Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hjernetrim...

Stadig flere har blitt oppmerksom på betydningen av å holde kroppen i form gjennom fysisk aktivitet. Vi kan tydelig kjenne hvordan trening og bruk av bestemte muskelgrupper hjelper til å oppøve styrke og spenstighet. l riktige doser og avpasset den enkelte er trim godt for kroppen på mange vis. Når det gjelder mental trening og stimulering fortoner det seg kanskje litt vanskeligere å se direkte sammenhenger. Selv om hjernetrim er blitt et populært slagord, er det ikke så enkelt å forestille seg hvordan dette konkret foregår. På samme måte som ved fysisk trim ligger det i kortene at en må ville bruke seg selv og at en ikke uten videre er tjent med å velge letteste utvei. Hvordan skal så hjernetrim praktiseres? Hvem er det viktig for og hvilke øvelser er best?

Det er kanskje typisk at vi mest snakker om hjernetrim i forhold til mennesker som på en eller annen måte er satt utenfor sin vante funksjon i arbeids- eller samfunnsliv. Det gjelder f.eks. etter sykdom, ved pensjonering osv. l slike situasjoner fordres en ekstra anstrengelse fra individet for at ferdighetene ikke skal forfalle, men også vi andre kan kanskje ha godt av å tenke over hvordan vi bruker oss selv og vår tankekraft; hvor variert eller ensidig materiale vi lar hjernen få arbeide med.

Når voksne folk setter seg på skolebenken for å lære et nytt fag, opplever de ofte at det går tregt til å begynne med. Det er slitsomt å sette seg inn i nye tankebaner. Studieteknikk går nettopp ut på å lære seg ferdigheter for best mulig å kunne tilegne seg et stoff. Mange som kanskje i begynnelsen er fortvilelsen nær og kanskje trekker den slutning at de er blitt for gamle til å lære noe nytt, erfarer etter hvert at det går lettere, at stoffet sitter og at prøve jevnt og trutt og tappert - det er tingen.

Trening er stikkordet. Dette gjelder både når en skal utvikle nye måter å bruke hodet på og når en skal finne tilbake til gamle ferdigheter. For eldre er det særlig viktig å bruke tid på innlæring og trening. At ting kan ta lengre tid enn før betyr imidlertid ikke at resultatet behøver å bli dårligere. Når man eksperimentelt måler eldres evne til å huske, har det også vist seg at de klarer det bedre hvis de får trene seg på en tilsvarende oppgave på forhånd heller enn å stupe rett inn i det.

Dette forteller oss noe viktig om å opprettholde ferdigheter og ikke slurve med å la dem forfalle selv om vi kanskje ikke til enhver tid opplever at vi har like mye bruk for dem. Men det viser også betydningen av ikke å bli motløs selv om en må ta i et ekstra tak og ha noen tunge treningsøkter før en kommer i siget. Eldre på språkkurs, datakurs osv. gjør gamle "visdomsord" om at man ikke kan lære gamle hunder nye kunster til skamme.

Hva skal en så gjøre for å holde hjernen i form?

Også på dette området er det sammenheng mellom kropp og sinn. Fysisk aktivitet har vist seg å ha gunstig innvirkning på tankevirksomheten. Flere undersøkelser viser bedring i mål på reaksjonstid, intelligens og hukommelse målt like etter trim. Dette kan skyldes en bedring av blodgjennomstrømningen til hjernen og også ha sammenheng med våkenhet og økt mot på oppgaven. Å følge instruksjon og utføre ulike øvelser kan også gi fin trening i konsentrasjon og oppmerksomhet. På den måten kan kroppslig aktivitet også sees som en form for hjernetrim.

l tillegg til en generell stimulering av tankevirksomheten må vi spørre om hvilke funksjoner og ferdigheter vi vil holde ved like og trene opp gjennom hjernetrim.

Tankevirksomheten kan forenklet deles inn i hvordan vi registrerer og oppfatter inntrykk, hvordan vi bearbeider og vurderer dem og hvordan vi lagrer og tar frem igjen (husker) det vi har lært og opplevd.

Løsning av kryssordoppgaver er et typisk eksempel på at en prøver å løse et problem ved å tenke kreativt og bruke tidligere kunnskaper. Andre finner større utfordringer i å lese kriminalromaner og danne seg egne teorier om "skurken" og det videre hendelsesforløp. Atter andre fordyper seg i faglitteratur eller aktuell samfunnsdebatt eller tenker ut løsninger på praktiske problemer.

Felles for disse oppgavene er at vi må registrere og merke oss alle de opplysninger vi får og må bearbeide og vurdere disse ut fra tidligere erfaring og kunnskap. Vi må også huske det vi har kommet frem til og sette det opp mot ny informasjon, eventuelt ta frem det vi vet i diskusjoner med andre og ha et aktivt forhold til det.

Undersøkelser viser at eldre generelt takler problemsituasjoner hvor trening og erfaring er en fordel, like godt som eller bedre enn unge, men at de ofte vil prestere dårligere når problemene nødvendiggjør tenkning i uvante baner. Selv om gamle vaner og tankebaner kan være gode og ha, kan det derfor være på sin plass å rykke seg ut av dem av og til og prøve noe nytt - en annen tilnærmingsmåte. Annerledes stiller det seg ved sterk glemsomhet og utvikling av aldersdemens. Da er det om å gjøre å opprettholde vaner og trene seg i bestemte måter å gjøre ting på, for på den måten å holde seg fast i virkeligheten.

Inntrykk er drivstoff for hjernen

Med hjernetrim tenker vi kanskje først og fremst på å trene opp vurdering og evne til problemløsning og hukommelse. Selve registreringen er også viktig. Vi kan bli likegyldige mht. å legge merke til det som er rundt oss. Det er en fare for at mange inntrykk går oss hus forbi.

Stopp! Se deg om. Se på fargene, lyset og tingene rundt deg. Hører du noe - lyden av trafikk, mennesker, musikk - eller hører du stillheten? Stopp opp slik noen ganger midt i rutinehandlinger og bruk sansene. Se f.eks. på vannstrålen fra krana neste gang du skal lage kaffe. Kjenn med fingeren på det kalde vannet. Hør lyden før vannet koker opp. Se boblene. Lukt ned i posen. Se på kaffen når du heller den opp. Lukk gjerne øynene og smak på hver slurk. På denne måten får du med enkle midler en aldri så liten hverdagsbekreftelse på at du er et opplevende menneske som fanger opp og bearbeider inntrykk. Slik kan vi lage en opplevelsesfest ut av enkle hverdagssituasjoner! Det er også spennende å lære seg til å oppfatte nyanser på et område en tidligere har hatt unyansert og mangelfull kunnskap. Det kan gjelde alt fra kunst, arkitektur til psykologi, politikk, fotball og natur.

Eksperimenter med frarøvelse av sanseinntrykk (sensorisk deprivasjon) har vist at ellers normale og friske mennesker kan bli forvirret og engstelig, dersom de over lengre tid ikke får ytre inntrykk å arbeide med og blir helt overlatt til sitt eget indre liv. Da blir det vanskelig å samle trådene, man kan bli forvirret med hensyn til tid og sted, utvikle mistenksomhet og kan begynne å hallusinere. Kanskje er dette en måte å kompensere for mangelen på inntrykk utenfra. Disse forsøkene kan være ekstra nødvendige å ha i betraktning overfor eldre som lever svært isolert og i miljøer som gir liten stimulans. De som har svekket syn/hørsel, kan være særlig utsatt for en slik stimulusmangel og trenge ekstra innsats utenfra.

Høytlesning f.eks. kan være viktig for svaksynte, gjerne i en gruppesammenheng med mulighet til diskusjon. l tillegg til hjelpemidler må belysning, lyder etc. legges på et nivå som gjør at inntrykk i størst mulig grad når inn. Det er også drevet grupper blant eldre med spesiell vekt på sansestimulering, der de virkelig får bruke sansene, ta, føle og lukte på krydder, matsorter og ulike gjenstander.

Andre mennesker kan by på utfordringer

Vi trenger å få bekreftet og korrigert vår forståelse gjennom inntrykk utenfra og kontakt med andre. Samtale og erfaringsutveksling er også en viktig form for hjernetrim. Ved å forsøke å forstå et annet menneskes synspunkter skjerpes årvåkenheten og forståelsen av mangfold. Vel å merke hvis begge parter satser på å dele opplevelser, inntrykk og vurderinger heller enn å utveksle fraser eller bare hører hva de selv sier. Ved at de lever isolert eller ikke blir tatt alvorlig kan likevel mange henvises til sin egen - en gang for alle - vedtatte forståelse. Dette kan skape fastlåste oppfatninger og danne grunnlag for stengsler mot nye inntrykk eller passivitet og resignasjon fordi det blir så lite spenst og spenning i tilværelsen.

På samme måte som det er viktig å få bekreftelse på at gammel erfaring kan være verdt å satse på, er det derfor også viktig at eldre lærer å forstå nye strømninger i samfunnslivet, ikke lukker til for andre måter å forstå og løse problemer på. Som en 75-åring sa: Den beste hjernetrimmen får jeg i forhold til barnebarna - alle spørsmålene fra 5-åringen, den nye matematikken for 3-klassingen og ikke minst tenåringenes forslag til hvordan alt burde gjøres annerledes.

Diskusjonsgrupper, studiesirkler osv. er andre eksempler på at hjernetrimmen foregår i et nært samspill med andre mennesker. Andre trekker frem spesielle hobbyer og det å følge med i nyere ting som skjer gjennom aviser og media. Den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien byr på utfordringer og muligheter.

Hva er din drivkraft?

Som for fysisk trim blir det ved hjernetrim viktig å finne en form som passer for en selv slik at det blir lystbetont heller enn et pliktløp. Valgmulighet blir derfor sentralt. Mens én koser seg med kryssordoppgaven, synes andre det er formålsløst og kjedelig. Noen snakker oppglødd om de ulike trekk i et bridgespill, mens en motvillig makker stønner og ser lengtende mot bokhylla eller ut gjennom vinduet etter andre impulser.

Handling er nært knyttet til hensikt. En handler for å nå et mål, gjøre noe som det er noe vits i. Noen søker ny kunnskap mest for å tilfredsstille egen nysgjerrighet og vitebegjær, mens andre synes det hele blir mye mer meningsfullt når de kan bruke det de har lært i diskusjoner med andre eller bringe det videre til nye generasjoner.

Særlig etter sykdom og funksjonssvikt blir det viktig at helsepersonell og familie bidrar til å lete med lys og lykte etter noe som fenger, og at en kan se klarest mulig sammenheng mellom mål og midler.

Nyttig og morsomt, men ingen garanti

Inntrykk blir som drivstoff for hjernen. Understimulering kan skape forvirring som kan forveksles med aldersdemens. Mental stimulering kan derfor også sees som en vesentlig faktor når det gjelder å forebygge unødvendig forfall. Samtidig må en noen ganger innse at sykdom og reduserte krefter setter grenser....

Tekst: Psykolog Reidun Ingebretsen

Oppdatert: 2003

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook