Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Lederskap og helse

Professor dr. med. Atle Roness intervjuet av Gudrun Vinsrygg

En leder skal ta vare både på seg selv og sine medarbeidere, sørge for helse, trivsel og selvrealisering på arbeidsplassen, og forhindre utbrenthet. Faglig dyktighet og god produksjon er derfor ikke nok. En god leder må også ha evne til å se og lytte til sine medarbeidere, til å oppmuntre og begeistre, og hun/han må ha visjoner, samarbeidsevne og beslutningsevne. Lederrollen er krevende, derfor trenger lederen også sine kilder hvor hun/han kan hente krefter og inspirasjon.

- En leder får stor innvirkning på sine medarbeidere både på godt og vondt, sier Atle Roness – selv leder gjennom en årrekke både som administrerende overlege ved Modum bads Nervesanatorium og som professor og overlege ved Psykiatrisk Klinikk, Haukeland sykehus. - Å være leder i dag er ganske tøft fordi forventningene både til lederen og til arbeidsstedet er så store. På den ene siden må lederen ta vare på seg selv så hun/han ikke blir utbrent eller utslitt, på den andre siden skal vedkommende ta vare på arbeidstakerne. God ledelse er kanskje den beste vaksinasjon mot utbrenthet. Det snakkes mye om arbeidsmiljøet for tiden. Vi har fått en arbeidsmiljølov som ganske sterkt understreker at arbeidet ikke skal skape sykdom hos de ansatte - verken fysisk eller psykisk. Arbeidsstedet er en plass hvor vi tilbringer en stor del av livet, et sted hvor vi kan få brukt oss selv. Den enkelte arbeidstaker har naturligvis sine forpliktelser, men lederen har et helt spesielt ansvar for arbeidsmiljøet – noe som også understrekes i arbeidsmiljøloven.

- Hva betyr dette for lederrollen?

- Det er ikke nok at dagens leder er en god fagperson, vedkommende skal også sørge for, og ta ansvar for, at arbeidsplassen blir et godt sted å fungere slik at det beste i den enkelte får komme frem. Personlige egenskaper betyr derfor til og med mer enn fagkunnskapene. Også på sykehus er det slik at den som skal være administrerende overlege (avdelingsoverlege) ikke nødvendigvis skal være den faglig dyktigste, vedkommende må være både en god fagperson og ha de personlige egenskapene som skal til. Dette er helt nødvendig for å skape et godt klima slik at alle arbeidstakerne kan dra lasset sammen.

- Det høres vanskelig ut…

- Ja, det er ikke lett å få til. Det er umulig å ikke frustrere sine medarbeidere iblant, man kan ikke gi alle det de ber om, en leder må finne seg i å leve med at folk blir sinte på henne/ham – uten å ta igjen og mobbe sine medarbeidere fordi en selv får negative reaksjoner.

- Du skriver i boka di Utbrent? ( Universitetsforlaget 1995) at ”på en arbeidsplass må det finnes et forum hvor det kan bli mulighet for såkalt debriefing hvis det har skjedd noe dramatisk.…. Det viktigste er å skape et klima hvor det blir mulig å få blåse ut eller tømme seg.” Gjelder dette lederen også?

- Lederen må nok være atskillig mer forsiktig enn de andre. Selvsagt må hun/han være ekte og være seg selv, og det betyr naturligvis også at hun/han kan blir sint og reagere, men det er lite klokt å bruke arbeidsstedet eller medarbeiderne for å få ut sine frustrasjoner og sine følelser. En leder er og skal være en modell og et forbilde. Om man avreagerer til enhver tid med aggresjon og lar sitt svingende humør smitte over til medarbeiderne, blir man ikke en god leder.

Gode lederegenskaper

- Hvilke positive og helsebringende egenskaper bør en god leder ha?

- Skulle vi sette opp en liste over alle de gode egenskapene det er ønskelig at en leder har, ville vi raskt oppdage at ingen har alle de kvalitetene.

- Men hvilke er de viktigste?

- Noen av de viktigste er at hun/han er i stand til å se sine medarbeidere, være interessert i og oppmerksom på sine medmennesker, være glad i mennesker, ha evne til å lytte – og ha evnen til å skape et godt klima omkring seg. Lederen må også være i stand til å samarbeide og ta beslutninger, og hun/han må være gruppeorientert og ikke autoritær i sitt lederskap. Samtidig bør lederen ha den følsomheten som skal til for å se når tiden er moden for å ta en beslutning - og når man skal vente. Hun/han må ha evne til å kunne oppmuntre, begeistres og begeistre, ha evne til visjoner – og til å være så forutseende at hun/han overskuer konsekvenser av de vedtak som gjøres. Det er ingen som kan alt på en gang, derfor er det viktig at en leder kjenner til sine sterke sider, men også at hun/han er oppmerksom på de svake, de man ikke er god på. Det kvalifiserer nemlig for å sørge for at i den gruppen som lederen må operere sammen med, finnes personer som har de kvalitetene som en selv ikke har. Har man for eksempel ikke evne til visjoner, må en annen i ledergruppen ha syn for det.

- Hva blir da de helsefarlige lederegenskapene?

- Det blir det motsatte, manglende evne til varme og innlevelse, til å se og lytte. Den leder som krenker, overkjører og tråkker på sine medarbeidere, er en dårlig leder. Den mest ekstreme er maktmennesket eller det vi tidligere kalte psykopaten.

Kilder til inspirasjon

- Hvor skal lederen få dekket sine egne behov?

- Hun/han må sørge for å ha et annet sted enn arbeidsstedet hvor følelsene kan få utløp, og hvor hun/han får emosjonell næring og bekreftelse på seg selv.

I likhet med andre, trenger ledere et sosialt nettverk, fortrinnsvis familie og venner. Særlig en ektefelle eller samlivspartner som gir nærhet og den selvbekreftelsen en behøver, tror jeg er med å gi den tryggheten og modenheten man trenger i en ledersituasjon.

- Men blir det ikke lett spenninger mellom jobb og familie for en leder fordi hun/han bruker mye tid og krefter på jobben og sitt engasjement der? Ofte blir det vel problemer på hjemmebane fordi samliv og familieliv også krever ganske mye investering for å lykkes?

- Ja, har man problemer både på jobben og på hjemmebane, blir det tøft å være leder. Det er derfor hjemmelivet er en slik viktig oase. Det å være leder betyr ofte å leve i en spenningssituasjon, da er det viktig å få det til på hjemmebane for da har man nye mer å stå imot med på jobben hvis der er spenninger og konflikter som lederen må leve med og forsøke å bidra til å løse.

- Hvilke andre ”kilder” enn familie og venner kan du nevne?

- Mange ledere har god erfaring med deltakelse i ledergrupper. Her kan man få opplæring og veiledning, og i grupper med andre ledere kan man diskutere problemer som oppstår. Interesser og hobbyer utenom arbeidet er også viktig. Jobben må ikke bli hele livet.

Når svakhet blir styrke

- Kan en leder vise sine svakheter?

- Ja, å våge å vise svakhet mener jeg er en stor styrke.

Da Kjell Magne Bondevik møtte veggen, ble det stor diskusjon omkring ham og lederproblematikken. Atle Roness var en av de aktive i dette ordskiftet. Det var flere som mente at Bondevik ikke kunne være statsminister når han lot seg sykemelde av psykiske problemer. Han gikk jo til og med ut i media og sa det slik det var. At han hadde møtt veggen og fått søvnproblemer og hadde mistet gnisten.

- Det at han stod åpent frem gjorde et sterkt inntrykk, og noen dømte ham nord og ned, sier Atle Roness. - Jeg husker at jeg da sa offentlig at hans oppførsel var veldig forbilledlig. For hva slags ledere er det egentlig vi ønsker oss i dag? Vil vi ha ledere som aldri viser følelser eller avslører svakheter. Altså knallharde, autoritære sjefer. Eller ønsker vi ledere som våger å være menneskelige? Det er naturligvis det siste vi trenger. Jeg husker jeg sa den gangen at jeg trodde at han ville komme tilbake og at han ville vokse på dette, og det tror jeg også han har gjort. Jeg mener at en leder må være menneskelig, og jeg synes Kjell Magne Bondevik er en fin leder og et fint forbilde. Det har betydd mye for mennesker som har slitt med psykiske lidelser at han våget å stå frem. Der er sikkert andre som i hans posisjon har opplevd det samme, men som har fått satt influensa eller en annen somatisk sykdomsbetegnelse på sykemeldingen…

Atle Roness har sammen med Stig Berge Mathiesen redigert boka "I klem eller balanse. Om arbeid, stress og familieliv" som nylig er utkommet på Fagbokforlaget.

Oppdatert: 2007

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook