Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hjerneslag og psykiske forandringer

- Vi har ca. 300 nye tilfeller av hjerneslag pr. 100 000 innbyggere årlig i Norge. De fleste som rammes er kommet opp i årene, men også 20-åringer finnes blant hjerneslag-pasientene. Menn er noe mer utsatt enn kvinner, sier overlege Per Egil Østen, Sunnaas sykehus.

- Hva menes med "hjerneslag"? Hvordan oppstår det?

- Når det oppstår en skade i hjernen som følge av at en blodåre i hjernen er gått tett eller en åre sprekker slik at det oppstår en blødning, er det snakk om hjerneslag. 20 % av tilfellene er hjerneblødninger. Resten dreier seg om blodpropp. Da tettes blodårene av en levret blodklump – en trombe som det heter på "doktor-språket". Hjernens blodårer kan forkalkes og gradvis bli trangere. Blodet kan levre seg i trange deler av blodårer med forkalkninger langs åreveggen. Det dannes en blodpropp og blodstrømmen kan stoppe opp. Denne type hjerneslag kan også oppstå når det dannes en liten blodpropp et annet sted i kroppen. F.eks. i hjertet eller i blodårene på halsen. Hvis proppen løsner, føres den med blodstrømmen og kan sette seg fast i en av hjernens blodårer. Dette kalles emboli. Selve hjerneskaden oppstår når celler ikke blir tilført blod lenger. Da dør de. Skadens omfang avhenger av hvor i hjernen skaden oppstår og hvor stor del som skades.

- Jeg har hørt at det går an å rammes av hjerneslag uten å merke noe særlig...

- Symptomene varierer fra pasient til pasient – alt avhengig av skadens størrelse og lokalisering. Noen merker bare en svak prikking i huden eller en lett matthet. Andre mister bevisstheten. Noen dør. I begynnelsen av sykdomsforløpet vil de fleste få symptomer som skyldes en påvirkning av hele hjernen. Disse kalles generelle symptomer og er gjerne forbigående. Det kan dreie seg om bevissthetsforstyrrelser – i verste fall bevisstløshet - tretthet, hodepine, kvalme, brekninger, forvirringstilstander osv. En annen type symptomer kalles lokale symptomer. Disse vil være forskjellige fra pasient til pasient – alt avhengig av hvor skaden er i hjernen. Legg merke til at den ene hjernehalvdelen styrer motsatt kroppshalvdel. Det betyr at et slag som rammer venstre hjernehalvdel, gir symptomer i høyre kroppshalvdel. Og omvendt. Dessuten styres mange funksjoner fra spesielle områder i hjernen. Hvis slaget eksempelvis rammer den del av hjernen som styrer språkfunksjonen, kan resultatet bli språkforstyrrelse - afasi som det heter på fagspråket. Pasienten kan da få problemer med å snakke – og/eller forstå andres tale. Også evnen til å lese, skrive og regne kan bli sterkt redusert. Andre områder i hjernen styrer evnen til å bevege kroppsdeler. Derfor kan et hjerneslag føre til problemer med å bruke muskulatur i f.eks. ansikt, svelg, tunge, armer og bein. Mange får lammelser i den ene kroppshalvdelen. Både lammelser og andre funksjonsforstyrrelser vil vanligvis bedres den første tiden etter slaget. I rehabiliteringsfasen trener pasienten for å redusere funksjonsforstyrrelsene og for å lære seg å utnytte intakte funksjoner. Pasienten må ofte lære seg nye teknikker for å klare dagliglivets gjøremål. Det kan være nødvendig å benytte hjelpemidler for å gjennomføre enkelte aktiviteter. Noen pasienter vil ha behov for personhjelp i forbindelse med enkelte aktiviteter også etter rehabiliteringsperioden.

- Siden slaget rammer deler av hjernen, kan det vel forårsake forandringer av psykisk art...

- Ja. Men det er viktig å være klar over at det bare er enkelte psykologiske funksjoner som

endres. Ikke hele personligheten. Hvilke funksjoner det dreier seg om, avhenger av hvor i hjernen slaget rammer. Derfor vil de mentale forandringene variere fra pasient til pasient. Slike følger av hjerneslaget er ofte vanskeligere for pasient og pårørende å forholde seg til enn de fysiske skadene. Jeg tror det kommer av at man er uforberedt på at forandringene av psykisk art kan være så markante som de ofte er.

- Hvilke endringer er vanligst?

- Mange rammes av depresjoner. De er nedstemte og bærer preg av fortvilelse over det fysiske handikap slaget har forårsaket. Apati, interesseløshet og manglende lyst og vilje til å delta i gjennopptrenings-opplegg er andre reaksjoner som kan prege en slagrammet.

- Jeg har hørt at slagpasienter plutselig kan begynne å le eller gråte - tilsynelatende helt umotivert...

- Noen gjør det. Grunnen er nedsatt kontroll over følelsesmessige reaksjoner. Hvis pårørende ikke vet at dette kan være en følge av et slag, blir de nok svært overrasket når den syke reagerer på denne måten. I det hele tatt bør den slagrammedes familie og venner få skikkelig informasjon om mentale forandringer som kan være følger av slag. Når de pårørende er forberedt, blir det lettere å forstå og takle slike forandringer hvis de skulle vise seg. Noen pasienter blir f.eks. svært så spøkefulle og optimistiske – gjerne langt over grensen for det realistiske. De ser ikke de praktiske problemene som gjerne følger av slaget og spøker dem vekk og snakker som om alt dreier seg om de reneste bagateller. Da er det viktig ikke å jatte med, men heller prøve å hjelpe pasienten til å innse problemene og bli motivert til å gjøre noe med dem. Dette må skje i et samarbeid mellom helsepersonell og de pårørende.

La meg nevne noen andre psykiske reaksjoner som kan prege en slagrammet. En som var kjapp, sikker og aktiv, kan bli usikker, selvkritisk og treg. Det er særlig når slaget rammer venstre hjernehalvdel slike reaksjoner kan oppstå. Rammes høyre halvdel, er risikoen størst for at pasienten blir uvøren, altfor kjapp og ukritisk. Lite gjennomtenkt – m.a.o.

Plutselige utbrudd av sinne er ikke uvanlig. Heller ikke en tendens til å gi omgivelsene skylden for vanskeligheter. Når afasipasienter ikke makter å kommunisere, blir noen av dem naturlig nok sinte og fortvilte.

Såkalt halvsidig uoppmerksomhet – "neglekt" på fagspråket – ser vi oftest hos pasienter som har hatt slag i høyre hjernehalvdel. Disse pasientene overser venstre kroppshalvdel og gjenstander som befinner seg på venstre side av dem. I praksis kan dette arte seg ved at de glemmer å vaske venstre kroppshalvdel, de oppdager ikke maten som ligger på venstre side av tallerkenen og spiser den ikke før noen har dreidd tallerkenen slik at maten befinner seg på høyre side. De støter gjerne bort i hindringer på venstre side.

Andre får problemer med å orientere seg på andre måter. Noen mister tidsorienteringen. De greier ikke å fatte hvor lang tid f.eks. 1 time er og hva de før pleide å kunne utføre av forskjellige handlinger i løpet av denne tiden. Også evnen til å se hvordan gjenstander er plassert i forhold til hverandre kan forstyrres av et hjerneslag. Konsekvensen er eksempelvis at pasienten plasserer stolen altfor langt fra spisebordet. Noen pasienter får problemer med rekkefølgen av forskjellige gjøremål. De begynner f.eks. å kle på seg før de skal foreta kroppsvask. Eller de tar på seg yttertøy først. Dette kalles apraxi på fagspråket. Pasienter med apraxi kan også ha problemer med å bruke gjenstander som kniv, gaffel, ostehøvel eller tannbørste. Også konsentrasjonsevne og hukommelse kan bli kraftig redusert av et slag.

- Men alle slagpasienter får ikke alle disse forstyrrelsene...

- Nei. Noen er heldige og får bare noen ganske få. Andre er mer uheldige og får mange av disse plagene. Det hele kommer an på hvor i hjernen slaget rammer og hvor stor del som rammes.

- Kan hjerneslag forebygges, overlege Østen?

- Siden hjerneslag er en blodåresykdom, vil de samme risikofaktorer som er knyttet til hjerte- og karsykdommer gi økt risiko for hjerneslag. Risikofaktorene er høyt blodtrykk, røyking, økt fettinnhold i blodet (kolesterol), alkoholforbruk ut over det moderate, sukkersyke, stress, fysisk passivitet. P-pillebruk er også en risikofaktor – særlig når kvinnen også røyker mye eller er belemret med andre av de nevnte risikofaktorene.

- Er noen av risikofaktorene "farligere" enn andre?

- Høyt blodtrykk er en dominerende risikofaktor i hjerneslag-sammenheng. Sigarettrøykende P-pillebrukere har forhøyet risiko – særlig de som er over 35 år. Sammenligningsgrunnlaget er da jevnaldrende kvinner som ikke har disse risikofaktorene. La meg også nevne at det foreligger arvelig disposisjon når det gjelder hjerte- og karsykdommer. Det betyr at disse sykdommene oppstår hyppigere i noen familier enn i andre. Legg også merke til at risikoen øker betydelig med antall risikofaktorer en er belemret med. Så vil du forebygge så effektivt som mulig, bør du etter beste evne sørge for å få et best mulig forhold til de faktorene du kan påvirke via den måten du lever på...

- Et spørsmål til slutt, dr. Østen – jeg har hørt at narkotikamisbruk også er en risikofaktor når det gjelder hjerneslag...

- I den senere tid er det foretatt flere studier som viser at bruk av heroin, kokain og amfetamin øker risikoen for slag i hjernen.

Oppdatert: 2003

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook