Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hjernerystelse - når må lege kontaktes?

- Vanligvis vil en enkeltstående hjernerystelse ikke gi varig skade, men det er viktig å være oppmerksom på farlige komplikasjoner som kan oppstå i kjølvannet av en hjernerystelse, sier overlege Hans Kristian Nordby.

- Man bør altså ikke ta for lett på det man tror er en hjernerystelse?

- Nei, det er all grunn til aktsomhet. Det er nødvendig å være observant på kroppens signaler i timene og de første døgnene etter hjernerystelsen. Dersom tilstanden forverrer seg, er det all grunn til å ta kontakt med lege.

- Hva er en hjernerystelse?

- Som navnet sier, utløses tilstanden ved en rystelse av hodet. Dette kan skje direkte ved et slag mot selve hodeskallen, for eksempel ved at man støter hodet mot noe eller blir slått.

- Hva er hovedårsaken til det store antall hjernerystelser?

- Omtrent halvparten av alle hjernerystelser skriver seg fra trafikkulykker. De øvrige tilfellene er fordelt på fritids- og sportsulykker, ulykker i hjemmet og vold.

Symptomer

- Hva er symptomer ved hjernerystelse?

- Noen blir bevisstløse. Andre har bare hukommelsestap etter at de har slått hodet. Varighet av bevissthetstapet er et uttrykk for hvor alvorlig hjerneskaden kan være. I ukompliserte tilfeller varer bevisstløsheten i hvert fall ikke mer enn ti minutter, men som oftest mye kortere. Dersom man er bevisstløs mer enn ti minutter, dreier det seg om mer enn en hjernerystelse. Da kan selve hjernevevet være mer skadet. Kontakt med lege og sykehusinnleggelse er i slike tilfeller helt nødvendig.

- Hvor vanlig er det at en som har vært utsatt for hjernerystelse, trenger fagmedisinsk behandling?

- De umiddelbare symptomer er hodepine, tretthet, kvalme, svimmelhet og eventuelt oppkast. Dessuten kan det oppstå allmenn utilpasshet og forvirring. Dersom plagene ikke gir seg i løpet av to-tre timer, bør man kontakte lege eller sykehus for å få en sjekk. De fleste tilfeller av hjernerystelse krever bare kortvarig sykehusinnleggelse, men mange blir liggende over natten til undersøkelse og observasjon. Og husk – har man vært bevisstløs i mer enn ti minutter, skal lege alltid kontaktes.

Overlege Hans Kristian Nordby peker på at man ved hjelp av moderne medisinsk utstyr raskt kan konstatere om det inne i hodeskallen finnes blodutredelsen. I så fall er det ikke sikkert at hjernerystelsen er så ubetydelig likevel. Men det kan også dreie seg om bittesmå blødninger som bare gir lite plage i en begrenset periode.

- Hva bør man selv gjøre når man har vært rammet av hjernerystelse?

- Det er god grunn til å holde seg i ro. Man bør ta tiden til hjelp. Dessuten vil jeg advare mot at man blir liggende alene etter en hjernerystelse. Natten etter rystelsen bør pasienten vekkes minst to-tre ganger. På den måten kan man forsikre seg om at vedkommende ikke sover seg inn i bevisstløs tilstand. Dessuten må man etter en hjernerystelse være forsiktig med smertestillende midler. Det er i slike situasjoner nødvendig å holde seg unna for eksempel globoid og dispril, fordi dette er smertestillende midler som påvirker blodets evne til å størkne. På den måten kan komplikasjoner utvikle seg.

I en del tilfeller vil det vise seg at pasienten ikke kan huske hva som skjedde like før skaden. Det kan derfor være viktig å snakke med eventuelle vitner til ulykken, slik at hendelsesforløpet blir klart. I enkelte tilfeller vil det i ettertid vise seg at et fall som tilsynelatende utløste en hjernerystelse, har andre årsaker, som for eksempel epilepsi, hjerneblødning, overdosering med insulin ved sukkersyke e.l.

Hva lags førstehjelp?

- Hva slags førstehjelp kan folk flest yte dersom de blir vitne til at et menneske rammes av hjernerystelse?

- På skadeplassen bør man sikre at pasienten har frie luftveier, som er en forutsetning for å kunne puste. Bevisstløse pasienter kan kveles i sitt eget oppkast eller av blod som renner ned i luftveiene fra skade i nese eller munnhule. Et gunstig leie for en bevisstløs pasient er såkalt sideleie. Det innebærer at den underste armen legges på ryggsiden, og det underste benet bøyes i rett vinkel i hofte og kne. Det er viktig å rense munnhulen for gebiss, løse tenner eller oppkast. Hvis den skadde ikke puster selv, må det gis kunstig åndedrett.

Hvilke grupper av befolkningen er mest utsatt for å få hjernerystelse?

- De som beveger seg i trafikken. Yngre mennesker er overrepresentert blant dem som her hatt hjernerystelse. Det har naturligvis sammenheng med at folk i denne aldersgruppen er mest aktive, mest dristige og oftest utprøvende – uten at de bestandig er så veldig forsiktige.

- Er idrettsfolk spesielt i faresonen?

- Det er ingen grunn til å legge skjul på at det forekommer en del hjernerystelser innen idretten. Verst er det utvilsomt innen boksing. Det er grunn til å være kritisk til en idrett som dreier seg om å slå andre folk i hodet. Nest etter boksing er nok fotball verst.

Hjernerystelse og rus

- Er russkadde og mennesker med tilknytning til voldsmiljøer ofte rammet av hjernerystelse?

- Hjernerystelse er utvilsomt mer hyppig i miljøer preget av rus og vold. I Oslo er ca. en av ti pasienter som kommer til sykehus med rystelse, rammet av vold. Her har vi registrert en klar økning de siste år. Når det gjelder rusmisbrukere som rammes, kan det være ekstra stor fare for komplikasjoner. Rus-sløvede mennesker som skader hodet, kan lettere sove seg inn i komplikasjoner, fremholder overlege Hans Kristian Nordby.

Umiddelbare symptomer etter hjernerystelse:

Hodepine, tretthet, svimmelhet, kvalme, oppkast, flimring for øynene, allmenn utilpasshet og forvirring. Noen har bare ett symptom, andre har alle.

Vanlige lengrevarende symptomer etter hjernerystelse:

Hodepine, hukommelses- og konsentrasjonsproblemer, tretthet, svimmelhet, irritabilitet, nervøsitet og humørsvingninger. Et eller flere av disse symptomer kan være til stede opptil måneder etter hjernerystelsen.

Symptomer som bør føre til omgående kontakt med lege:

Plutselig eller sterk forverring av de omtalte umiddelbare eller lengrevarende symptomer. Krampeanfall eller bevisstløshet. Tiltagende sløvhet eller endret adferd. Forandringer i størrelsen på pupillene. Bevisstløshet mer enn 10 minutter umiddelbart etter rystelsen.

Intervjuer: Jan Arild Holbek

Publisert: 1996

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook