarm, men kan forekomme i hele fordøyelsessystemet fra munnhule til endetarm. Kan forekomme hos barn.
  • Ulcerøs Kolitt – er en kronisk, ofte blødende betennelse i deler av eller i hele tykktarmens og endetarmens slimhinne. Sykdommen forløper som regel med forskjellig alvorlighetsgrad. Opptrer som oftest i voksen alder, men i 5 % av tilfellene debuterer sykdommen før 10 års-alder.

- Hvilke undersøkelser må barnet gjennomgå ?

- Det blir i første omgang tatt blodprøver og avføringsprøver av barnet. Fører ikke dette frem kan det være nødvendig med ultralyd, gastroskopi eller coloskopi. Ved gastroskopi blir en slange ført ned i magesekken via munnen, mens ved coloskopi blir en slange ført opp i tarmen via endetarmen. Begge disse undersøkelsene foregår under full narkose, slik at barnet slipper smerter og ubehag. Bruk av ultralyd er skånsom og smertefri og velegnet til formålet som er å undersøke om det foreligger betennelse i tynn-og tykktarm.

Kroniske magesmerter

- I de aller fleste tilfellene finner vi ikke noen form for sykdom eller årsak til magesmertene. I den undersøkelsen vi foretok, tok vi for oss de barna hvor vi ikke kunne finne sykdom. Vi undersøkte med tanke på stressmage og fant overraskende ut at barn, på lik linje med voksne, har forandringer i magesekken etter inntak av mat som gir seg utslag i at øvre del av magesekken ikke utvider seg tilstrekkelig når maten kommer ned. Dermed raser maten raskt videre til nedre del av magesekken, noe som kan medføre smerter.

- Hvilke symptomer kan barnet ha ?

- Ubehag som følger med magesmerter kan variere litt, men når det er snakk om kroniske magesmerter kan barnet ha kvalme, ha oppkast, avføringsforandringer som diarè, og tap av matlyst. Hvis barnet har feber, blod i avføringen, vekttap eller nattlige smerter, tyder det på organisk sykdom ( sykdom som kan behandles ).

- Hva er årsaken til at barn har stressmage ?

- I vår undersøkelse fant vi at cirka halvparten ble mobbet på skolen. Dette viser viktigheten av å ha et godt skolemiljø, og et miljø som tar mobbing alvorlig. Flytting og skilsmisse er andre stressfaktorer. Noen av barna hadde også lærevansker som ikke hadde fått tilstrekkelig oppfølgning fra skolens side.

Barnets personlighet

- Om barnet blir stresset eller ikke, avhenger i stor grad av hvordan de mestrer hendelser i dagliglivet. I vår undersøkelse hadde disse barna økt forekomst av engstelse og depresjon. De var forsiktige personer, og trakk seg heller tilbake fremfor å være de som hev seg frempå. Det kan synes som om de er pliktoppfyllende og flinke barn. Lignende funn er også gjort i en studie om migrene hos barn. ( Psykolog Kari Troland, Bergen 1988 )

- Hva kan foreldre gjøre for å hjelpe barnet ?

- Barn med kroniske magesmerter som stressymptom kan hjelpes ved at de voksne rundt barnet lærer det en måte å mestre utløsende hendelser på. Her er det viktig å ikke presse barnet til å gjøre noe det absolutt ikke ønsker, men heller hjelpe det til å få et bedre selvbilde og veilede det i andre måter å gjøre ting på. Det beste er å samtale om hva barnet føler er vanskelig, og å hjelpe det til å se ulike metoder for lettere å kunne håndtere disse stressituasjonene. Ved nettopp å ta tid til samtale om hvordan barnet har det, og om noe føles vanskelig, kan man forebygge nye anfall med magesmerter. Det kan tenkes at tidlig handling kan forebygge noe av de mage/tarmlidelsene som voksne strever med. Dessverre er det slik at barn med magesmerter ofte får ulike typer plager med fordøyelsessystemet også i voksen alder. Noen ganger blir ting såpass plagsomme at både barn og foreldre trenger hjelp av en utenforstående. Det kan være en psykolog som kan veilede både barn og foreldre i hvordan de skal håndtere situasjoner som oppstår. Det er også viktig å være bevisst på at når barnet får magesmerter, skal ikke hun eller han belønnes i form av å ligge på sofaen og se på video, eller få servert godteri og brus. Dette kan fort bli en form for belønning, og kan danne et mønster som verken barnet eller foreldrene er tjent med.

Kost

- Vi vet at i de tilfeller hvor barn har et følsomt mage/tarmsystem med tendens til stressmage, er det veldig viktig å spise regelmessig. Ikke store og fete måltider, men passe store og sammensatte måltider, gjerne litt oftere enn det som er vanlig. Skolematen er et viktig måltid, og jeg skulle ønske at  det på alle skoler var en kantine hvor barna kunne velge ulike typer sunn mat. Og aller helst få varm mat på skolen.

- Er det noe mat som kan føre til magesmerter ?

- Noen reaksjoner på matvarer kan medføre magesmerter. Det vanligste er å reagerer på kumelk. Har foreldrene mistanke om at barnet har en intoleranse for kumelk, må alle produkter som inneholder dette fjernes fra barnets kost i 4 uker. Barnet kan også reagere på andre typer matvarer som egg, nøtter, fisk, hvete eller sitrusfrukter. De fleste som reagerer på disse matvarene er allergisk anlagt. Små barn reagerer hyppigere, men vokser det ofte av seg før skolealder. Foreldrene vil ofte merke at barnet i tillegg får utslett og andre symptomer som diarè eller kvalme. Det er ikke ønskelig at foreldre setter i gang med ulike typer dietter på egen hånd. Det er svært viktig at barn får i seg de næringsstoffene de trenger. Foreldre som ønsker å finne ut om barnet er allergisk, eller har en eller annen form for intoleranse for matvarer, bør kontakte lege eller helsesøster, slik at vedkommende kan følge opp og veilede. Det kan virke som om antall barn med magesmerter er økende. Jeg er opptatt av at forholdene for barn må tilrettelegges, på barnets premisser. Vi voksne rundt barnet må sørge for at barn får være barn, og at aktivitetsnivået er tilpasset barnets alder og utvikling. Vi må ta oss tid til å roe ned, snakke sammen og ivareta hverandre, avslutter overlege Edda J. Olafsdottir.

Oppdatert: 2007

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook