Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hjernebetennelse og hjernehinnebetennelse

Professor dr. med. Haakon Sjursen intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Selv om navnene er like, er hjernebetennelse (encefalitt) og hjernehinnebetennelse (meningitt) to ulike sykdommer med forskjellig alvorlighetsgrad og ulikt sykdomsforløp. Hjernebetennelse er vanligere og mildere enn de fleste tror, mens den farlige epidemien av hjernehinnebetennelse - som tidligere rammet barn og unge - nesten er utryddet i vårt land. En effektiv vaksine kan ha bidratt til dette.

- Forskjellen mellom hjernebetennelse og hjernehinnebetennelse er, som navnet sier, at den første sykdommen rammer selve hjernen, den andre angriper hjernehinnene. Den første er vanligvis fremkalt av virus og er mye mindre farlig enn den andre som skyldes bakterier, sier professor dr. med. Haakon Sjursen, overlege ved Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus.

- Er sykdomstegnene også forskjellige?

- De fleste symptomene er felles, men de er alvorligere og utvikler seg vanligvis raskere ved hjernehinnebetennelse – oftest fra en dag til en annen. I begge tilfeller kan man få feber og hodepine, dertil lysskyhet, nedsatt bevissthet, utslett og kramper. En viktig forskjell er at personer med hjernehinnebetennelse får nakkestivhet fordi hjernehinnene er betente og stramme. Nakkestivhet er ikke typisk ved hjernebetennelse.

Tre bakterier

Når det gjelder hjernehinnebetennelse, er det tre bakterier som har dominert: meningokokker, hemophilus og pneumokokker. Pneumokokker som nå er vanligst, er bakterier vi vanligvis er omgitt av, utsatt for eller som vi har i kroppen, for eksempel er de ofte årsak til ørebetennelse. De to andre bakteriene er etter hvert blitt sjeldne.

- Hvordan kommer bakteriene seg inn i hjernen?

- Det skjer sannsynligvis ved at de passerer slimhinnene i halsen og føres med blodet til hjernen eller hjernehinnene. Når det gjelder hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokker, var dette en sykdom som rammet fleste barn og unge. I Norge hadde vi en stor meningokokkepidemi på 1970 – 80 og 90-tallet med over 400 tilfeller per år mens epidemien var på topp. Vaksinasjon av alle landets 8-klassinger kan ha bidratt til at epidemien nå er nærmest over. Hjernehinnebetennelse forårsaket av hemophilus var det barn under fem år som fikk. Nå inngår hemophilusvaksine rutinemessig i barnevaksinasjon, derfor er det praktisk talt ingen barn som får en slik infeksjon lenger. Men den kan forekomme blant uvaksinerte eldre, som har andre sykdommer. Men hjernehinnebetennelse forårsaket av pneumokokker er ikke uvanlig, årlig har vi 200 – 300 tilfeller her i landet. Bakteriene kan slå til i alle aldre, men vi ser sykdommen helst hos eldre som får den som komplikasjon til lunge- eller ørebetennelse, eller til blodforgiftning.

– Hvor farlig er hjernehinnebetennelse?

- En hjernehinnebetennelse forårsaket av bakterier er alltid farlig. Ved pneumokokkinfeksjon har dødeligheten i alle år ligget på 20 – 25 prosent, selv om pasientene får behandling med antibiotika. Mange får nemlig spredning til hjernen i form av abscesser (pussansamlinger) og dør av det.

Fire virusgrupper

Vanligvis er en hjernebetennelse mer godartet enn hjernehinnebetennelse.
Virusene som kan gi hjernebetennelse kan deles i fire grupper.
Den første er de ”snille” tarmvirusene. Disse kan smitte via blod fra tarm, og gir vanligvis en uproblematisk og godartet hjernebetennelse som varer i 4 – 7 dager.

Den andre gruppen skyldes virus som gir barnesykdommene kusma, vannkopper, meslinger og røde hunder. Her kan hjernebetennelse opptre som en komplikasjon, men er nå veldig sjelden fordi de fleste barn er vaksinerte. I tillegg er hjernebetennelse ikke uvanlig ved influensa, kyssesyke og helvetesild. Disse infeksjonene kan være både ”snille” og mer alvorlige. Ofte vet man ikke at hodepinen man vanligvis har ved influensa kan skyldes en lett hjernebetennelse.

Gruppe tre er munnsårviruset som kan ramme hjernens tinninglapper. Sykdommen kommer oftest uavhengig av munnsårutbrudd. Feber og kramper er vanlige symptom, lukthallusinasjoner kan også forekomme. Dette kan gi en alvorlig form for hjernebetennelse, ubehandlet er dødeligheten 50 – 70 prosent. Heldigvis finnes en effektiv medisin mot nettopp dette farlige viruset.

Den fjerde gruppen er arbo-virusene som smitter via insektbitt, og som kan gi for eksempel Denguefeber, som ses bare hos personer som kommer fra tropiske strøk.

Et eget sykdomsbilde er borreliainfeksjon som smitter via flåttbitt. Bakterien gir vanligvis kun et hudutslett, men noen ganger kan den gi både hjernebetennelse og hjernehinnebetennelse – eller en kombinasjon av de to (meningoencefalitt).

Vaksinene som beskytter

- Hvordan kan man beskytte seg mot hjernebetennelse og hjernehinnebetennelse?

- Mot de fleste virus har vi vaksine, men vaksine mot munnsårviruset er foreløpig ikke tilgjengelig i vårt land. I tilegg har vi vaksiner mot de bakteriene som gir hjernehinnebetennelser. I dag vaksineres som sagt alle barn mot hemophilus, og hjernehinnebetennelse som skyldes meningokokker regnes nærmest som utryddet.

Vaksine mot pneumokokker inngår ikke i vanlig barnevaksinasjonsprogram, men anbefales alle eldre (over 65 år), samt personer med hjerte- og lungesykdommer.

Behandling

- Hvordan skiller legen mellom hjernebetennelse og hjernehinnebetennelse?

- Det kan bare gjøres med en prøve fra ryggmargsvæsken, og en slik prøve må tas på sykehus. Prøven vil vise om sykdommen skyldes virus (hjernebetennelse) eller bakterier (hjernehinnebetennelse).

Hjernebetennelse går vanligvis over av seg selv. Men hvis den skyldes det farlige munnsårviruset, finnes det medisiner som tar knekken på viruset. Hjernehinnebetennelse behandles med antibiotika.

Søk-lege-signaler

  • Plutselig høy feber, kvalme, hudblødninger (utslett) og hodepine. Særlig ved samtidig nakkestivhet kan dette tyde på hjernehinnebetennelse.
  • Lysskyhet, utslett og hallusinasjoner kan tyde på hjernebetennelse.
  • Alvorlige symptomer som sterk hodepine, kramper, nedsatt bevissthet og bevisstløshet kan være symptomer både ved hjernebetennelse og hjernehinnebetennelse.

Søk lege øyeblikkelig!

 

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 30.04.04

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook