Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


"Lykkepiller" finnes ikke...

- Det finnes ikke noen pille som fortjener betegnelsen "lykkepille". Det navnet må snarest ryddes ut av språket, fastslår Helge Waal. Han er professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo.

De kom på markedet for noen år siden, en "ny generasjon" av antidepressive medisiner i behandlingen av depresjon og angst. Fagbetegnelsen er SSRI-preparater. Men i media og på folkemunne fikk de nye legemidlene raskt betegnelsen "lykkepiller". Psykiater Helge Waal er ikke i tvil om at disse medikamentene er verdifulle for en del pasienter. Men like sikker er han på at de for svært mange mennesker er helt unødvendige, og kan ha direkte negativ effekt.

Kosmetikk for humøret

Waal frykter at dette for mange kan bli en form for "kosmetikk for humøret".

- Betegnelsen "lykkepille" signaliserer at du skal bli friere og mer vellykket. Etter en enorm lansering av disse medisinene, kunne en få inntrykket av at dette var "en pille for alt som er ille". At de skulle hjelpe mot alt som er vondt og vanskelig, og gjøre alle til glade og "vellykkede" mennesker. Slik er det naturligvis ikke.

- Hvorfor protesterer du så heftig på betegnelsen "lykkepille"?

- "Lykkepille" er et medieskapt fenomen, men egentlig har ikke produsentene og markedsførerne av SSRI-preparatene protestert særlig sterkt. Jeg reagerer sterkt mot selve ordet lykkepille, piller som gir en opplevelse av lykke eller velvære finner vi bare blant rusmidlene. En lykkepille er derfor et narkotisk stoff. Det er mange som jakter på slike stoffer i dag.

- Hva er du mest redd for?

- Populærvitenskapelige magasiner og andre media, produsenter og fagfolk har presentert disse preparatene nærmest som en lettvint vei til lykke. Tristhet og depresjon skal ingen behøve å plages med. Markedsføringen har presentert det som enkelt og greit å ta en pille om dagen mot nær sagt alle slags plager.

Nytt livsmot

- Mange forteller at lykkepillene gav dem nytt livsmot og krefter tilbake. Er ikke det bra?

Jo, naturligvis. Og jeg er ikke i tvil om at SSRI-medisin utskrevet på en fornuftig og forsvarlig måte, kan hjelpe mange mennesker. Men jeg vil gjerne bidra til å få frem et mer realistisk bilde av hvordan disse medisinene virker og ikke virker. Forskningen er mye mer nyansert om disse medisinenes fortreffelighet, enn man på den måten kan få inntrykk av. Det som irriterer meg er markedsføring av påstander som ikke holder mål.

- Mener du at det i dag er et kraftig overforbruk av SSRI-preparater?

- Det er både for mye og for lite bruk av antidepressive midler. På den ene siden er det pasienter med alvorlige depresjoner og angst som ikke får den behandlingen de skal ha. På den annen side tygger stadig flere nordmenn piller uten å ha vesentlig nytte av det og iblant til fortrengsel for å gå løs på vanskene i livet. Vår oppgave som fagfolk er å sørge for at de syke som trenger hjelp får hjelp, og å forhindre at friske får piller som de ikke trenger.
Helge Waal er ikke i tvil om at mange mennesker som får resept og tar i bruk de nye depresjonsmedisinene, SSRI-midler, faktisk ikke er deprimerte, men mer preget av normalt nedstemthet og bekymring.

Det er dette psykiatri-professoren mener grenser mot "psykisk kosmetikk".
Depresjon og angst er en del av livet selv og gir signaler om at noe er galt. Ofte klarer vi å komme oss ovenpå ved egen og tidens hjelp, men ikke alltid. Når angsten eller depresjonen setter seg fast eller utvikler en egendynamikk, trenger vi støtte fra fagfolk.

Signaler om mistrivsel

- Hvorfor er du imot det du kaller psykisk kosmetikk, Helge Waal?

- Depresjon og angst er også signaler om mistrivsel. Angst, uro og det å bekymre seg har en viktig veiviser- og signalfunksjon i menneskelivet. Mange mennesker har en utilfredshet og en følelse av å være lite vellykkede. Ulike midler brukes i dag for å skape mer "vellykkede og attraktive mennesker". Friske mennesker som mistrives eller er misfornøyde med seg selv, "behandles med godt resultat". Faren er at SSRI-midlene gjør det for lett å ty til en en pille for "å tilpasse seg". Betegnelsen "lykkepille" signaliserer at du skal bli friere og mer vellykket. Dette grenser til psykisk kosmetikk. Det er ikke nok å være slank og rynkefri. Omtalen disse preparatene har fått, særlig i USA, gjør at det skapes misforståelser og uheldige forventninger.

Waal peker på at det de senere år har skjedd en kulturforandring i forhold til det å "forbedre" menneskekroppen: For eksempel ved å pynte på leppene eller brystene for å gjøre dem fyldigere og "penere".

- Det foregår mange former for kosmetisk kirurgi i Norge i dag, og vi beveger oss i en slik retning også når det gjelder folks følelsesliv. Jeg er redd for en utvikling i retning av det vi har sett i USA: At vi skal ha det bra, ellers bør vi ta en pille, en ferie eller gå ut og kjøpe oss noe nytt. Vi må skille mellom nedforhet som et tegn på mistrivsel, og nedforhet som har fått sin egen tyngdekraft og som derfor bør behandles. Både angst og depresjon hører med i et biologisk og menneskelig fullverdig liv.
Waal vedgår at det kan være vanskelig å skille mellom nedforhet som tegn på alminnelig mistrivsel og nedforhet, og angst og depresjon som krever faglig behandling. Særlig når det gjelder depresjoner er grensen mellom sykelig nedforhet og mer alminnelig mistrivsel ofte vanskelig å trekke. Ved skolering av allmennleger og større oppmerksomhet blant helsepersonell ellers, er det likevel ikke umulig. Sykelig nedforhet har oftest sine særlige kjennetegn.

Tyr for raskt til piller

- Hvor raskt bør man ty til piller mot depresjon?

- Det er umulig å gi noe generelt svar. De fleste er litt nedfor av og til. Hver fjerde nordmann har vanskelige perioder. Faren er at vi leger blir for raske med reseptblokka.

Psykiatri-professoren mener at en lege aldri skal kunne skrive ut et SSRI-medikament, før han eller hun har undersøkt hvor dyp depresjonen er.

- Alminnelig nedforhet skal ikke behandles med medisiner, og mange tilstander kan behandles vellykket uten medisinbruk. Spørsmålet er hvor sterke symptomer pasienten har for eksempel når det gjelder tunge tanker og angst, søvnplager, apetitt, konsentrasjonsproblemer og eventuelle selvmordstanker. Ut fra svarene kan legen få et inntrykk av om det dreier seg om en mild, moderat eller alvorlig depresjon.

Legens oppgave å si nei

- Er leger kunnskapsrike og bevisste nok på dette området?

- Etter min mening er en del leger altfor slepphendte med å skrive ut resepter. Mange mennesker som har lest og hørt om den såkalte "lykkepillen" kommer naturligvis til legen og ber om å få slik medisin - som de er blitt fortalt vil hjelpe mot deres plager. Men i mange tilfeller er det da legens oppgave å si nei!

Helge Waal mener det er helt avgjørende at legen og pasienten inngår et grundig samarbeid, eventuelt med SSRI-medisinene som ett virkemiddel blant flere. En bør heller ikke ukritisk la pillene være den eneste behandlingen ved angst og depresjon. Målrettet samtaleterapi og støtte skal være en selvfølge når man får behandling med antidepressiva.

- Er det ikke ofte lettere for legen å skrive ut en resept på SSRI-preparater i stedet for å gå inn i lange samtaler og eventuelt terapi med pasienten?

- Jo, naturligvis. Tidsfaktoren spiller inn her. Legevirksomheten skal lønne seg. Derfor blir det mest kortvarige legebesøk, dessverre. De fleste legger opp arbeidet slik at det gir høy inntjening, men det er ofte stort behov for fagfolk som tar seg tid til å sette seg ned og snakke med folk om hva som førte til tristheten og hva som kan gjøres med denne. Ganske mange av disse utfordringene løses best ved samtale og terapi, ikke med medisiner. Dersom man har fagfolk eller kloke medmennesker som det går an å snakke fornuftig med, løses problemene seg ofte over tid. Og da får man en positiv tilleggseffekt: Læring.

- Skjer det egentlig noen skade om ikke pasienten får samtalebehanding i tillegg til SSRI?

- Behandlingen kan bli dårligere enn den ellers ville vært. Dessuten styrkes pillekulturen. SSRI kan være et hjelpemiddel ved en lang rekke lidelser. Men dersom SSRI-medisin skal brukes mot mange plager med lav terskel for hvor alvorlig plagene skal være, vil det koste mange penger. Fra dagens SSRI-forbruk på rundt en halv milliard kroner, kan prislappen fort bli tre-fire milliarder. Behandlingen blir dessuten til liten nytte hvis man ikke griper fatt i årsakene til plagene. Gjentatte depresjoner kan oppstå fordi pasienten ikke har fått løst sine grunnleggende problemer.

Lemfeldig omgang

- Det viktigste i behandlingen av depresjon er en omhyggelig oppfølging av pasienten, og at pasienten behandles i et helhetsperspektiv. Etter mitt skjønn er SSRI markedsført som at det er nok å gi pasienten en pille, og at oppfølging er unødvendig. Jeg har sett flere eksempler på at pasienter har fått SSRI og er bedt om å komme tilbake etter seks måneder. Jeg ser også tendens til at leger nesten presser pasienten til å prøve pillene i to til tre måneder. Om ikke den første pillen virker, vil man bytte til et nyere middel og se om det virker. Noen bruker disse nye antidepressiva gjennom mange år, iblant livet ut.

- Ser du ikke noe positivt ved de nyere SSRI-midlene?

- Bivirkningene er annerledes, og det er derfor noe lettere å få pasienter til å bruke SSRI mot milde og moderate depresjoner. SSRI har nok vært et større framskritt for dem som lider av angst enn for dem som rammes av depresjon. Serotonin er et signalstoff i sentralnervesystemet med mange ulike typer virkninger, deriblant å øke evnen til å regulere og kontrollere impulser og reaksjoner. Dette gjør at midlene kan være velegnet når en arbeider for å få kontroll over angstreaksjonen. SSRI fjerner ikke angstreaksjonene i seg selv, men demper utslagene slik at det blir lettere å ta kontrollen. De er dessuten ikke så giftige i store doser slik at det er vanskeligere å ta sitt liv med dem.

- Man kan altså spare liv ved at mennesker som tidligere brukte andre antidepressiva går over til SSRI-medisin og da kan leve bedre med bivirkningene i stedet for å ta sitt eget liv?

- Den påstanden kjøper jeg ikke uten videre. Alle antidepressive preparater er effektive når det foreligger en alvorlig depresjon, men ingen er gode nok dersom pasienten ikke får en god og tett oppfølging. Det er denne kombinasjonen som er viktig. Det ser ikke ut til at selvmordsfrekvensen er lavere i områder hvor foreskrivingen av SSRI øker.

Ikke uten bivirkninger

Helge Waal vet at pasienter i enkelte tilfeller har fått vite at SSRI-medisinene ikke har bivirkninger. Han kjenner også til eksempler på at leger ikke tror på pasientenes beskrivelse av bivirkninger.

- Hva slags bivirkninger har disse medisinene?

- Det viktigste er kvalme, hodepine, uvelhet og seksuelle vansker. Men andre er sjeldnere og opptrer kanskje bare hos de som er sårbare. Langtidsvirkningene og de sjeldne virkningene er derfor ikke fullt ut kjent. De nye antidepressiva har vunnet innpass blant annet fordi de har andre bivirkninger enn de gamle medisinene, og fordi det sies at SSRI-medisinene er mindre plagsomme. Men man undervurderer at det er reelle bivirkninger også med SSRI. Det er opplagt at massebruk av et medikament med så inngripende virkning får uheldige virkninger hos et ukjent, men stort antall mennesker. En kan også få interaksjoner med andre medikamenter som kan føre til komplikasjoner og endret virkning.

- Men det kan da ikke være tvil om at den nye generasjonen antidepressiva er bedre og mer virkningsfulle enn "de gamle"?

- De nye SSRI-preparatene utretter ikke noe annet enn kjente medikamenter har gjort i flere tiår. Ingen studier viser at SSRI er mer effektive mot depresjon enn de midlene vi hadde fra før. Noen undersøkelser dokumenterer tvert imot at ved alvorlige depresjon har de nyere antidepressiva dårligere virkning enn andre medisiner. Men i forhold til noen pasientgrupper unngår man en del faremomenter, blant annet hjerte- og rytmeforstyrrelser som andre antidepressiva kan gi, svarer psykiater Helge Waal.

Han er også skeptisk til at pasienter som får depresjon nummer to eller tre, skal behandles med medikamenter.

- Biologien kan selvsagt være en viktig årsak til at depresjonen kommer tilbake. I slike tilfeller kan det være riktig å anbefale langvarig bruk. Men gjentatte depresjoner kan også oppstå fordi pasienten ikke har fått løst sine grunnleggende problemer

Intervjuer: Jan Arild Holbek

Oppdatert: 2003

Vurdert for ny oppdatering i 2009 – ingen endringer

Relaterte intervjuer/artikler:


 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook