Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hodepine...

- Hodepine kan være en sann plage, men den er sjelden farlig. Likevel bør du alltid gå til lege når årsaken til hodepinen er ukjent. For uten en diagnose kan du ikke få rett behandling, sier professor David Russel ved nevrologisk avdeling på Rikshospitalet.

De fleste mennesker har en eller annen gang opplevd det: smerter som dunker i tinningen, presser over pannen, iler opp gjennom nakken eller ligger som et tungt lokk over issen. Hodepine er vår mest utbredte plage. Noen ganger er hodepinen en sykdom i seg selv, andre ganger er den et varsel om at noe er galt et eller annet sted i kroppen. Får du vondt i hodet etter dager med mye arbeid, lite søvn og uregelmessige måltider, er det kroppen som sier fra at nå trenger du hvile. Søvn og hvile er også alt som skal til for at hodepinen forsvinner. Verre er det når smertene blir en del av livet. Enkelte kan bli invalidisert av sin hodepine. En sjelden gang kan hodepinen også være et varsel om alvorlig, livstruende sykdom.

Av alle hodepineformer er spenningshodepine mest utbredt; de fleste har en eller annen gang opplevd det trykkende presset på hodet i perioder med ekstra store bekymringer. Deretter følger migrene. Mellom 10 og 15 prosent av alle nordmenn er mer eller mindre plaget av migrene. To av tre er kvinner og disposisjonen er arvelig. En god nummer tre og sterkt økende i hyppighet er den hodepinen som skyldes overdrevet bruk av tabletter. Disse tre formene omfatter 90 prosent av all hodepine.

Spenningshodepine

Smertene er dumpe og vedvarende og kjennes som om du har et strammende bånd rundt hele hodet. De kommer ofte langsomt og snikende utover dagen og varer vanligvis helt til kvelden, men kan også bli sittende i dager, uker eller måneder i ett strekk. Økt spenning i de små musklene i panne og nakke er ofte forklaringen. Stress, søvnmangel, ensidig og trettende arbeid samt uheldige arbeidsstillinger kan være utløsende årsaker. Har du ikke stramme muskler kan forklaringen være at hjernen din feiltolker normale signaler fra muskler, sener og ledd som smertefulle. Spenningshodepine kan også oppstå etter ytre slag eller traume (sterk psykisk påkjenning). I så fall forsvinner den gjerne i løpet av noen uker, men også den kan bli kronisk.

Vedvarende spenningshodepine bør alltid undersøkes av lege slik at årsaken kan bli klarlagt. Ikke minst fordi den kan forveksles med smerter som følger synsfeil, grønn stær, bihulebetennelse, tanninfeksjoner og sykdommer i øret.

Ved spenningshodepine skal du være forsiktig med å bruke for mye medikamenter, da regelmessig bruk kan forsterke hodepinen eller gjøre den kronisk. Fysikalsk behandling er som regel den mest effektive behandlingsformen. Det er viktig at du lærer deg de avslappende øvelsene slik at du kan gjøre dem hjemme neste gang du får vondt. Antidepressive midler som også virker mot smerter kan i enkelte tilfeller brukes som forebyggende når tilstanden er kronisk. Om legen foreslår antidepressiva betyr det altså ikke at han tror du har en depresjon.

Anfallshodepine

Migrene er en anfallslidelse. Anfallene kan komme fra et par ganger i året til flere ganger i måneden. Noen kan i perioder ha flere anfall i uken. Et migreneanfall har flere faser. Hver femte migrenepasient opplever en såkalt aurafase 10 – 20 minutter før selve smertene starter. Synsforstyrrelser i form av lysglimt, sikk-sakk linjer, lysende felt og bortfall av deler av synsfeltet er vanligst. Prikking, nummenhet, nedsatt kraft og taleforstyrrelser kan også forekomme. En del føler seg deprimert, døsig eller oppstemt dagen før anfallet. Å våkne med migrene er vanlig. Anfallet kan vare fra fire til 72 timer. Smertene tiltar gjerne de første timene og sitter som regel på den ene siden av hodet, men skifter ofte side til neste anfall. Kvalme og lysømfintlighet følger gjerne med. Etter at anfallet er over, føler mange seg trette, slappe og irritable. Har du hodepine hver dag, betyr det at du i tillegg til migrene også har fått spennings- eller tablettindusert hodepine.

Det finnes også andre og mer sjeldne former for anfallshodepine. Hortons hodepine, også kalt cluster hodepine, er den mest smertefulle. Å få stilt riktig diagnose er svært viktig for å få rett behandling og kontroll over de voldsomme smertene.

Behandling av migrene

Migreneanfall kan utløses av en rekke faktorer, men ved å ta visse forbehold i hverdagen kan de fleste få rimelig god kontroll over sin migrene. Kunnskap om hva som kan utløse anfall er nødvendig. Når det gjelder barn bør både foreldre og skole kjenne til hva barnet reagerer på og vite hvordan de skal forholde seg når anfallet kommer.

De vanligste utløsende faktorer er:

  • stress, både fysisk og psykisk.
  • enkelte matvarer (rødvin, sjokolade, skarpe oster, sitrusfrukter, skalldyr og stekt mat).
  • for lite søvn. Iblant kan for mye søvn virke på samme måten.
  • menstruasjon, p-piller og østrogen.
  • sterkt lys, sterke lukter og traumer.

En fast døgnrytme med regelmessige måltider og nok søvn er av stor betydning, ikke minst for barn. Paradoksalt nok får mange hodepine når de etter en stressende arbeidsuke endelig kan slappe av og sove litt ekstra i helgen. Andre ting som kan hjelpe er forsiktig massasje av pannemusklene, å presse fingrene mot den pulserende åren i tinningen, kalde eller varme omslag, meditasjon og yoga.

Smertestillende midler er ofte nødvendig ved anfall. For noen kan reseptfrie midler som Paracetamol eller acetylsalisylsyre være tilstrekkelig. Andre må ha sterkere midler som er utviklet spesielt for migrene. Forebyggende behandling kan komme på tale for dem som har hyppige anfall. Målet med slik behandling er å redusere både hyppighet og smerter, men den brukes relativt sjelden fordi den har en del bivirkninger. Enkelte er mer plaget av kvalme og oppkast enn smerter og trenger medisiner rettet mot disse plagene. Legen din kan hjelpe deg med å finne frem til de legemidler som passer best for deg.

Tabletter kan gi hodepine

At folk får hodepine av tablettene de tar fordi de har vondt i hodet, er et stadig økende problem. Sporadisk bruk av smertestillende midler er ikke farlig, men jevn og regelmessig bruk kan gjøre vondt verre. Dette gjelder alle typer smertestillende midler. Over tid mister medisinen sin virkning slik at du stadig må ta større doser for å få effekt. Det er lett å komme inn i en ond sirkel der flere tabletter gir mere smerte som igjen må dempes med flere tabletter.

Veien ut kan være vanskelig og krever betydelig egenmotivasjon. Det eneste som hjelper er en gradvis nedtrapping over et par uker, en prosess som kan være både ubehagelig og smertefull. Abstinensfasen omfatter økt hodepine, kvalme, rastløshet og søvnproblemer. Innleggelse på sykehus i abstinenstiden kan i enkelte tilfeller bli nødvendig. Greier du å kvitte deg med tablettene, vil din hodepine etter hvert falle tilbake til sitt opprinnelige mønster. I heldigste fall er årsaken til hodepinen som fikk deg til å starte med tabletter, i mellomtiden blitt borte og du blir helt kvitt plagene.

Til og med sex………

Det finnes mange former for hodepine. Generelt kan vi skille mellom primære hodepineformer (migrene og spenningshodepine) og sekundære lidelser der smertene er et symptom på andre sykdommer og plager. Disse kan være alt fra hjernesvulst, grønn stær og høyt blodtrykk til mer hverdagslige ubehag som tretthet, betennelser, forkjølelse og influensa. At for høyt inntak av alkohol kan gi hodepine er velkjent, men at soyasaus og røkt kjøtt inneholder stoffer som kan ha samme virkning hos mottakelige personer, er det sikkert ikke så mange som vet. Til og med sex kan gi hodepine, endatil to typer. Den vanligste skyldes stramme nakkemuskler og melder seg ettersom opphisselsen stiger. Den kan forebygges med en bevisst avslapning av disse musklene. Den andre typen er mer alvorlig og henger sammen med stigningen i blodtrykket som skjer i orgasmeøyeblikket. Alle som får sterk hodepine under eller etter et samleie bør snakke med legen sin.

De farlige varslene

Generelt gjelder regelen at du selv kan kurere forbigående hodepine der årsaken er kjent. Men er du usikker på hva grunnen kan være, bør du alltid få en undersøkelse hos legen. Hjerneslag, hjernesvulst og hjernehinnebetennelse er eksempler på alvorlige og livstruende sykdommer som har hodepine som symptom. Gå alltid til lege øyeblikkelig hvis smerten har noen av disse formene:

  • kommer plutselig, er intens og av en type du aldri har hatt før
  • er gradvis økende
  • følges av feber
  • det oppstår nedsatt følelse eller lammelser
  • oppstår for første gang etter at du har fylt 50 år
  • migrene som alltid opptrer på samme side av hodet


Publisert: 1999
Vurdert for oppdatering 2009: Ingen endringer

Intervjuer: Gerd Korbøl

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook