Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Helsebringende humor

Forfatter og psykolog Görel Kristina Näslund ved Karolinske sjukhuset i Stockholm intervjuet av Gudrun Vinsrygg.

- Humor, latter og glede kan forebygge stress, minske smerteopplevelse, redusere spenninger – og dermed bidra til bedre helse, sier Görel Kristina Näslund, svensk forfatter og psykolog som har utgitt en morsom og tankevekkende bok om humor og helse som på norsk har fått tittelen Den gode latteren.

Glede i hjertet gir god helse, kan vi lese i Ordspråkene 17:22. På 1200-tallet anbefalte en fransk kirurg at pasientene etter operasjonen fikk besøk av oppmuntrende venner som sørget for å underholde rekonvalesenten med morsomme historier. Vakker musikk fra strengeinstrument ble også anbefalt. På 1500-tallet foreskrev en engelsk lege latter som den beste medisin mot nedstemthet og forkjølelse. Visse indianerstammer hadde egne legeklovner for å more de syke.

I dag finnes det ”gledesrom” ved en del amerikanske sykehus, og her forsøker man å utnytte latterens helbredende virkning. Andre sykehus har humorvogner med morsomme filmer, bøker og spill som rulles inn til sengeliggende pasienter. På noen sykehus har man satset på varme, myke og medfølende legeklovner som opptrer for barn. De kan til og med synge en serenade for en sliten lege eller en komisk duett for en stresset sykepleier for å motvirke utbrenthet.

Helsekost for sjelen

- Hva er det som skjer når vi ler?

- En god latter setter i gang en rekke positive reaksjoner i kroppen. Latteren utløser visse ”aktivitetshormoner” som stimulerer både hjertet, lungene og blodomløpet og påvirker sannsynligvis hjernens ”gladstoffer” som har en smertestillende virkning. Latter gir også god massasje til indre organ som mellomgulvet, hjertet og lungene. Når vi ler, spenner vi mange muskelgrupper som etterpå slappes av. Blodtrykket synker til under normalt nivå – og kropp og sinn hviler ut. Du har sikkert hørt at ”det gjelder å holde hodet kaldt”, for blir hjernen fire til fem grader varmere enn normalt, tenker vi ikke så klart. Noen forskere har funnet ut at latter virker som et kjølesystem for hjernen. Og ikke bare latter - bruker vi ansiktsmusklene til å se glade ut, øker blodstrømmen til hjernen, dermed synker temperaturen og vi tenker bedre. En av verdens fremste latterforskere, William Fry, professor ved Stanford University i California, anbefaler latter og humor som viktige midler for å forebygge bl.a. hjertesykdommer, kreft og depresjon. Og det finnes mye som taler for at gode følelser styrker immunforsvaret og forebygger tidlig død. Latter er simpelthen helsekost for sjelen, fastslår Görel Kristian Näslund, som mener stress er en av våre største livsstilsykdommer. - Metoder som minsker stress og muskelspenninger virker smertedempende. Det har vært gjort flere undersøkelser som viser at forsøkspersoner har høyere smerteterskel både etter avspenningsøvelser og etter en god latter. Avspenningsøvelser er noe man må lære og øve seg på, en god latter er derimot så naturlig at alle kan le uten forutgående trening. Men latter behøver ikke en gang å være naturlig. I flere land finnes det nå latterklubber der folk lærer å le uten å bruke vitser eller ablegøyer, og den positive helseffekten er like god enten latteren er naturlig eller ”kunstig” – kroppen merker ingen forskjell.

- Hvor mye må vi le for å holde oss friske?

- Her kan jeg ikke angi en bestemt mengde, vi bør helt enkelt bestrebe oss på å le så mye som mulig.

Humor må utvikles

Ordet humor kommer fra latin og betyr saft eller væske. I antikken mente man at menneskets helse ble bestemt av de fire kardinalvæskene (humores) blod, slim, gul galle og svart galle. De som var så uheldige å få ubalanse i kroppsvæskene, ble kalt humorister – man lo av dem. Senere ble betegnelsen humorist brukt om personer som var flinke å fortelle vitser eller som oppførte seg på en komisk måte.

- Det ser ikke ut til at alle mennesker har humor, er det en egenskap som kan utvikles?

- Absolutt. Og da bør man kanskje begynne med å le av seg selv slik alle store humorister gjør. De lager et bilde av seg selv som et litt mislykket individ, og får oss til å le av lettelse over at det finnes flere mislykkede individer i verden enn vi. Ellers er det viktig å ta humorbrillene på; vær på utkikk etter de morsomme tingene.

Øk gleden i livet ditt

- Hva er livets viktigste gleder?

- Heldigvis kan vi finne gledekilder på mange områder i livet.

Kjærlighetsgleden er kanskje den viktigste, og kjærlighet inkluderer så mye; nærhet og seksualitet, noen å prate med, familie og gode venner, kjæledyr… ja, alle vi kan gi og motta kjærlighet fra. Å være sosial og omgjengelig og ta vare på kjærlighetsgleden er derfor svært viktig.

Arbeidsglede er kanskje den nest viktigste gleden vår; for de fleste fyller arbeidstiden to tredjedeler av dagen. Sunn fornuft tilsier at den som har det gøy på jobben, arbeider bedre. Og det er i spente situasjoner at behovet for humor er aller størst, fordi latter kan lette trykket og bryte opp en dyster stemning. En sjef som våger å spøke, og som viser at humor på arbeidsplassen er kjærkomment, betyr mye for arbeidsplassens stemning. Det finnes mye du selv kan gjøre hvis arbeidsplassen din trenger en humorinnsprøyting.

Som nummer tre av livets gledeskilder kommer leken. Mennesket er kanskje den mest lekne skapningen, og vi bør aldri bli så innskrumpet i sjelen at vi slutter å leke. Lek er sterk innlevelse og frihet fra alle tanker på resultater, og gir oss nødvendige ”friminutter” i hverdagens skoletimer.

Mosjon frigjør kroppens egne gladstoffer og regelmessig mosjon virker både oppkvikkende, angstdempende og muskelavslappende. Derfor er mosjonsglede en av våre store gleder. Dans, sang og musikkglede har også spilt en viktig rolle som kilde til glede og rekreasjon i menneskenes historie. I det gamle Egypt var tegnet for sang og musikk det samme som for velbefinnende. Titteglede vil jeg også nevne; å se på noe vakkert gir en stille, velgjørende glede. Det finnes i det hele tatt så mye å fylle gledens beger med hver dag, kanskje bør du tenke gjennom hva som har gitt deg glede før du sovner om kvelden?

Publisert: 08.07.2002

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook