Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Når far eller mor er i fengsel

Barnevernpedagog og familieterapeut Nina Morseth Lauritzen intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Hver år opplever 6000 - 9000 barn at far eller mor kommer i fengsel. Dette er en usynlig gruppe barn som selv er helt uskyldige, men straffes som følge av fengslingen og den vanskelige livssituasjonen familien ofte havner i. Mange barn får ikke en gang vite om fengslingen, men gis i stedet andre forklaringer på fars eller mors fravær.

- Når far eller mor kommer i fengsel, opplever barnet ofte dette som en krise. Da er det viktig at du som voksen vet hvordan du best kommer barnet i møte, sier barnevernpedagog og familieterapeut Nina Morseth Lauritzen i Foreningen for Fangers Pårørende (FFP) i Oslo. Siden oppstarten i 1992 har de ansatte hatt kontakt med pårørende, fengslede foreldre, ansatte i fengsler/kriminalomsorgen og hjelpeapparatet. - Fangers barn er ingen ensartet gruppe. Omstendighetene rundt fengslingen, barnets alder, utviklingsnivå og tilknytningen til den fengslede kan variere mye. Opplevelsen av det å være barn til en innsatt kan derfor være svært forskjellig. Derfor finnes det heller ikke noe fasitsvar på hvordan situasjonen skal håndteres.

Det vanskeligste spørsmålet

- For mange er noe av det vanskeligste å avgjøre om man skal fortelle at far eller mor er i fengsel. Mange foreldre ønsker å beskytte barnet sitt ved ikke å si noe. Bakgrunnen er gjerne redsel for at kunnskap om fengslingen vil skade barnet. Barnets gjenværende omsorgsperson kan selv vite lite om hva som har skjedd og hva som vil skje med den fengslede. Dette gjør det også vanskelig å gi en forklaring til barnet.

- Hvis man ikke forteller at far eller mor er i fengsel, hva sier man da?

- Fraværet blir ofte forklart med arbeid eller langvarige utenlandsreiser. Noen velger å si at forelderen jobber i fengselet og gir slik barnet mulighet for å komme på besøk til den fengslede forelderen.

- Hva bør man fortelle barnet?

- Vår erfaring er at åpenhet overfor barnet oftest er både riktig og viktig, og at det trenger en forklaring på fraværet. Barn forstår ofte at noe er galt og har mange spørsmål og tanker om det. FFP ser at ulempene ved ikke å fortelle oftest overstiger problemene ved å fortelle. Det er allikevel lett å forstå at det er svært vanskelig for mange foreldre å finne ut av hva som er best. Vi anbefaler foreldre å ta kontakt med FFP for å få kjennskap til andres erfaringer ut fra de valgene de har tatt i liknende situasjoner.

- Hvorfor er åpenhet så viktig?

- Barn kan bekymre seg og bli utrygge når foreldre eller andre som står dem nær er borte og de får en forklaring som de ikke får til å stemme.  Åpenhet forteller barnet at det er lov å snakke om det som er vanskelig. Fantasien er ofte verre enn virkeligheten; det å kunne spørre om det man lurer på, vil kunne bremse fantasien. Åpenhet og sannhet skaper trygghet som både kan bidra til en fellesskapsfølelse og gi styrke i møte med omgivelsene. Noen barn legger sammen to pluss to og finner ut om fengslingen av seg selv. Når barnet vet at det kan stole på menneskene rundt seg, er det også et bedre utgangspunkt for å takle hverdagen uten den personen som for en tid vil være borte. Det er bedre at barnet får vite om fengslingen fra sine nærmeste enn at det får høre det fra andre eller gjennom media. Åpenhet gir også barnet mulighet til å benytte seg av hjelpeapparatet og gir en langt større mulighet for å treffe den innsatte.  

- Hva skjer om barnet ikke får vite om fengslingen?

- Barn kan bekymre seg og bli utrygge når foreldre eller andre som står dem nær er borte og de får en forklaring som de ikke får til å stemme. Mulighetene for samvær med en den innsatte forelderen blir vanskeligere. Samtidig fratas barnet også muligheten til å bearbeide tapet det opplever, og man fratar det muligheten til å få profesjonell hjelp hvis det er nødvendig.

Om man velger å ikke fortelle

- Det finnes vel situasjoner der åpenhet overfor barnet ikke alltid er det beste?

- Det er barnets nærmeste omsorgspersoner som må vurdere hva som er det beste for barnet og velge hva de vil fortelle eller ikke fortelle. Barnets alder, lengden på dommen og hvor nært barnet står den som er i fengsel, vil være faktorer av betydning. Men uansett må barnet få en forklaring på fraværet slik at det ikke tror at det selv er skyld i det, eller tror at det er glemt av den fraværende forelderen. Og selv om man starter med en hvit løgn, er det aldri for sent å inkludere barnet i det som faktisk har skjedd. Mange ser at det går langt bedre å fortelle barnet sannheten enn de hadde fryktet, og at det å få sannheten på bordet oppleves som en stor lettelse for alle.

- Noen velger vel også å fortelle barnet sannheten, men ber barnet ikke fortelle det til andre. Er det lurt?

- Det å pålegge barnet å holde på en slik hemmelighet, kan oppleves som en stor byrde for barnet. Hvis det opplever at fengslingen er noe man ikke snakker om, kan det føle mer skam over situasjonen. Hvis barnet får fortelle sannheten, slipper det å måtte lyve og finne på forklaringer. Da slipper det å være redd for å avsløre sannheten. Men igjen, det er vanskelig å finne den perfekte løsningen, og det er viktig å huske at de fleste velger det de gjør for å beskytte barnet og familien.

”Det er ikke din skyld”

Barn tror gjerne at problemer rundt dem skyldes dem selv. Når de får en forklaring på det som skjer, er det mindre sannsynlig at de vil påta seg skyld. Derfor er det viktig å si til barnet at det ikke er skyld i det som har skjedd.

- Bør man fortelle hva som har hendt – eller tone ned den fengslede forelderens skyld og ansvar?

- Noen gjør det siste, og legger skylden på politi, fengsel, rettsapparatet eller tilfeldige omstendigheter. Dette kan rokke ved barnets bilde av rettferdighet. Samtidig kan det gi barnet angst for at det å bli satt i fengsel kan skje hvem som helst og når som helst uten spesiell grunn. Det er viktig at barnet får et så realistisk bilde av situasjonen som mulig, men sannheten må fortelles på en måte barnet forstår – og kan leve med. Man behøver ikke å gå i detaljer, men det som fortelles skal være sant og forståelig og fortalt på en slik måte at barnet får en logisk sammenheng i det som skjer. Det er viktig at barn får svar på sine spørsmål; er barnet modent nok til å stille spørsmålet er det også modent nok til å få vite svaret. Barn er ofte flinkere enn voksne til å akseptere virkeligheten, når de bare får den skikkelig forklart. Det er fint hvis man hjelper barnet til å se skillet mellom person og handling. Det er lov å være glad i den fengslede forelderen selv om han har gjort noe galt. Dette kan gi barnet mulighet for å dele sine tanker med andre nære personer og til å opprettholde bilder av de positive egenskapene hos den som er fengslet.

- Hvilke rammer bør man ha om en slik samtale?

- Ro og trygghet. Når man forteller det kan det være fornuftig å ha med andre voksne personer barnet har tillit til. De kan være en god støtte for barnet også senere. Det er ofte en god løsning dersom forelderen som soner eller snart skal inn til soning selv kan fortelle.

Spørsmål og reaksjoner fra omgivelsene

- Det er knyttet mye skyld og skam til det å ha et familiemedlem i fengsel. Også av den grunn er det viktig å fortelle barnet sannheten og forberede det på spørsmål og negative holdninger det kan møte fra omgivelsene. Hvis barnet opplever at fengslingen er noe man ikke snakker om, kan det føle mer skam over situasjonen. Det kan være lurt at barnet lærer seg et svar utenat som det kan bruke når det får spørsmål. Det gir trygghet å vite at man har et svar å gi.

- Bør barnehagepersonell og skole informeres?

- Det kan være godt for barnet å vite at noen vet, og barnehagepersonell og lærere er ofte flinke til å følge opp barn i vanskelig livssituasjoner. Også med tanke på mobbing er det bra med informerte og trygge voksne rundt barnet. Det er også viktig å benytte seg av nettverk som familie, naboer eller nære venner som barnet er trygg på og kan snakke med. Mange opplever å få mer støtte fra omgivelsene enn de hadde ventet.

Barnets reaksjoner

- Hva er barns vanligste psykiske og fysiske reaksjoner på at far eller mor kommer i fengsel?

- For barnet kan fengslingen bety tap av en viktig omsorgsperson, og at det må venne seg til et nytt familiemønster. Ofte vil det føle tomhet og savn og reagere med sorg og lengsel. Gråt, sinne eller raseri rettet mot omgivelsene eller en selv er heller ikke uvanlig. Sorgen kan også gi seg utslag i avvisning – rettet mot den som er i fengsel eller mot den gjenværende omsorgspersonen. Men selv om barnet ikke synes å reagere på det som har skjedd, kan det likevel ha mange vonde og vanskelige følelser. Noen av disse kommer først i ettertid. Barn kan også reagere med å bli syke. En undersøkelse gjort av FFP om pårørendes helse og livskvalitet (2007), viste at barna hadde fått ulike reaksjoner etter fengslingen. I alt 30 % av alle barna i undersøkelsen hadde fått dårligere helse som en følge av fengslingen. Blant barna som hadde mor eller far i fengsel hadde 44 % fått dårligere helse. Dette gjelder alle barna, både de som har fått vite om fengslingen, og de som ikke har fått vite. Nær 70 % av barna var preget av at de var triste og lei seg. Flere hadde hode- og nakkesmerter, søvnproblemer, redusert matlyst og magesmerter. Mange viste også atferdsendringer som er typiske for barn i krisesituasjoner. Noen ble stille og innesluttet, andre lett oppspilte eller aggressive og havnet lett i konflikter. Dette er reaksjoner som kan skape vansker for barna både sosialt og i forhold til skole og læring. Det kan være ulike grunner til at barnet får atferdsendringer eller reaksjoner. De kan ha opplevd traumatiske ting i forbindelse med lovbrudd eller fengsling. Barnet kan også reagere på grunn av at de får så lite kontakt med den fengslede, de kan ha mange spørsmål de ikke får svar på, eller de kan være bekymret for den som sitter i fengsel. Det at barnet ikke har nok informasjon om det som skjer kan gi utrygghet. Barnets reaksjoner kan også handle om at den gjenværende omsorgspersonen sliter i sin situasjon som pårørende og derfor ikke alltid klarer å møte barnets behov. Det er selvfølgelig ikke slik at alle barn som opplever at et familiemedlem begår et lovbrudd og fengsles, får helse- eller atferdsmessige reaksjoner. Det er likevel viktig å være klar over at også barn kan reagere på situasjonen og at det kan være en sammenheng mellom helsemessige endringer hos barnet og den situasjonen det er i som pårørende.

- Hvordan skal jeg som forelder forholde meg til barnets reaksjoner?

- Reaksjoner som savn, avvisning eller sinne er sunne følelser som bør få komme frem. De er vesentlige for at barnet skal få bearbeide sorgen det opplever. Det er viktig å være klar over at barn som endrer oppførsel ved å bli avvisende og trekke seg tilbake, også viser naturlige reaksjoner på at de har problemer. Gi barnet støtte og bekreftelse uansett hva det uttrykker. Vis at det er elsket og at du bryr deg om hvordan barnet har det. Det er viktig å lytte, være oppmerksom og la barnet få stille spørsmål. Svar på det barnet faktisk spør om.

Besøk i fengselet

Barn har lovbestemt rett til kontakt med den fengslede forelderen, og slik kontakt kan opprettholdes via besøk i fengselet, permisjon, telefon og brev. Innsatte med barn kan også søke om utvidede kontaktmuligheter. Type lovbrudd, alvorlighetsgrad, dommens lengde og geografisk tilhørighet er med å bestemme hvor den innsatte skal sone – og type fengsel og sikkerhetsnivå har betydning for kontaktmuligheten.

- Men tåler barn å oppleve kontrollen i fengslene, de høye murene og de låste dørene?

- Ikke alle fengsler har tilfredsstillende besøksforhold for barn. Derfor er det lurt å ta kontakt med fengselet i forkant og spørre hvordan besøksforholdene er tilrettelagt for barn, slik at man er forberedt. FFPs erfaring generelt er at belastningene for barnet ved å ikke besøke er langt større enn det å komme besøk i fengsel. Ettersom høye murer, uniformer og smellende stålporter kan virke ukjent og skremmende, er det av stor betydning at barnet er godt informert om hva som møter det i fengselet før første besøk. Det er viktigere for opplevelsen av besøket hvordan man blir møtt av betjentene i fengselet, og hvordan det er lagt til rette for barnebesøk på besøksavdelingen, enn de fysiske rammene ellers. Noen fengsler har utarbeidet egne informasjonsbrosjyrer for besøkende, enkelte har også brosjyrer for barn. FFP har skrevet historien ”Lisa besøker pappa i fengsel” og ”Informasjonshefte om barn som har mor eller far i fengsel”. Disse brosjyrene er nyttige i forberedelsen til besøket.

- Hvordan reagerer barnet følelsesmessig på å møte far eller mor i kort tid – for så å måtte skilles fra ham/henne igjen?

- Det er naturlig at dette setter følelser i sving hos barnet. Noen vil kunne oppleve dramatiske avskjeder – noe som er tegn på tilknytning og kjærlighet. Følelsene er oftest sunne selv om de er dramatiske. Barn kan ha mange forestillinger om hvordan far eller mor har det i fengselet. Noen fengsler tillater at barnet får bli med til cellen der far eller mor bor. Dette er nyttig for at barnet skal få et så realistisk bilde av situasjonen som mulig. Den som er innsatt kan innenfor visse rammer ringe ut fra fengsler med høyt sikkerhetsnivå. I fengsler med lavere sikkerhetsnivå er det ikke begrensing på ukentlig ringetid – og som regel kan også pårørende ringe inn. De kan også som hovedregel motta – og sende – post. Og de har rett til ulike typer av permisjoner. Erfaring tyder på at kontakten i soningstiden for de aller fleste barn er helt nødvendig for å holde forholdet mellom barnet og den fengslede ved like. Men for at barnet og den fengslede ikke skal bli fremmede for hverandre, er det nødvendig med kontinuerlig kontakt. De investeringene som gjøres i relasjonen mellom barn og innsatt under fengselsoppholdet, gir ikke bare uttelling under selve oppholdet, men er av stor betydning for forholdet mellom forelder og barn etter løslatelsen.

Her får du vite mer

Foreningen for Fangers Pårørende (FFP) har som sin viktigste oppgave å gi informasjon, støtte og råd til pårørende. Du kan ringe 22 11 41 30. Du kan også delta i forskjellige tilbud for pårørende. FFP Ung har tilbud og møtested for barn og ungdom. Se www.ffp.no

Publisert: 2005 
Endret: 2010  

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook